#tweet4tweet

Om Brille er underholdningsavdelingen i NRK sitt nye flaggskip, så er Tweet4tweet den nye oppblåsbare badebåten. Å kritisere denne gjengen mer, blir nesten som å sparke etter den dummeste hvalpen i kullet, når den logrer, tisser på seg og snubler i dørkarmen.

Brille kan skøye med neseblod, sæd og jødevitser, mens Harald Eia kanaliserer sin indre sosiolog og gir norske frisører mareritt. Tweet-gjengen må i bestefall prøve å tirre på seg noen muslimske ekstremister. (Det fungerte ikke, alle 7 var opptatt med å planlegge demo foran Stortinget.) Studioet deres ser ut som det har rømt fra Halv-7, og lyssettingen er mer lysekrone enn rampelys.

Det var selvsagt litt overraskende at Jenny retweetet den syrlige kommentaren min, men de hadde de gøy med mange av de mer eller mindre saklige tilbakemeldingene de fikk etter premieren.

Jeg skal heller være litt positiv. For det første er konseptet slett ikke dumt. Det er mange rare historier som starter i sosiale medier og egentlig har kjørt løpet ut innen de havner i vanlige mediekanaler.

Ryggbrudd, pullover og AJPW

Det er merkbart at det nærmer seg Royal Rumble, storylinene nærmere seg fullføring, og det gir meg anledning til å leke litt med formatet igjen. På søndag braker det løs, i St.Louis, Randy Ortons hjemby, med det 25. Royal Rumble-showet. Kun Wrestlemania har eksistert lenger. Og det er en helt egen affære, der midcardere kan få visst frem syke spots, og alle involverte har en finfin payday.

Hva er Royal Rumble
En 30 manns battle royal, 2 mann begynner i ringen, og med jevne mellomrom kommer det inn en ny deltager, opp til ett gitt antall. Man elimineres ved å kastes over topprept og begge føtter treffer bakken. Når alle deltagerne er kommet inn, er vinneren den siste som står igjen i ringen. Vanligvis er tidperioden mellom hver deltager to eller halvannet minutt, og 30 deltagere. I fjor testet de med 40, og tidligere har de prøvd ett minutt mellom deltagerene. Ingen av forsøkene falt spesielt heldig ut.

Stone Cold Steve Austin har rekorden med 3 seire. Den som har eliminert flest i løpet av en enkel Royal Rumble, er Kane med 11. To kvinner har deltatt: Chyna og Beth Phoenix, begge eliminerte noen andre før de selv ble kastet ut. Drew Carey deltok ett år, og eliminerte seg selv når Kane var neste deltager. Rekorden for lengst deltagelse i en kamp var Rey Mysterio som holdt ut i 62minutter og 12 sekunder når han vant i 2006 etter å ha kommet inn som nummer to. Kortest deltagelse hadde Santino Marella som ble eliminert etter 1 sekund i 2009. Og hva får vinneren? En kamp mot en fritt valgt mester på Wrestlemania! (Der over halvparten av Royal Rumble-vinnerene har gått bort og vunnet tittelkampen.

Supre tenåringer

Tenåring betegner alderstrinnene som slutter med «-ten» altså fra tretten til nitten. Robin debuterte i Detective Comics #38 (April 1940). Snakk om lang ungdomstid!

600 poeng, Modern Age, ingen papp å tenke på, bare barnemat ikke sant?

Vel, nesten, det er nemlig kommet så mange sterke sett som fortsatt er gyldige i Modern Age. Og siden jeg kanskje måtte dra på jobb før finalen, bestemte jeg meg for å ikke min-max’e mer enn nødvendig.

Jeg brukte mine to grunnregler når jeg har frie tøyler til å bygge lag fra skratch: Temalag + Ubrukte LE’er. I tillegg hadde jeg lyst til å bruke noen brikker fra de eldre settene.

Keywordet Teen-titans har mange bra brikker som jeg sjelden har brukt, så dermed var lista lagt. Jeg trengte minst 4 brikker på laget for å få bonus. (Teen-titans er et non-generic-keyword.) Men samtidige er min erfarng at å kunne for få fullt utbytte av de 6 actionene man har, er det å legge seg på ca 1 figur pr 100 poeng en fin tommelfingerregel.

Ungdomsklubben på utflukt

“Supre tenåringer”

• AN026 Superboy – 153 poeng
• AN103 Troia – 149 poeng
• AA009 Kid Devil – 55 poeng
• AA034 Robin – 66 poeng
• AA021 Miss Martian – 76 poeng
• SM010R Super Girl – 100 poeng
• Total: 599 poeng

Lysdioder, discokuler, tennissokker og dårlig kjærestemateriale

Det har vært en begivenhetsrik uke, og til en avveksling var kvalitetsforskjellen mellom RAW og Smackdown påfallende, i favør av “de røde”.

Denne gangen ser jeg på de store storylinene, litt uavhengig av hvilket “brand” de har utspilt seg på.
Så følg linken, og se om du er enig i mine vurderinger og spådommer. Husk å stemme på ukas avstemning, og som alltid er jeg åpen for kommentarer.

Let’s get this show on the road:

Muskler, mote og mannsjåvinisme(?)

Bildet som startet hele bruduljen. (Bilde:VG)

Marit Bjørgens imponerende overarmer vakte en viss oppmerksomhet på årets idrettsgalla, og hun har nå sagt at hun nok vil velge antrekk med litt mer omhu neste gang. Moteekspertisen i VG anbefaller at hun får hjelp av en stylist, og sikkert som banken (et ordspråk som vel tiden har løpt fra) kommer feministmafiaen på banen og mener det er urettferdig at en jente ikke kan ha overarmerne til Conan uten at det blir gjort et nummer av. Mye det samme skjedde med svenskenes skiyndling Charlotte Kalla på den svenske idrottsgallaen i går, selv om hun ikke er fullt så massivt bygget som Bjørgen.

Gammagrønn av misunnelse

Jennifer Walters: Stjerneadvokat, doktorkusine og superheltinne med et avslappet forhold til den 4. veggen. (Bilde:Marvel)

Etter et langt juleavbrekk var det tid for turnering på Outland igjen. Og med et rykende fersk sett ute var det tid for 300 poeng sealed! Det nye settet er sentrert rundt Hulk, så det er tett i tett av grønne bricks, og veldig langt mellom taxiene. I tillegg var det for å blæste den nye event-kalenderen på heroclix.com ekstra oppmøtepremie for alle preregistrerte spillere. Så jeg startet med andre ord allerede med Globe of Ultimate Knowledge – 10 poeng og lotrH007 Eagle – 15 poeng.

Jeg kan virkelig ikke klage på pullet. For første gang klarte jeg å dra en chase! Fordelingen er som med DC75 settets WHite Lanterns, men denne gangen er det passende nok Hulked-out Heroes som utgjør chasene. Når jeg i tillegg fikk meg en Super-rare: Red King. Men han var for dyr for en 300 poengsturnering og jeg ville virkelig teste Wolverage. Med både Banner og Hulk var det for firstende å stase på Alter Ego-effekten, og Jennifer Walters fyllte opp laget, 280 poeng er ikke for ille underbygging.

Mokkamenn og bondetamper

Mokkamenn smaker neppe så godt, mokkabønner derimot! (Bilde: Nidar)

Til alt hell for pressen så klarte vokalisten i Plumbo å tråkke solid i salaten under gårsdagens direktesende Spellemannspris. I et anfall av lite gjennomtenkt showmanship smalt han til og dro en flau vits om prisutdelerene Madcon. Madcon ble fly forbanna, NRK varslet “Krisemøte” i forbindelse med PLumbos planlagte deltagelse i Melodi Grand Prix, og vokalisten i Kaizers tømte likegodt en pils i hode på den skyldige skrønemakeren på direktesending.

Heldigvis er det ikke alle som har dusja i bensin, noen er mindre lettantennelige enn andre. Dagen derpå unnskylder selvsagt alle seg, selv om Plumbo selv fikk noen timers forsprang, og la seg langflate med en gang.

Men altså, er ikke dette kroneksempelet på storm i et eggeglass i lille provinsielle Norge? Det var tross alt litt mer schwung over utpipingen av Michael Moore på Oscarprisutdelingen der han klaga på George W. Bush. Her klarer vi fyre oss opp på en vits som er hakket over “hehe, dere er negre dere!”. Selvsagt er det barnslig å lage et poeng av hudfarge, men det var vel lite i avleveringen av kommentaren som skulle tilsi at den var ondsinnet ment?

En ting er at Madcon virker i overkant selvhøytidelige og snurte. Ærlig talt, det å kalle noen “et fittehøl” er dårlig stemning det og, uansett hvor sur du er. (Er det forresten bedre å slenge om seg med kjønnsdiskriminerende skjellsord, enn vitser basert på utseende egentlig?) Og hva pokker hadde egentlig gitaristen i Kaizers med dette å gjøre? Ølkasting er godt under nivået man bør legge seg på om man ønsker å oppfattes som noe i nærheten av voksen og gjennomtenkt.

Det er kanskje positivt at vi lever i et så kjedelig og stabilt samfunn at en flåsete slengkommentar i seiersrus klarer avstedkomme så mange nettavissaker, twittermeldinger og synsing. Selv ikke Vebjørn Rodals klassiske “Å æ snudd mæ og der kom det en svarting” når han mistet sølvet på oppløpet på 800 meter i OL i 2000 til Wilson Kipketer, klarte å dra i gang folk like kraftig.

Dessuten er det vel verd å minne om Ricky Gervaises bevingede ord: Some ask me if there is anything you can’t joke about, and I answer “No, there is nothing you can’t joke about, it all depend on where the humor come from.” And whenever somebody say “you stepped over the line” my first though is “but who drew that line in the first place?”

Telenor, TV2 og Trøndere på nachspiel

Jeg regner med at de fleste har fått med seg ukas store politiske snakkis. Har Giske presset Telenor for å forhindre et salg av TV2 til danske Egmont?

For å ta det først, som Handels- og Næringsminister er Giske eier til en anseelig andel av Telenor, og han har store muligheter til å påvirke sammensetningen av bedriftsstyret i den multinasjonale telekom-giganten. Med andre ord, om han har truet Telenor har han et ris bak speilet. Det er heller ikke vanskelig å se for seg at sterke krefter på venstresiden i AP, der Giske hører til, ser med ublide øyne på at TV2 havner på utenlandske hender.

Samtidig er det ikke akkurat i tråd med de etablerte rettningslinjene for statlig eierskap å blande seg så direkte i en økonomisk disposisjon. (Jeg ser heller ikke nødvendigvis verdien i å beholde støysenderene fra Bergen på norske hender, men det er en annen sak.)

Jeg har på sett og vis vært litt i samme posisjon som Giske, da jeg var leder for Velferdtinget i Trondheim, var jeg samtidig leder for den største valgforsamlingen til Konsernstyret i Studentsamskipnaden i Trondheim. (Velferdstinget velger 4 av 8 styrerepresentanter, 1 av disse er alltid styrelder med dobbeltstemme.) Med andre ord, om styret gjorde noe som var stikk i strid med ønskene til Velferdstinget, kunne man rasle med mistillitssabelen. (Gjenvalg var ikke like stort tema, de færreste studenter har overskudd til mer enn en 2 års periode i et slikt konsernstyre.) I praksis var det selvsagt svært sjelden man faktisk kastet noen. Forskjellen på meg og Giske var at jeg ikke dro på nachspiel og skravlet for mye.

Men er det så galt av en eier å mene at en styreleder som gjør noe eieren ikke ønsker, neppe kan forvente seg gjenvalg? Selvfølegelig ikke. Selv ikke når Telenor tydelig tar alt som faller av kommentarer på et fuktig nachspiel midt på natta som offisielle meninger. At Telenor ikke klarer å skille personen Trond Giske med promille, fra Hr Handels- og Næringsminsteren, tyder på dårlig håndverk i kommunikasjonsavdelingen til Telenor. Noe politikere kanskje må ta hensyn til innimellom, men de er tross alt bare mennesker de og.

Problemet er slik jeg ser det ikke om Giske, offisielt eller uoffisielt har minnet Telenor på at de har pent å danse etter hans pipe. Problemet er om han har sendt slike signaler uten å ha ryggdekning for det i regjeringen.

Funkasaurus Clay, Emo-Chris og Sith-Kane

WRestlingesn vidunderlige verden spinner videre, og etter alle solemerker har skribentene til RAW startet nyåret med ekstra mye LSD i morgenkaffen. Det er dermed ingen tid spille, la oss sette tennene i RAW fra 9. januar 2012.

Blod, fedre og leprechauns

Jeg ba om tilbakemelding på formatet jeg bruker på disse artiklene, og ikke alle er fan av yay/nay løsningen. Dem om det, dette er ikke ment som en play-by-play-artikkel, selv når jeg “live”-blogger. Jeg kan heller bruke assosiasjonsleken neste gang, og se om jeg kommer på en bedre struktur, men intensjonen er å vurderer hva jeg syntes var bra og dårlig, og spinne videre på hva det kan bety fremover. (Og om jeg er riktig heldig, kunne briefe med litt eklektisk wrestling-trivia sånn en gang i blant.)

Nok om det, over til årets første Smackdown!