Som jeg har nevnt før: Noen filmer havner ufortjent i skyggen av større produksjoners tilnærmet uendelige markedsføringsbudsjett, og evne til å caste nordmenn i biroller.
Når det er sagt: Jeg skal villig innrømmet at trailerne til Valerian and the City of a Thousand Planets ikke gjorde filmen noen store tjenester. Det er vel å bra at de var de første trailerne i historien som fikk bruke en Beatles sang, og jeg er glad for filmer som klarer å unngå å avsløre for mye av plottet i trailerne. Men når filmen bygger på en relativt obskur fransk tegneserie fra 70-tallet, obskur i den ikke-frankofone del markedet i alle fall, så kan det være greit å få litt kjøtt på beina.
Men like ofte som jeg har blitt skuffet av en film med en strålende trailer, har jeg blitt gledelig overrasket av en med mer mediokre trailere. Det er Luc Besson. Det er fargesprakende Sci-Fi. Det må jo bli bra.
Alle hjerter gledes seg når det ble klart at en av fjorårets største positive film-overraskelser fikk grømt lys for en oppfølger. Jepp, Deadpool 2 slippes løs på et ikke like uforberedt publikum neste sommer. (Tentativ premieredato er 1. juni.)
En film som litt urettferdig har havnet i skyggen av sommerens Blockbustere hadde Norgespremier forrige helg: Atomic Blonde.
En av styrkene til Christopher Nolans kritikerroste film Dunkirk er i hvilken grad han valgte bort CGI til fordel for praktiske effekter og ekte, historiske fartøy og utstyr. Jeg nevnte noen eksempler da 
Dunkirk/Dunkerque er en småby på knappe 90.000 innbyggere helt i nordspissen av Frankrike. Christopher Nolan er en regissør kjent for sin ikke-lineære fremstilling. Bringer du de to sammen får du en av sommerens beste filmer. Jeg fikk anledning til å se Dunkirk siste dag i ferien.
Peter Parker er endelig hjemme i MCU der han hører hjemme. Spørsmålet er om Marvels tryllepulver kunne redde en karakter som rett nok er Marvels best kjente superhelt, men også har vært gjennom en reboot og 5 mer eller mindre håpløse filmer alt.