Viktigheten av å ha et sterkt hjerte – Alita: Battle Angel

Å lage om tegneserier til film er en risikosport. Særlig om det er snakk om live-action og ikke animasjon.

Men med James Cameron og Robert Rodriguez bak spakene synker risikoen litt. Manusansvarlig Cameron har lang erfaring med CGI-tunge filmer med The Abyss, Avatar og Titanic på rullebladet. Regissør Rodriguez på sin side har ingen problemer med å boltre seg med cheesy utgangspunkt noe filmer som From Dusk Till Dawn, Sin City og Planet Terror, er eksempler på. Her får begge bruk for styrkene sine.

Avengers Endgame

Så var det altså ikke «Annihilation» likevel…

«I’m not gonna fight your war. I’m gonna end it.»

Med stor fanfare slapp Marvel Studios (Marvel Stud10s?) den endelige traileren for filmen vi har ventet på i snart ti år:

…det ser ut som det kan være verd ventetiden.

«Hahaha, that was awesome!»

DC har med rette fått mye kjeft for hvor dårlig de har håndtert åpenbare gullkantede superhelt-produkter som Batman og Superman på film det siste tiåret.  Til gjengjeld traff godt med Wonder Woman, og i romjulen finner vi ut om de kan lage gull av gråstein.  Det er få superhelter som i like stor grad har blitt behandlet som en vits og parodi på seg selv som Arthur Curry a.k.a. Aquaman.

Men den endelige traileren for vinterens store superhelt ekstravaganza tyder på at DC og Warner Bros har tenkt «flip it, and reverse it».

Gudepartikkelen – eller hvordan du tvinger en tilfeldig Sci-Fi inn i en triologi med skohorn

Jeg hadde opprinnelig tenkt å se Miguel Littin’s Allende i dag. Filmen fra 2014 presentere de siste 7 timene før nederlaget i statskuppet mot den sosialistiske presidenten Salvador Allende, den 11. september 1973. Dessverre, eller skal jeg si heldigvis, er visst filmen tatt ut av biblioteket til Netflix.  Anmeldelser er nemlig ganske samstemt i at filmen skjemmes av dårlige spesialeffekter, og en meget omtrentlig omgang med historiske fakta.  Som at det spontant oppstår småbarn som kan dø i presidentens armer når de blir skutt av snikskyttere i presidentpalasset. Eller at de skriver om sluttscenen: Den historiske Allende skjøt seg jo i tinningen når det er klart at slaget er tapt og ingen vil komme han til unnsetning.

I stedet endte jeg opp med en annen film som har stått på den alt for lange «my list» i Netflix siden den ble sluppet i februar i år: The Cloverfield Paradox.

Russobrødrene troller igjen.

Det er vel knapt noen filmer i produksjon nå som har like mye buzz og spekulasjoner knyttet til seg som den hittil navnløse Avengers 4.

Russobrødrene vet å utnytte det, det er ikke en måned siden de postet denne hjernesmelteren på twitter:

Look hard… pic.twitter.com/NxI8RFh4f6

— Russo Brothers (@Russo_Brothers) September 19, 2018

Det første til endeløse diskusjoner om hva man egentlig skulle se etter.  Var det en detalj i bildet?  Kunne man se bokstaver i de diverse rekvisittene spredd i rommet.  Hva var betydningen av at det var i svart/hvitt?

Vel, nå har det gjort det igjen.

Våghalsen for tredje gang og dødelige maskiner

Så kom Pesta bankene på døra her også, og jeg har tilbragt dagen inntullet i pledd mens jeg har inntatt en stabil strøm av te med honning.  Men da kan jeg om ikke annet poste to trailere som jeg har bitt meg merke i de siste uka.