Jeg har sansen for tøysete pirateventyr. De fortjener kinolerretet å breie seg på, så jeg måtte nesten få med meg PotC: Salazar’s Revenge på kino, selv om det ikke akkurat hadde vært strålende omtaler fra kritikeren. (Ja, jeg synes den internasjonale tittelen: PotC: Dead Men Tell No Tales er mye tøffere, jeg også.)
Det var alt klart etter film nummer 4, PotC: On Stranger Tides som kom for… 6 år siden, at det begynner å bli lite drivstoff på tanken for franchisen. Likevel har det klart å klemme ut en siste film, som antagelig bør bli den siste. (Den er passende nok også den korteste av alle, der den klokker inn på 2 timer og 8 minutter.) Betyr det at denne filmen er en åpenbar bringebærkandidat? Ikke egentlig, la meg utdype… Les videre
I dag var offisiell norsk premieredato for Wonder Woman, og da måtte jeg selvsagt innfinne meg i en nærliggende kinosal. Skulle dette være den etterlengte filmen som får DCs filmunivers, DCEUsom de kaller det, tilbake på skinnene etter to stygge avsporinger og et tilfelle av store forsinkelser og buss-for-tog?
Påsken er kinotid. En brøkdel av befolkningen stryker til fjells i et forsøk på å tvinge enda litt mer vinter ut av moder natur. (Som om ikke merkuriale værguder alt lar seg friste til å slenge de siste restene av vinteren i hodet på værsyke og solhungrige mennesker i lavlandet.)