12 Parsecs, om du runder opp – Solo: A Star Wars Story


Solo: A Star Wars Story hadde verdenspremière på dagen 41 år etter Star Wars: A New Hope. Så jeg har bokstavelig talt vokst opp med Star Wars-universet.  Det var med skrekkblandet fryd jeg benket meg i kinosalen for å se om de klarte å holde «Star Wars følelsen» ved like når handlingen for første gang er relativt løsrevet fra rebeller og imperium.

Vet du hva? Det gikk helt utmerket! Les videre

Daimler Dingo Mk. II


Det går ikke så fort alltid.  Noen byggeprosjekt blir liggende i månedsvis fordi arbeidslivet krever sitt.  Men mai har heldigvis blitt rikelig utstyrt med røddager i år, så da har jeg rukket å ta igjen noe av det forsømte!

Først ute av byggesettene som har blitt ferdig er Tamiyas søte lille Daimler Dingo Mk. II Scout Car i skala 1:48.

Les videre

Forloren fugl i ørkenen


Det lønner seg(?) å være medlem av mange underlige Facebook-grupper. Da tenker jeg ikke på dritt som «Bilen i Oslo» eller «Vi som liker Donald Duck Trump».  Men grupper som handler om modellbygging.

Når det ikke går en kule varmt hver gang noen bringer på bane hva som er «riktig farge» på et eller annet, eller en nykommer undrer seg over hvorfor det er så populært å bygge modeller av tyske fly og stridsvogner*, så dukker det opp gamle arkivbilder eller interessante nyhetssaker. Gjerne sporet fra en eller annen enda mer obskur Facebookside, eller utenlandske medier.

(* For de som lurer: Nazi-Tyskland satte et enormt utvalg fantasifulle design i produksjon når de ble desperate, og de hadde mange fargerike kamuflasjemønstre.  En fin variasjon fra ensfarget amerikansk Olive Drab eller russisk 4BO-grønn)

Forleden dukket bildet over opp i en slik gruppe, opprinnelig postet av Facebookprofilen til Al Alameen Military Museum i Egypt.

Et kjapt reversert bildesøk avslørte flere bilder, og en artikkel fra 2012… Les videre

Domino Dancing – Deadpool 2


The Merc with the Mouth er tilbake, og denne gangen har han selskap! Det er nesten vanskelig å skulle skrive noe om Deadpool 2 uten å avsløre for mye.  Den første Deadpool-filmen var i bunn og grunn ganske kort. Litt brutalt sagt var det tre kule scener og ganske mye eksposisjon (og eksplosjon).

Nå som budsjettet er større så blir plottet mer utbrodert. Utrolig nok er det ganske mye av det som ikke ble berørt av de mange trailerne i forkant. Dessuten hjelper det at de åpenbart har hatt det veldig gøy med å legge inn villedende klipp, avledningsmanøvre og røde sild.

Les videre

Big Monkey Business – Rampage


Vanligvis skal man passe seg for filmer basert på dataspill.  Når spillet i tillegg er et TV-spill fra 1986 der genmanipulerte mennesker muterer til kjempestore monstre? Det høres ikke bra ut, men så putter du en rikelig dose Dwayne «The Rock» Johnson og Jeffrey Dean Morgan i blandingen, lager en bedårende CGI-gorilla og lar herlige Malin Akerman skru bitchfaktoren opp til 11 som tidenes skruppelløse hespetre.

Resultatet blir Rampage.

Filmen kom for en snau måned siden, men da rakk jeg ikke se den da.  Heldigvis gikk den fortsatt, så jeg lurte med meg en venninne og benyttet sjansen til å se den når var en helg fri for store premierer.

Les videre

Dagens trailer-tog


Siden vi har fått en smak av sommer i Trøndelag nå, og det attpåtil er fridag, så har dagen stort sett blitt tilbragt utendørs.

Noe kan kan gjøre når man trekker inn i skyggen er å spole gjennom diverse trailere på Youtube. Som for eksempel disse:

Les videre

«Danger, Will Robinson!» [Seriøst 13: Lost in Space]


Det er en risikosport å skulle lage nye versjoner av gamle «kult»-serier. Som oftest blir det enten heftig nostalig-runking uten noe å tilføre, eller det blir dvaske saker, der det eneste som egentlig minner om originalen er navn og setting.

En serie jeg husker fra jeg var liten, fordi den gikk i stadige repriser på SKY channel (tror jeg) var den amerikanske sci-fi serien Lost in Space. Det ble laget 3 sesonger mellom 1965 og 1968, den var stappet full av 60-talls kitch og spesialeffekter fra nederste hylle. For å sitere vaskeseddelen

I år 1997 lider jorden av massiv overbefolkning. Professor John Robinson, hans kone Maureen, deres barn (Judy, Penny og Will) og Major Don West er valgt ut til å dra til den tredje planeten i Alpha Centauri-stjernesystemet for å etablere en koloni slik at andre jordboere kan emigrere dit. Farkosten deres skipet Jupiter 2. Men doktor Zachary Smith, en agent for en fiendtlig regjering, blir sendt for å sabotere oppdraget. Han har lykkes med å omprogrammere skipets robot, men blir fanget på skipet ved adgang, og på grunn av overvekten kommer skipet og alle ombord håpløst tut av kurs. Det blir nå en kamp for overlevelse mens mannskapet prøver å finne en måte år returnere hjem.

I 1998 kom det en film versjon, som egentlig kun hadde to lyspunkt: En raff versjon av kjenningsmelodi signere Apollo 440, og Gary Oldman i fri dressur som Dr. Smith.

Nå har Netflix tatt sjansen på å lage en ny utgave…

Les videre