Cutting corners


Etter en uke med over 40 timer på jobb var det deilig å kunne ta langhelg.

Kunne sove til jeg selvvåknet, spise en bedre brunch og slå på tråden hjem. Vanligvis har opphavet for lengst funnet sengen innen jeg kommer fra jobb, så det er hyggelig å ta en prat når anledningen byr seg. (Om du fortsatt har foreldre i live, sørg for å ringe de en gang i uka. Dagens oppfordring!)
Les mer

Pstereo dag 2 – Skaller, Teddybjørner og Gutta sjøl.


Pstereo lokket meg lett ut på dypt vann, ja!

Dagen opprant for dag to på Pstereo, og formen var uforholdsvis fin etter gårsdagens eksesser. Etter en litt lat formiddag, der regnet plasket ned utenfor var det i femtiden på tide å trekke i retning Marinen, etter ett kort pitstop på BK i kongens gate. Junkfood er balsam for sjel og mage når dagen derpå skal gå over i kvelden i kveld.

Jeg rakk frem til å få med meg innspurten på Ingentings sett. Smålåten svensk pop som minnet meg litt om Håkan Hellström innimellom. En grei start. Så vendte jeg øyne og øre mot finske Rubik på Kanonscenen. Det åpnet mer sært enn bra, (selv om andre sa det tok seg opp etterhvert) så jeg trakk i stedet i rettning Basstionen. Blood on the Wheels var skikkelig bredbeint Rock & roll i sørstatstradisjon. Aldri hørt (om) dem før, men jodda, dette var kult. I forhold til i fjor var scenen vendt 90 grader og vendte bort fra selve festivalområdet. Dette gav ikke den samme ekkoeffekten som i fjor, men publikumsområdet ble litt underdimensjonert. Særlig når en del av bandene satt opp her var skikkelige crowdpleasere.

Les mer

Pstereo dag 1 – 4 pils & 1 pizza og en Robyn i ny og ne.


I år var StudiebyEN så snille at vi i «studentbolighjelpa«-familien fikk pass til Pstereo. (Tusen takk Kim!) Og med et så tett program var det bare å finne frem markeringstusjen i festivalprogrammet skulle man få med seg det viktigste. Pstereo har tre scener: Elvescenen er størst, med bi-scenen Kanonscenen (herlig navn i disse dager! 😀 ) og Basstionen. Heldigvis var de fleste av bandene jeg ville få meg med satt opp på de to første.

Du kan vanskelig finn en mer sentral festival. Basstionen foran, Elvescenen bak, og lengst borte Kanonscenen. (Foto: Roger Westgård Roppestad)

Etter å ha fått bånd var det tid for ett kjapt vorspiel, med fire pils og en pizza passende nok. Så etter litt mat, og felles beundring av vertinnens nyinnkjøpte globus i svart og sølv, var det på tide å dra mot Marinen!

Les Mer

Kanonfestivalen ble en real blindgjenger


Ingenting sier \’\’seriøs musikkfestival\’\’ som en hjemmelaget sirkusplakat med 5 snørrvalper i et plaskebasseng og slagordet \’\’herre bli artig sjø\’\’ eller hva?

Jeg er vanligvis en snill og empatisk fyr, men jeg må si at skadefryden kom når jeg leste i adressa i dag at Kanonfestivalen aborterte midtveis. Billettinntektene var knappe 1 % av det som trengtes for å gå rundt. De trengte mellom en halv million og 800.000,-, og solgte billetter for 6300,-

Man skulle tro det var umulig å tryne så spektakulært, men klovnene bak denne vanskapningen av en festival klarte det med bravur. Dette er de samme amatørene som kjørte Quak-festivalen i senk i fjor, og medførte av Quak måtte starte fra bånn av i år.

En ting er at man omtrent uten noen erfaring prøver å arrangere en millionfestival i den byen i Norge der det er høyest tetthet av kompetente festivalarrangører. De plasserte denne schizofrene festivalen midt mellom Champions League-kvallik, og den anerkjente Pstereo-festivalen, og i direkte konkurranse med fadderoppleggene de nye studenten skal på. Så det var et tøft pokerlag de satte seg ned til bords med. Når de i tillegg hadde en hånd full av drittkort, var det neppe et sjakktrekk å gå all-in. For hvem rettet egentlig denne festivalen seg mot? Det var en miks av trauste bøgdafestband og eksentriske lokale småband. Plakatene så ut de var snekra i photoshop av fulle russ, mens den ugudelig slitsomme Spotifyreklamen stinket karsk, trønderfordommer og halv-ironisk bondetamp-morro. Om det kommer noe godt ut av dette er det at det er en slutt på den i alle fall! Som det meste av markedsføringen til Kanonfestivalen er det et åpent spørsmål hvem i helvete den var rettet mot. Burde ikke en grunnleggende forutsetning for en reklamekampanje være å bestemme seg for hvem man ønsker å kommunisere med?
-Les mer >

Gleden med å få unnagjort ting


Viktig punkt på listen: Sjekk facebook


Jeg liker lister. Mentale lister. Lister over ting man skal gjøre. Lister der man, mentalt, kan sette store fine kryss ved alt man får unnagjort.

De som kjenne meg vet nemlig at jeg er en energisk dovenpeis: Jeg er makelig anlagt, men når jeg først setter i gang med noe, så skal mye gjøres unna før jeg anser meg fornøyd. Og kvelden i kveld har vært en sånn «få unna ting» tid.

Med all jobbingen i det siste har det blitt lite tid til huslige sysler. Det har stort sett blitt å holde hybelkaninene i sjakk, ta unna de verste av oppvasken og skittentøyet når det begynte å tomt for rent, og ellers prøve å unngå å rote for mye. – Les mer>