Monsteret i Raseniai


De fleste nordmenn kjenner vel til historien og slaget ved Stamford Bridge, det siste hurra til vikingene. Slaget sto mellom en angelsaksisk hær ledet av kong Harold Godwinson og en invasjonshær under ledelse av den norske kong Harald Hardråde og den angelsaksiske kongens bror Toste Godwinson. Slaget endte med at både Hardråde og Toste ble drept, sammen med store deler av den norske styrken. (Kong Harolds seier var imidlertid kortvarig, da han ble selv beseiret og drept av normannerne i slaget ved Hastings mindre enn tre uker senere. )

Det mest minneverdige er kanskje historien fra Den angelsaksiske krønike om den ensomme viking-berserken som holdt tilbake hele den engelske hæren på broen over River Derwent i timevis.  Utstyrt med en enorm dobbeltbladet øks og over to meter høy var han et fryktinngytende syn, og på den smale broa hadde han alle fordeler. I følge krøniken drepte han over 40 engelskmenn, før omsider en modig mann utstyrt med spyd lot seg flyte ned elva og angrep berserken nedenfra. Men er historien sann? Les videre

Havplast


En av de desidert største miljøutfordringene som kan sette menneskehetens fremtid på spill er forurensingen av mikroplast i planetens oceaner.  Det kan spenne ben på biosfærer vi er avhengig av. Les videre

» It’s a mystical bond between man and machine»


Jeg var aldri noen stor fan av Bayformers-filmene.  Det var alltid mye staffasje, null plott, og en schizofren holdning til «kanon». På den ene siden kunne jeg respektere den dogmatiske holdningen at det var null hammer space og at robotene ikke skulle øke eller minske i masse. På den andre så ble det aldri helt så bra som det kunne vært, og hver eneste oppfølger svingte lenger og lenger unna originalen

Nå virker det  som Paramount har rappet en side av dreieboka til 20th Century Fox, og forsøker seg på en soft reboot al’a X-Men: First Class med film nummer 6 i franchisen. Les videre

Flydagen 2018 – del 3


I tredje og siste del av rapporten fra årets utgave av Flydagen på Kjeller er det duket for det store kanonene. Siden det ble en del bilder så tror jeg vi bare setter i gang!

Vi begynner med en skikkelig godtbit. LN-WNS er en Fieseler Fi 156 C2 Storch.  Les videre

Flydagen 2018 – del 2


Forrige søndag var jeg altså på Flydagen på Kjeller og som en kollega helt riktig bemerket, det var en grom dag for en flynerd. Samtidig var det Trondheim Rocks her i byen. Det fikk meg til å tenke. Egentlig er det nemlig mange likheter mellom flyshow og musikkfestivaler.

Flyene kan sammenliknes med band. Noen er lokale innslag med tilknytting til stedet, andre er «stjerner» som turnerer mellom de ulike showene, over hele Norge eller kanskje også utenlands. Og de opptrer i ulike sjangere, akkurat som band på en festival kan spille ulike musikktyper.

Personlig har jeg jo en svakhet for det som løselig omtales som «warbirds». Flytyper med en aktiv tjenestetid fra pluss/minus andre verdenskrig. For andre er kanskje de akrobatiske snittoppvisningene mest stas.  Eller de aller eldste flyene, fra mellomkrigstiden eller enda eldre. Folk gir de ulike opptredenen vekslende oppmerksomhet.  Innimellom må man kanskje en tur i køen til en food truck, besøke en vannstasjon eller ta en titt på en av salgsstandene.

Uansett, et godt flyshow har mye å by på, så her kommer noen flere bilder.

Les videre

Flydagen 2018 – del 1


Et av de største årlige luftshowene i Norge er Flydagen på Kjeller flyplass. I år var det søndag 3. juni som var datoen, og de kunne ikke hatt mer flaks med været.

Det var nesten for varmt, med opptil 32º C i skyggen, men så lenge man husket å smøre seg godt med solkrem og drikke masse vann var det egentlig ikke noe problem. Speaker var nøye på å minne publikum om å drikke mye, huske å ha noe på hodet, og generelt passe på. Noen trakk sågar inn i skyggen under nærmeste vinge! Arrangørene skal også ha pluss i boka for flere gratis vannstasjoner.

En annen utfordring varmen ga var at det ga en viss heteflimmer i lufta så en del bilder ble litt kunstneriske.  Men jeg har sorter ut noen som ikke ble så verst, og tenkte å spre dem ut over i tre deler, hvorav denne er den første.

Les videre

Mensur


Lukk øynene og se for deg den tyske sjefsskurken i en film satt til andre verdenskrig.

Jeg gjetter på at vedkommende har kort hår i sidesleik, kanskje en monokkel, men fremfor alt: Et hissig arr over kinnet, eller kanskje øyet.

Vel det er en «look» som er forankret i virkeligheten. Noen eksempler er avbildet over i form av Siegfried Handloser, Heinz Reinefarth, Otto Skorzeny og Ernst Kaltenbrunner.

Førsteinnskytelsen er kanskje at tyskere er veldig uvørne når de barberer seg, men leser du litt mer står det at det er arr etter fekting.  Men fekting er da ikke kun en tysk idrett, så hvorfor har ikke for eksempel franske og russiske offiserer slike arr?  Forklaringen er at det finnes fekting, og det finnes akademisk fekting.

Les videre