Samle kan det være.


Onsdag skrev jeg om skalaer.  Ikke de musikalske, men de som har med størrelse å gjøre.  Hvilken skala(er) du foretrekker som modellbygger avgjøres av alt fra plassbehov, til egne ferdigheter, økonomi, eller hvor rask (eller sakte) du jobber.  Denne posten skal ikke handle om modellbygging generelt, det har jeg skrevet om før, det også. I stedet skal jeg gi noen idéer til hvordan du kan bygge opp samlingen din, etter inspirasjon fra filatelister og numismatikere.  Les videre

En skala for alt.


I tidligere poster om modellbygging, som her, og her, har jeg vært innom det besynderlige utvalget av skalaer som finnes i denne, og nærliggende, hobbyer.

Huskeregelen, enten det gjelder kart eller modeller er «BMV». Altså ikke tyske sportssedaner, men «Bilde Mot Virkelighet».  Hvis noe er i skala 1:250  betyr det at 1 cm på kartet (eller modellen) er 2,5 meter i virkeligheten. En skulle kanskje tro at det dermed var ganske naturlig at byggesett kom i enkle, metriske skalaer, som 1:20, 1:50 eller 1:100.  Det den antagelsen ikke tar i betraktning er to ting: Imperial measurements og modelljernbaner!

Les videre

«Bygg no’ norsk’a?» – RNoAF i miniatyr.


Forleden fikk jeg spørsmålet «Du bygger ikke noen norske fly da?» Han som spurte tenkte da ikke på norskeproduserte fly, men altså fly i norske farger. Vel,  da skal jeg fortelle en hemmelighet: Jeg kjøper nesten aldri ettermarked-dekaler.  Det eneste jeg har kjøpt er noen ark med swastikaer i ulike skalaer, for å supplere de byggesettete som kommer med ufullstendige profiler.  I tillegge er det et par a referansebøkene mine som også har kommet med dekalark for noen av profilene i boka.  Men rent generelt klarer jeg meg i 99% av tilfellene med det som kommer i sette, eller jeg leter i «arkivet», rester fra tidligere dekalark, for å finne det jeg behøver.

Det betyr altså at om jeg skulle bygget noe norsk måtte det vært fordi profilene i byggesettet dekket noen norske fly. Da blir utvalget litt mindre, men det er likevel blitt noe å velge i. Et resultat av at hobbyen har fått ett oppsving etter årtusenskiftet, og stadig nye produsenter produserer stadig flere byggesett.

Jeg har laget en liten oversikt over «norske» modeller som er gitt ut av større produsenter de siste 4-5 årene. Den er selvsagt ikke utfyllende,  og jeg har ikke tatt med byggesette jeg tidligere har omtalt under tag’en «RNoAF i miniatyr»,  se linker i bunnen av artikkelen.

Les videre

Honeybun III (Douglas C-47 Dakota Mk III ferdigbygget)


Det har tilsynelatende vært ganske stille på modellbyggerfronten de siste månedene.  For å si det rett ut: Jeg har brukt mere tid på å skrive om byggesett, enn å bygge dem!

Det er det heldigvis blitt en slutt på nå.  De siste ukene har ledige stunder gått med til å gjøre ferdig et byggesett jeg fikk julen 2015, nemlig Italeri sett nr 1338 – Dakota Mk.III 1:72.
Les videre

RNoAF i miniatyr: He-115


Det norske luftforsvaret er kanskje ikke det mest populære flyvåpenet for modellprodusenter. Ikke så rart kanskje, siden vi er både et lite land, og har hatt forsvinnende lite egen  flyproduksjon.

Likevel hender det at en produsent utgir et sett med en eller flere norske profiler.  Denne gangen er det Special Hobby, som slår til med en Heinkel He115.
Les videre

Da Hitler lånte Stalins Ford


gaz-415-eAndre verdenskrig startet egentlig tre til fem år før Tyskland var klar.  Årsaken var at Hitler satt med dårlige kort på hånden.  Tysk økonomi kunne ikke makte en lengre periode med opprustning, og jo lenger han ventet jo større var sannsynligheten for at de utpekte målene begynte å planlegge mottrekk.  På mange måter var Hitler og Stalin involvert i et slag «chicken» med umåtelig stor innsats. Begge trengte sårt mer tid på å gjøre seg klar før den opportunistiske ikke-angrepspakten kunne brytes,  men begge var og klar over at motstanderen gikk med lignende planer, og for hver uke man ventet ble han sterkere.

Det er noen ganger lett å glemme i hvor stor grad 2. verdenskrig ikke var en høyteknologisk moderne krig, på mange måter var det kun en videreføring av 100 års utvikling. Størsteparten av alt infanteri ankom fortsatt fronten enten til fots, eller, om de var heldige, på jernbanen. Artilleri og forsyninger ble fortsatt i stor grad fraktet ved hjelp av hestekrefter som gikk på høy og korn, ikke diesel og bensin. «En armé marsjerer på magen», sies det. Det er uten tvil sant at logistikken har satt grå hår i hodet på mang en feltherre. Hvordan sikrer man forsyninger til fronten, så troppene er mette, tørre, væpnet og ivaretatt? Når verdenshistoriens største militære felttog, Operasjon Barbarossa, Tysklands invasjon av Sovjet-Russland, startet 22 juni 1941, satte det tyske kvartermestre på prøve.11a

For å bøte på tysk industris manglende kapasitet satte Tyskland gjenbruk i system.  Materiell fra erobrede nasjoner ble innlemmet i den tyske Wehrmacht, og industrien i landene ble presset til det ytterste for å fortsatte produksjonen.  Resultatet var at tyske soldater kunne gå i kamp med belgiske pistoler, fransk artilleri, støttet av tsjekkiske stridsvogner, og fraktet til fronten i russiske lastebiler.

Det er rapporter som viser at i en enkelt infanteridivisjon kunne de ha så mange som 80 ulike kjøretøy, fra alle hjørner av Europa. Et mareritt for de som skulle sikre reservedeler og mekanikere for å vedlikeholde denne flåten. Og det bringer oss til Stalins Forder… Les videre

RNoAF i miniatyr: Republic RF-84F Thunderflash


tanmodel2201Det finnes sikkert like mange innstillinger til modellbygging som det finnes modellbyggere.  Noen spesaliserer seg på én skala, andre veksler.  Noen bygger modeller som ser ut som de nettopp kom av samlebåndet på fabrikken, andre fokuserer på dioramaer, der slitasje, rust og skader er fokus. Noen spesialiserer seg en tidsperiode, eller et kampområde, andre bygger en samling som viser utviklingen til et flyvåpen.

Personlig har jeg noen favorittskalaer, og det meste jeg bygger er fra perioden 1930-1950 men når det kommer til opprinnelse og tilhørighet går jeg for full spredning. Det er likevel litt artig når de kommer ut modeller med norske profiler «i boksen».  Jeg omtalte Eduards F-104 Starfighter-utgivelse i forfjor, som kom med norske dekaler, og jeg legger merke til det når jeg leser anmeldelser av nye byggesett.

Men det finnes, så vidt jeg vet ikke noen enhetlig oversikt over byggesett som kommer med norske dekaler som standard. Selv ikke Scalemates oversikter er komplett, og de er ikke så lette å søke på.

Så dermed starter jeg likegodt serien «RNoAF i miniatyr».  Les videre