99 problems: 28 – Ministeren og metadiskusjonene


no28Da nytter det ikke å utsette det lengre.  På tide å stikke hånda i vespebolet, og ta for deg den galskapen som har utbredt seg i sosiale og usosiale medier den siste uka.  Metadiskusjonen om Fru Listhaug og hennes departements bestrebelser på å oppfylle oppgaven de er ilagt av Stortinget.

Ja for vi kan jo ta det først.  På en del virker det som om de tror at det er Sylvia Listhaug personlig, eventuelt partiet hun representerer, som har funnet på innvandringspolitikken her i landet.  Det er det heldigvis ikke. Med unntak av noen små innstrammingerog oppmykinger her og der, er dagens politikk i det store og det hele det samme som vi hadde i åtte år med rødgrønn regjering.

Les videre

99 problems: 27 – Juleskolegudstjenester


no27Hoi, det virker som om den nye folkesporten i Norge ikke er sjakk slik vi alle trodde, men å føle seg krenket. Selvsagt skal jeg ikke la den håpløse metadiskusjonen om kommunikasjonsrådgiverne og reklamebyråene til «Arbeider»partiet og «Fremskritt»spartiet. Men jeg må tøye ut muskulaturen før, så jeg varmer opp med en liten rant om den stadig tilbakevendende diskusjonen om julegudstjenester i regi av skoleverket.

La oss først slå fast at selv om Norge ikke er et kristent land, er det ikke til å komme fra at dette livssynet fra midtøsten tross alt har hatt en viss påvirkning på samfunnsutviklingen her de siste 1000 årene. Uten en viss kjennskap til denne mytologien er det mange referanser som går deg hus forbi,  og vestlig filosofi er i stor grad bygget opp som vekselvis som en komplementær  lære, og en begrunnet kritikk av moral og tankegods herfra.  Med andre ord,  skal du forstå det norske samfunnet, må du pent sette deg litt inn i kristendommen.

 

Les videre

99 problems: 26 – Knock Out


Ta telling

Ta telling

På lørdag var det for første gang siden 1981 duket for et boksestevne i Norge.

The First Lady of Boxing, hele Norge (og Bergens) Cecilia Brækhus, pensjonerte den gamle mesteren Anne-Sophie Mathis fra Frankrike.

De fleste antok nok at Brækhus ville forsvare sine titler, men det var åpenbart mer krutt i hanskene enn sist, så hun har hatt godt av et miljøskifte.

Oppvarmingskampen var Kevin Melhus proffdebut og det var ingenting å si på stevnets gjennomføring.  Likevel er det endel kritiske røster som dukket opp.  kanskje på tide å forklare dem hvorfor de tar feil.

Les videre

99 problems: 26 – Falsk flagg operasjoner


no26Falske flagg er en form for (militære) operasjoner der en av partene utgir seg for å representere en annen enhet, gruppe eller nasjon enn det egentlig gjør.

Begrepet har en maritim opprinnelse. Et skip kunne føre ett annet flagg enn det egentlig var berettiget til å føre,  enten for å bryte en blokkade, snike seg unna en treffning, eller komme i posisjon.  Dette  var regnet som en legitim ruse de guerre, men så snart det kom til kamp skulle man stryke flagget og heise sitt eget.  Det samme prinsippet ble nedfelt i Genevekonvensjonen.  Å angripe en fiende under falsk flagg regnes som et brudd på samme måte som for eksempel å fly ett hvitt flagg uten å ha som intensjon om å faktisk inngå forhandlinger eller overgi seg.

I våre dager regnes det også som «falske flagg» om en hemmelig tjeneste eller sivil organisasjon, utgir seg for å være noen andre enn de er. Selv om det altså ikke regnes som en perfid taktikk så lenge man faktisk viser sine ekte farger i kamp, er det utvilsomt en litt skitten strategi.

Det er en del kjente tilfeller av slike operasjoner som har gått inn i historien,  og konspirasjonsteoretikere ser gjerne falske flagg overalt.

Les videre

99 problems: 25 – «Russland ønsker ikke krig»


"Peace in our time"

«Peace in our time»

Det er agurktid, noe som betyr at avisene liker å blåse opp alle nyheter så kraftig de kan. En av dagens mest velvokste agurker er stemplet NATO.  Norge har nemlig vedtatt å sende en kompanistridsgruppe til en av de fire NATO-battaljonene som skal utplasseres i Litauen, Latvia, Estland og Polen.  Mest sannsynlig blir det som ledd i den tyskledede battaljonen i Litauen, der også Nederland skal bidra.

Denne utplasseringen kalles gjerne «NATOs snubletråd».  Hvis russiske styrker forsøker seg skal de holde stand til resten av NATOs militære apparat kommer til,  samtidig som et angrep automatisk involverer en haug NATO-makter.

Kritikere pleier å messe om at «Russland ønsker ikke krig».  Nei, det er jo hele poenget. Ved å vise at krig er det eneste sannsynlige resultat av en russisk eventyr mot NATO-land, så tar man jo utgangspunkt i en forutsetning om at Russland ikke ønsker en krig.  Avskrekking fungerer kun i et slikt scenario.

Samtidig vet vi av erfaring at Russland bruker skolebøllens klassiske metodikk,  de pusher grensene (bokstavelig talt) så lenge irettesetter dem. Det er bare å se på Georgia eller Ukraina. Les videre

99 problems: 24 – Klimaforliket


Tick tock...

Tick tock…

På forvinteren var den store snakkisen «Paris-avtalen».  151 statsledere (eller representanter for sådanne) møttes i Mellom-Europas Tromsø for å diskutere seg frem til et konsesus for klimasamarbeid og felles kutt i klimagassutslipp.

Jeg er absolutt for alle gode forsøk på miljøvern, men det er så mye som skurrer her. For det første,  ikke kjøp argumentet om at dette «redder verden».  Hvis man har noen som helst tro på at det tynne laget biosfære på denne planatene kan påvirke himmellegemet i seg selv, har man virkelig stormannsgalskap. Atmosfæren (som avtalen stort sett dreier seg om) utgjør 0.014% av klodens samlede masse,  og selv om vi tar med hele jordskorpen, det ytre skallet, kommer vi ikke opp i 3% [1][2]. Så jorda er helt trygg,  nær sagt uansett hva vi finner på.

Det neste spørsmålet er liv.  Kan vi risikere at vi utrydder livet på jorden?  Nei selvfølgelig ikke.  Det sier seg egentlig selv. Opp i gjennom de milliarder av år denne kloden har eksistert har det vært enorme forskjeller på gass-sammensetning og temperaturer i atmosfæren.[3] I tillegg har vi jo små rakkere som bjørnedyrene.  Les videre

99 problems: 23 – Urettferdig


...ganger ble Julius Cæsar knivstukket.

Bredden av Arecibo-meldingen

Ikke uventet har flyktningedebatten holdt stand på tross av at det snart er kommunevalg.  Er det lovnaden om 8000 syrere som er årsaken til at Arbeiderpartiet raser på alle meningsmålinger, eller er det fordi partiet ledes av en høyremann med kommunikasjonsevnene til en afasirammet hobo? Er Fremskrittspartiets formann fortsatt på talefot med landets finansminister?  Hvor mange miljøpartister de grønne er det egentlig plass til i et bystyre før det går i frø?  Men altså, flyktningedebatten.

Det som slår meg hver gang jeg leser om det, uavhengig av avsender, er at det er et under folk kommer seg gjennom naturfagspensum på ungdomsskolen.

Den ene parten sier at det er urettferdig at vi i Vest-Europa lever i relativ fred og fordragelighet, med verdenshistoriens høyeste personlige forbruk, lave renter, store hus og velfødde midjer, mens millioner er på flukt fra rabiate geriljaorganisasjoner, lokale despoter, en ugjestmild natur eller et liv uten fremtidsutsikter. Den andre parten sier det er himmelropende urettferdig at vi ser 10 millioner i nød og bestemmer oss for å hente 0,8 promille til det som i sammenlikning er et utopisk luksusliv, mens resten må klare seg selv. Les videre