Samledilla: En case-study


Norges samferdselsminister heter som de fleste sikkert vet Ketil Solvik-Olsen, og kommer fra FrP. Som seg hør og bør for én med den ministerposten, har han bildilla.  Særlig ser det ut til at han setter pris på skikkelige dollarglis og muskelbiler fra Statene.  Men om du har sett bilder fra kontoret hans, ser man fort at han også er en seriøs samler av modellbiler. Les videre

Samle kan det være.


Onsdag skrev jeg om skalaer.  Ikke de musikalske, men de som har med størrelse å gjøre.  Hvilken skala(er) du foretrekker som modellbygger avgjøres av alt fra plassbehov, til egne ferdigheter, økonomi, eller hvor rask (eller sakte) du jobber.  Denne posten skal ikke handle om modellbygging generelt, det har jeg skrevet om før, det også. I stedet skal jeg gi noen idéer til hvordan du kan bygge opp samlingen din, etter inspirasjon fra filatelister og numismatikere.  Les videre

En skala for alt.


I tidligere poster om modellbygging, som her, og her, har jeg vært innom det besynderlige utvalget av skalaer som finnes i denne, og nærliggende, hobbyer.

Huskeregelen, enten det gjelder kart eller modeller er «BMV». Altså ikke tyske sportssedaner, men «Bilde Mot Virkelighet».  Hvis noe er i skala 1:250  betyr det at 1 cm på kartet (eller modellen) er 2,5 meter i virkeligheten. En skulle kanskje tro at det dermed var ganske naturlig at byggesett kom i enkle, metriske skalaer, som 1:20, 1:50 eller 1:100.  Det den antagelsen ikke tar i betraktning er to ting: Imperial measurements og modelljernbaner!

Les videre

«Bygg no’ norsk’a?» – RNoAF i miniatyr.


Forleden fikk jeg spørsmålet «Du bygger ikke noen norske fly da?» Han som spurte tenkte da ikke på norskeproduserte fly, men altså fly i norske farger. Vel,  da skal jeg fortelle en hemmelighet: Jeg kjøper nesten aldri ettermarked-dekaler.  Det eneste jeg har kjøpt er noen ark med swastikaer i ulike skalaer, for å supplere de byggesettete som kommer med ufullstendige profiler.  I tillegge er det et par a referansebøkene mine som også har kommet med dekalark for noen av profilene i boka.  Men rent generelt klarer jeg meg i 99% av tilfellene med det som kommer i sette, eller jeg leter i «arkivet», rester fra tidligere dekalark, for å finne det jeg behøver.

Det betyr altså at om jeg skulle bygget noe norsk måtte det vært fordi profilene i byggesettet dekket noen norske fly. Da blir utvalget litt mindre, men det er likevel blitt noe å velge i. Et resultat av at hobbyen har fått ett oppsving etter årtusenskiftet, og stadig nye produsenter produserer stadig flere byggesett.

Jeg har laget en liten oversikt over «norske» modeller som er gitt ut av større produsenter de siste 4-5 årene. Den er selvsagt ikke utfyllende,  og jeg har ikke tatt med byggesette jeg tidligere har omtalt under tag’en «RNoAF i miniatyr»,  se linker i bunnen av artikkelen.

Les videre

Honeybun III (Douglas C-47 Dakota Mk III ferdigbygget)


Det har tilsynelatende vært ganske stille på modellbyggerfronten de siste månedene.  For å si det rett ut: Jeg har brukt mere tid på å skrive om byggesett, enn å bygge dem!

Det er det heldigvis blitt en slutt på nå.  De siste ukene har ledige stunder gått med til å gjøre ferdig et byggesett jeg fikk julen 2015, nemlig Italeri sett nr 1338 – Dakota Mk.III 1:72.
Les videre

Arkivfoto 021 – [Mistel]


Tysk misteltein? Ja helt riktig!

Les videre

RNoAF i miniatyr: He-115


Det norske luftforsvaret er kanskje ikke det mest populære flyvåpenet for modellprodusenter. Ikke så rart kanskje, siden vi er både et lite land, og har hatt forsvinnende lite egen  flyproduksjon.

Likevel hender det at en produsent utgir et sett med en eller flere norske profiler.  Denne gangen er det Special Hobby, som slår til med en Heinkel He115.
Les videre