Sophie Turner fotografert av Stefan Heinrichs for tyske Interview Magazine april 2015
Sesong 5 av Game of Thrones er ferdig, og mange fans (særlig av bøkene) var mindre fornøyd med at Sansa Stark endte opp som Fru Ramsay Bolton. På den ene siden skjønner jeg frustrasjonen, siden mange identifiserer seg med Sansa. På den andre siden, det er fortåelig at serieskaperne vil krympe persongalleriet noe. Jayne Poole ble sist sett som en statist i sesong 1, mens i bøkene tilbringer Sansa lange strekk ute av bildet. Dessuten burde vel de fleste ha begynt å lære at du ikke må identifisere deg for mye med en enkelt rolle i denne serien enten det er i bokform eller på TV. Så snart du har gjort det så kommer de til å dø! (Hmm, kanskje George R. R. Martin egentlig har skrevet Lovecrafts mytiske teaterstykke «Kongen i gult»?)
Derimot er jeg ikke helt enig i at det bryter med de etablerte forbindelse i TV-serien slik noen har hevdet. Petyr «Littlefinger» Baelish er ingen idiot, selv om han er en renkespiller av rang som ville gjort Tzeentch misunnelig. Sansa er nemlig perfekt malurt å plante i Boltons beger. For det første har hun overlevd mer eller mindre uskadd i åresvis som Kong Joffrey Baratheons trolovede. Riktignok er Ramsay en førsteklasses psykopat, men han er ikke ustabilt irrasjonell. Joffrey derimot var et komplett monster med absolutt null hemninger. For det andre: Sansa spiller på hjemmebane i Winterfell. Sist men ikke minst, kanskje han har lest Frank Millers episke Daredevil: Born Again, der Kingpin til sin gremmelse lærer at «A (wo)man without hope is a (wo)man without fear». Les videre →