Det går ikke så fort alltid. Noen byggeprosjekt blir liggende i månedsvis fordi arbeidslivet krever sitt. Men mai har heldigvis blitt rikelig utstyrt med røddager i år, så da har jeg rukket å ta igjen noe av det forsømte!
Først ute av byggesettene som har blitt ferdig er Tamiyas søte lille Daimler Dingo Mk. II Scout Car i skala 1:48.
Kjøretøyet
Daimler Scout Car, som ble kjent som Daimler «Dingo» (etter den australske villhunden), var en britiskprodusert lett rask firhjulstrekker utviklet for oppklaring og rekognosering, men som også ble brukt i forbindelsesrollen under andre verdenskrig.
I 1938 så det britiske War Office et behov for pansrede oppklarningsbiler. Av de tre designene som ble utviklet av produsentene Alvis, BSA og Morris, ble BSAs design valgt. Produksjonen ble gjort hos Daimler Motor Company som var del av BSA-gruppen.
Dingo var en liten to-manns panserbil med 30 mm panser i fronten, noe som var forholdsvis mye. Motoren, en seksylindret bensimotor på 2,5 liter som leverte 55 hestekrefter var montert bak. En interessant innovasjon var girkassen som gav fem gir i hver retning og den første versjonen hadde firehjulstyring. Dette ble droppet i senere versjoner fordi uerfarne sjåfører hadde problemer med å vende seg til styringen. Dette økte svingradiusen fra 7 meter til 12 meter, men det ble sett på som et nødvendig offer. Denne modellen er av en Mk. II som altså kun hadde styring på framhjulene.
Et svingbart sete ved siden av føreren gav det andre besetningsmedlemmet tilgang til et Wireless Set No. 19. Det ekstremt kompakte designet resulterte i et kjøretøy med lav silhouette og kraftoverføringen sikret en flat bunnplate som gjorde at Dingo kunne glide over ujevne underlag med dype hjulspor, men denne teknikken gjorde Dingo ekstremt sårbar mot landminer.
Det første bilene ble brukt av enheter i BEF British Expeditionary Force under slaget om Frankrike i 1940. Mange ble etterlatt på strendene i Dunkirk, og tatt i bruk av tyske styrker. Italienerne lot seg inspirere av designet og Lancia laget en tilnærmet kopi: Autoblinda Lince
6626 enheter ble produsert mellom 1939 og 1945. og en beslektet modell, Ford Lynx ble produsert i et antall av 3,255 i Canada. Denne versjonen var større og tyngre (nesten en fot lenger og bredere, og 50 % tyngre, men en kraftigere motor på 95 hestekrefter gjorde opp for den ekstra tyngden.)
Dingoen ble ikke byttet i Storbritannia før på 1950-tallet med introduksjonen av Daimler Ferret i 1952. På midten av 1970-tallet var Dingoer fremdeles i bruk på Kypros, Portugal og Sri Lanka.
Modellen
Byggesettet heter offisielt: British Armored Scout Car «Dingo» Mk.II Tamiya – Nr. 32581 – 1:48 og kom ut i 2014. (Jeg antar Tamiya ikke ville betale for å lisensiere navnet «Daimler».)
For mange år siden bygget jeg deres Dingo i 1:35 og såvidt jeg kan se er ikke dette en direkte nedskalering av det settet, men oppbyggingen minner veldig.
Det er Tamiya så det er selvsagt ingen problemer med dårlig passform. Men to ting er verd å nevne: EN av dekalene skal bak jekken på framskjermen, og den dekalene må på plass før du limer fast jekkene, noe jeg oppdaget på den vanskelige måten.
I tillegg er det ekstra «støtfangeren» foran en ganske stor del, men veldig små festepunkter. Også her er det dekaler som bør settes på før den limes på.
De to figurene har interessante positur og gir både et godt inntrykk av skalaen. Dingoen var et bittelite kjøretøy! Jeg hadde ikke noen mål på hvor lange radiomastene burde være, så det er ikke montert. Jeg laget heller ikke en ledning fra mikrofonen bak til radioen da instruksjonen ikke ga noen beskrivelse av hvor den hadde uttak. Antenner kommer jeg nok til å montere basert på referansebilder, men jeg tror jeg skal bruke gitarstreng.
Jeg laget speilet ved å lime på aluminiumsfolie og nøye kutte den til. En veldig effektiv teknikk for slike detaljer.
Malingen ble gjort med pensel og farger fra Vallejo. Siden den eneste profilen Tamiya gir oss er «F48038» fra 5 Guards Armoured Brigade, Normandie 1944, holdt jeg slitasje og smuss på et minimum. Et splitter nytt kjøretøy ville ikke rekke å bli veldig slitt på kun noen uker i felt.
En ting å merke seg er at fargebeskrivelsen til Tamiya er olive drab og svart i «Mikke Mus» kamuflasje. Det stemmer nok ikke helt.
I oktober 1943 kom forordning A.C.I. 1496 som autoriserte Standard Camouflage Colour Shade 14 «Black» som fargen som skulle brukes over den eksisterende hovedfargen Standard Camouflage Colour Shade 2. «Khaki Green No. 3». Så jeg valgte en passende grønnfarge, og ombrakk ren sort til en mer grålig farge a’la NATO Black for kamuflasjeflekkene, siden ren svart blir for hardt i denne skalaen. Olive Drab ble offisielt godkjent som britiske farge i april 1944, for å slippe å lakkerer om amerikankprodusert utstyr, men det var ikke krav om å male om eksisterende britisk materiell. (For mer om britiske kamuflasje i WW2, les her.)
For moro skyld malte jeg bensintankene på bakskjermen i ulike nyanser, for litt variasjon. De kommer helt sikkert fra ulike produksjoner og er mer eller mindre falmet og slitt.
Bilder
Boksframside og profilbilde ©Tamiya – Fair use
«German soldiers inspect a Dingo of the Canadian Army abandoned during the August 1942 Dieppe Raid.» Bundesarchiv, Bild 101I-291-1207-11 / Koll / CC-BY-SA 3.0
«Daimler Dingos at the War and Peace show 2010» 3 bilder via wikimedia commons / CC0 (Public Domain)
Bilder av den ferdig modellen – Forfatteren selv.
Polar Coordinate 