Til å ha vært grunnstenen i det norske luftforsvaret da det ble grunnlagt er det forbausende få flygende Spitfire-fly i norsk eie. Det er nemlig 0.
Det kan dog endre seg, siden det faktisk er to grupper som begge jobber med å få en «norsk» Spit på vingene.
Det ene er Norwegian Spitfire Foundation som ble stiftet i 2012. De ledes av en gruppe ildsjeler og operere i dag 3 veteranfly.
- 1944 Noorduyn Harvard Mk. IIb (C/N 14A-2268)KF568, LN-TEX som TA-268 i fargene til USAF
- 1944 North American P-51 Mustang D (44-73877) G-SHWN som GA-S The Shark» i fargene til RAF
- 1944 Noorduyn UC-64A Norseman (44-70515) LN-TSN som R-AF i fargene til RNoAF
(Harvarden var en modell utviklet av North American, men ble blant annet produsert av Noorduyn i Canada)
De har kommet et lite stykke på vei. I sommer flyr de Supermarine Spitfire Mk IX RR232 som er eid av Martin Phillips og drives av Boultbee Flight Academy, i fargene til Rolf Arne Berg. Omlakkeringen er sponset av Luftforsvarsmuseet.
Den andre gruppen som jobber med å få en norsk Spitfire i gang er et kommersielle foretaket Norwegian Flying Aces på Notodden De er på jakt etter deler.
Pr i dag operere de:
- 1954 Canadian Car & Foundry T-6 Harvard Mk.4 (C/N CCF4-194) LN-PFX som LTA-542 i fargene til USAF
- 1943 Boeing A75N1 (PT17) Stearman (C/N 75-4952) LN-FTX som N262V i fargene til US Army
- 1955 North American T-28B Trojan (C/N 200-423 – Bu.No: 138352) C-GSLA som 642 i fargene til US Navy (Dette flyet er nyanskaffet før årets sesong, så det blir antagelig omregistrert til Norge i løpet av året, og får kanskje nye farger i samme slenge?)
I tillegg har de et 2014 American Champion 8KCAB Xtreme Decathlon – akrobatikkfly
Det er et hårete mål, en pent restaurert Spitfire koster rundt 15-20 millioner!
Når den først er klar så skal du helst unngå slik som dette:
Flyet er Spitfire XIX PS890 var involvert i en ulykke på L’aérodrome de Longuyon – Villette i nordøst-Frankrike på søndag . Pilot Cédric Ruet skal ha sluppet fraulykken uten alvorlige skader. Rapporter tyder på at flygende deler fra propellen kan ha gitt en kvinnelig publikum lettere skader i ryggen.
I videoerser det ut til at piloten nærmet seg V2-starthastighet når Spitfire vipper nesen ned og propellen treffer bakken så flyet slår kollbøtte over på ryggen. Selv om ingen offisielle melding har blitt offentlig gjort om forholdene som bidrar til ulykken, kan potensielt en uregelmessighet i rullebanen ha bidratt til ulykken. Spitfire-fly var beryktet for å være en «smalt fotspor» siden landingsstellet slår ut og opp i vingen.
Ifølge Touchdown Aviation ble Supermarine Spitfire XIX PS890 bygget i 1944. Hun ble flyttet til RAF Benson (PRU) for lagring 30. april 1945. PS890 ble tildelt 542 skvadron 13. juni 1945 og deretter 81. skvadron i Seletar, Singapore den 22. januar 1951. Flyet ble så overført til Royal Thai Air Force som fly nummer U14-26 / 97 i 1954. I 1962 ble flyet donert til Ed Maloney av kongen av Siam (Thailand) og transportert til Claremont, California. Steve Hilton kjøpte PS890 og restaurerte henne til flygende tilstand.
Bemerkelsesverdig fikk flyet deretter montert med en Rolls Royce Griffon-motor fra en Avro Shackleton med kontraroterende propeller, i et forsøk på å slå rekorden for hurtig oppstigning med en stempelmotoren. Flyet fløy igjen i 2002 som en del av den California-baserte Planes of Fame-samlingen.
Christophe Jacquard fra Frankrike kjøpte flyet i 2005, restaurerte motoren og propellen til den opprinnelige konfigurasjonen og registrerte henne som F-AZJS. Hun ble nylig malt i fargene til PS890/UM-E, No.152 skvadron RAF South East Asia Command WWII. Det var planlagt at hun skulle ha et tett oppvisningsprogram i sommer, før gårsdagens ulykke, som utvilsomt vil koste noen kroner å reparere, satte en stopper for det!
Hver gang slike ulykker skjer er det noen som spør om det egentlig er verd å risikere å miste slike sjeldne, verdifulle og historisk viktige fly. Personlig mener jeg at det er bra å forsøke å holde så mange veteranfly som mulig å flygedyktig stand. Det er vel å bra med museumsgjenstander, men det blir litt som kun å holde en galopphest på stallen, og aldri la den få strekke på beina. Eller kanskje enda verre, blir det som å velge mellom å ri den eller stoppe den ut.
Det blir det samme med sjeldne sportsbiler. Selvsagt er det en risiko for at det kan gå galt, men for å sitere salige Jokke: Alt kan repareres!
(Bilde: norwegianspitfire.com)
Polar Coordinate 