Honeybun III (Douglas C-47 Dakota Mk III ferdigbygget)


Det har tilsynelatende vært ganske stille på modellbyggerfronten de siste månedene.  For å si det rett ut: Jeg har brukt mere tid på å skrive om byggesett, enn å bygge dem!

Det er det heldigvis blitt en slutt på nå.  De siste ukene har ledige stunder gått med til å gjøre ferdig et byggesett jeg fikk julen 2015, nemlig Italeri sett nr 1338 – Dakota Mk.III 1:72.

Flyet

Trenger egentlig Dakotaen en introduksjon? All right. Flyet heter egentlig Douglas C-47 SkytrainNavnet Dakota var den britiske betegnelsen på typen.  Det var en militær utgave av Douglas-fabrikkens DC-3 rutefly. DC-3 flyet hadde sin debut i 1936, og i desember 1941 tok den første Dakotaen av fra rullebanen.  Opprinnelig var det tenkt at C-47 skulle være transport-utgaven, mens C-53 Skytrooper skulle være troppetransportfly.  Men i praksis viste det seg at C-47 utgaven var versatil nok til å dekke alle behov, så det ble kun laget 380 C-53 fly, mens det tilsammenligning ble laget 10 147 eksemplar av C-47.

Siden Douglas overdimensjonerte kvaliteten på flyet slites det ikke så lett ut.  Det amerikanske forsvaret brukte varianter helt til 2008, og det er fortsatt i bruk i luftforsvarene til El Salvador, Colombia, Sør-Afrika og Hellas. (verd å nevne i den forbindelse er AC-47D Spooky, kanonskipet som ble utviklet under Vietnamkrigen.  Med sine tre Miniguns  var «Puff the Magic Dragon» et kjærkomment syn for amerikanske G.I.s i vanskeligheter.)

I tillegg ble tusenvis solgt og bygget om til sivilt bruk etter krigen, og flyr den dag i dag.  Enten som oppvisnings-fly, men mange også i daglig drift for små fraktselskap som flyr på spartanske flyplasser kloden over.

Byggesettet

Jeg har blandete erfaringer med Italeri.  Det virker som om de bruker en litt «svakere» plast enn mange andre, og ofte er passformen ikke optimal.  Jeg vet ikke når den første utgaven av dette byggesettet kom ut, Scalemates som vanligvis er oppdatert påstår det er en ny utgave av et byggesett Italeri først debuterte på 70-tallet, men en kjapp sammenlikning av støpetrærne viser at det ikke kan stemme.

Uansett er det et akseptabelt detaljnivå, og passformen er relativt grei, men det er en del arbeid med å få en god sammenføyning av de to halvdelene av flykroppen. Det fører til at man må frem med putty, og en del av panellinjene blir borte.  Ikke at det er noe stort problem i denne skalaen.  Interiøret er litt kronglete, men fint lite synes med mindre du velger å bygge om lasteromsdørene.  Jeg gjorde det enkelt og gav det kun en mattsvart lakk, med litt detaljmaling i selve cockpiten.  At vindusraden må limes inn fra innsiden fører til at du må gjøre litt maskeringsarbeid. Selve cockpitvinduet kan limes inn etter at malearbeidet er ferdig, en prosess som var mye mindre smertefull enn fryktet. Skydomen som ga lys ned til navigatør og radiomann er men å lime rett på taket, det er ikke noe hull ned.  Jeg burde oppdaget det litt tidligere, så kunne jeg frest ut en åpning, men det fungerte i og for seg greit å bare male underlaget svart,  plasten er uansett så tykk at det ser OK ut.

Det største problemet er at Italeri har levert en ganske rotete byggebeskrivelse. Deler som er vist på profilene blir aldri vist i selve byggeprosessen. Med andre ord er du avhengig av å drive litt research selv, heldigvis ikke noe stort problem for denne flytypen! Alt i alt et byggesette som jeg nok vil plassere litt under midten.  På ingen måte dårlig, det bare krever litt mer av deg enn du kanskje forventer av en så etablert produsent. For å si det sånn, jeg tror jeg skal gå får noe Tamiya, Airfix eller Eduard på neste prosjekt…

Profilene

Et av salgspunktet for dette sette er de stor dekalarkene.  Igjen er instruksjonene ikke helt på høyden, men heldigvis er det ingenting å utsette på selve dekalene.  Med en liten dråpe dekalmykner limer de seg ned i alle detaljer og ser som malt ut.  Det eneste verd å nevne er at de er ganske så blanke, så egentlig burde hele flyet fått en runde mattlakk. Men jeg hadde alt plukket av maskeringen av alle vinduene, så det får stå sin prøve denne gang. (Dessuten måtte en av dekalene beskjæres litt, men det var lett å se, og var ingen stor utfordring.

Italeri tilbyr 4 ulike profiler:

  • Douglas C-47 Dakota Mk III, FZ692 «Kwickerbichen», 233 Sqn. RAF Blackhill Farm-Swindson, Wiltshire, England, 1944. Olive drab over mørk grå med fulle invasjonsstriper (levert som dekaler).
  • Douglas C-47A-65-DL Skytrain,  7D-B «Honeybun III» (42-100533), 80th TCS, 436th TCG, USAAF,Membury, Berkshire, England, mars 1944 – februar 1945, senere  “Airstrip A-55,” Villeroche, France, februar – mai 1945. Olive drab/medium grønn over mørk grå.
  • Douglas C-47 Dakota Mk III,  GT2/62 «France Comté»,  Armée de l’Air, Bac Mai, Fransk Indokina (Vietnam, 1945).  Aluminium over svart.
  • Douglas C-47 Dakota Mk III, 70° Stormo, Aeronautica Militare, Scuola Plurimotori, Latina, 1963. Blank hvit over aluminium.

Et solid utvalg av profiler. «France Comté» var i bruk til langt ut på 50-tallet, da i olivengrønn farge og «Kwickerbichen» er profilen som Dakotaen til Battle of Britain Memorial Flight bruker.  Et morsomt valg om man vil bygge et diorama satt til et flyshow i nåtiden.

Siden jeg ikke ville styre med invasjonsstripene, og det tross alt er et amerikansk fly, valgte jeg profilen til «Honeybun III». Dette flyet hadde en fremtredende historie med den 80. Troop Carrier Squadron fra 436th Troop Carrier Group i ETO og MTO. (Henholdsvis European Theater of Operations – Vestfronten og Mediterranean Theater of Operations, i.e. Italia.) I januar 1944 ble skvadronen utplassert til England under ledelse av Major (senere Lt. Col.) Clarence L. Schmidog etter opplæring på Bottesford ble skvadronen overført til Membury 3. mars 1944 hvor de fortsatte å trene for D-Dag. Rapportene indikerer at Maj. Schmid førte den 80. TCS i «Honeybun III» under den første fallskjermdroppet over Normandie, da skvadronen droppet en «pinne» (1/502) av 101-luftbårne divisjonen klokken 01:02 den 6. juni. «Skvadronen opprettholdt perfekt formasjon for hele turen og mottok en varm velkomst fra bakkenpersonalet da de kom tilbake til Membury kl. 0255, 6. juni.»

Profilen på modellen er senere i krigen. Invasjonsstripene er overmalt, og en imponerende «score sheet» er malt på siden av flyet. Etter krigen deltok flyet blant annet i luftbroen til Berlin i 1948-1949, før det ble skrotet i 1950.

Modellen

Dette er nok den hittil største modellen jeg har bygget siden jeg tok opp igjen kunsten for en del år tilbake, og det er jo en modell som ruver litt i samlingen. Men som sagt, neste prosjekt blir «bake&shake» håper jeg, skal jeg rekke det før ferien!