Tiden flyr og det var igjen tid for en av de «fire store». Om Wrestlemania er Henrik Ibsen er Royal Rumble Bjørnstjerne Bjørnson. (Noe som betyr at Alexander Kielland er Summer Slam og Jonas Lie Survivor Series, antar jeg.)
Uansett, Royal Rumble 2017 var et langt, solid, langt, stjernespekket og laaaangt show. To timer pre-show og fire timer show er for mye, uansett hvordan du vrir og vender på det. Heldigvis var kampene som sådan bra, og selve Rumble’en blant de beste de siste 10 årene. Jeg har plukket ut 10 ting som jeg likte, i usortert rekkefølge.
La meg forresten si at det er hyggelig når manusforfatterne legger inn små referanser til tidligere historier. Den mest subtile var denne gangen at Xavier Woods fortsatt er livredd/fascinert av Bray Wyatt. Det er også hyggelig at man får vevet inn noen nye utviklinger, som at Luke Harper nå bryter med Wyatts sekt.
John Goddamn Cena
I mange år ble WWEs ukronede konge forsøkt portrettert som en underdog. Noe som fungerte greit de første par årene, men så begynte å bli litt slitsomt. Mot AJ Styles øynet John Cena muligheten til å tangerer Ric Flairs rekord på 16 verdensmester-titler, og han grep den med begge hendene. For omsider er han der han burde vært siden 2009. Den gretne veteranen som begynner å innse at han må jobbe stadig litt hardere for å holde seg på topp. Men når AJ skryter av hvor godt år han har hatt (han debuterte i WWE på Rumble i fjor) så kan Cena uten å overdrive minne om at selv om det har lugget litt i det siste har hann hatt en ganske greit tiår.
I stedet for å ha mimikken til en valp som har gått seg bort, blir det stadig mer slik… 
…helt til han kommer på at han tross alt er JOHN CENA™ (Brappadoooh!) og det er noen ganger fortsatt mer enn nok til å vinne.
Dean Ambrose er en dårlig venn
Når Dean ankommer ringen som nummer 12 har stakkars James Ellsworth, Smackdowns svar på Knut Arild Hareide, ennå ikke turt å bevege seg opp i ringen. Dean lurer han til å tro at de skal kaste seg inn i kampen sammen, men stopper selvsagt opp så Ellsworth havner ansikt til ansikt med Braun Strowman helt alene. Det går som det må gå:
Jack Gallagher er den eneste som har finlest reglene
Du kan ikke diskvalisfiseres fra en Rumble-match. Så hvorfor ikke ta med seg et våpen? Gentleman Jack ankommer med sin trofaste paraply William III, og benytter sjansen. Det går overraskende bra helt til han forsøker å ta en Mary Poppins.
Det er ikke Gold alt som glimrer
Selv dengang har regjerte WCW var Bill Goldberg en ganske ensidig «wrestler». Han stod i fyrverkeriet, snøftet røyk, brukte 30 sekunder på å myrde en motstander, og trampet ut igjen til taktfaste heiarop. 15 års pause fra ringen har ikke hjulpet. Han har øyensynlig kondisjonen til en kjederøykende minstepensjonist med langt fremskreden KOLS. Jeg ser hvor de vil med ham og Brock Lesnar. 
Lesnar gir en god faen så lenge han tjener masse, masse penger, men jeg nekter å tro at det ikke ender med at han permanent pensjonerer Goldberg på ‘Mania i år.
Bestefars Gotheri
Undertaker… Altså. Vi VET du ikke er en udødelig naturkraft. På tide å legge MMA-hanskene på hylla? Men han har i det minste grodd tilbake håret nå, og han sparte oss for mer Goldberg enn høyst nødvendig.
Noen ganger er et tall all den gimmicken du trenger
Årets overraskelsesdeltaker fra NXT kom inn som nummer 10. Trenger jeg si noe mer?
Tye Dillinger får en reaksjon brorparten av RAWs roster hadde grått blod for å sikre seg. (Det eneste som mangler er et backstagesegment der det kommer frem at han egentlig trakk nummer 27 eller noe sånn, men byttet det bort med den som hadde trukket nummer 10 fordi han måtte ha *sitt* nummer.) Han kommer kanskje aldri til å vinne de aller jeveste titlene. Men rollen som «nest best» kan være blant de tryggeste i bransjen. Bare spør Tito Santana, Dolph Ziggler eller The Miz.
Dillingers opptreden betydde også at WWE kunne spare Samoa Joe til RAW kvelden etter. Seth Rollins trodde kanskje han var smart som oppsøkte NXT Takeover i sin jakt på HHH; men han forventet neppe at HHH skulle svare med å ta med den mest mannevonde (mannlige) murbrekkeren i hele NXT til RAW for å sette Rollins på plass.
Årets «Kingston unngår mirakuløst å bli eliminert»-spot
AU?
#61minute man
Chris Jericho har for lengst sikret seg plass i WWEs Hall of Fame når han legger opp. Han selger lassevis med plater og turnerer på musikkfestivaler verden over. Han har tjent millioner på karrieren sin, spilt i en del funky B-filmer, danset med stjernene og ledet Gameshow hjemme i Canada. Samtidige er han så fordømt god som Heel-veteran. Med over en time i ringen ble han ikke bare årets «Iron man», han har dessuten tatt rekorden for lengst tid sammenlagt i Royal Rumble, med en massiv margin fra selveste sjefen sjøl, HHH. (Totalt har Jericho tilbragt 4 timer, 56 minutter og 12 sekunder i ringen, 56 minutter og 35 seunder mer enn HHH)
A winner OUTTA NOWHERE!
Jeg har absolutt ingen problemer med vinneren av årets Rumble. 
Randy Orton er kanskje like spennende som loff med majones. Men han har samtidig WWEs mest populære finisher, en finisher som kan kan levere når som helst, hvor som helst, på stadig mer spektakulære måter.
Dessuten var det å sende inn Roman Reigns som nummer 30 førsteklasses trolling av WWE. I valget mellom Reigns og Orton som vinner, velger 117,5% av alle fans sistnevnte.
Vel det var mine synspunkt, hva er dine? Legg gjerne igjen en kommentar!
Bilder: ©2017 WWE used in accordanse to fair use privilege
Polar Coordinate 