H#1:AD 216 – Verdensrekord i desarmering


Siden jeg er fullt opptatt med julevasken, men også har en uoffisiell plan om å poste noe hver dag, så benytter jeg i dag anledningen til å gratulerer Asuka (Kanako Urai) med verdens raskeste «rene» seier i wrestlingringen. («Ren» fordi de ikke involverte fusk, fanteri, hjelp eller distraksjoner.)

Seieren var faktisk så rask at den får plass i en GIF.

Den uheldig motstanderen var Dana Brooke (Ashley Mae Sebera) som har hatt ublide møter med «The Empress of Tomorrow»  tidligere.  I NXT hadde hun og Emma en feide med den nyankomne japanske wrestlingmaskinen som endte med at de to fikk mye juling.

Les videre

H#1:AD 215 – TLC 2017: Booket av kusma


Lenge siden sist, men det betyr ikke at jeg ikke følger med. (Selv om jeg skal innrømme at jeg stort sett nøyer meg med sammendrag på Uproxx og høydepunkt på Youtube for de ukentlige showene).  De månedlige helgeshowene derimot, er fortsatt stas. Denne helgen var det den røde sidens tur, med TLC.

WWEs dilemma var at det brøt ut kusma i garderoben forrige uke. I løpet av kort tid var Bray Wyatt, hans lillebror Bo Dallas (som ingen savnet) og Roman Reigns nede for telling. Gode råd var dyre. Løsningen var å hente AJ Styles hjem fra Smackdown-turne i Sør-Amerika, og la Kurt Angle finne frem støvlene igjen. Sistnevnte var nok IKKE vanskelig å be. Utskiftningen førte også til at dette har blitt omtalt som WWEs første «non-canon PPV»…

Kanon eller ei, her er et subjektivt sammendrag!

Les videre

H#1:AD 214 – Vårrengjøring og lektor med opprykk


Like sikkert som skatteoppgjøret kommer etterdønningene etter Wrestlemania.  Noen får en tupp bak og lykke til på ferden, mens de som har sittet på vent etter skader eller er nysignertdebuterer. Sit men ikke minst er det dem som har fått beskjed om å rydde skapet sitt på WWEs Performance Center, og blitt stemplet som klar for The big leagues.

Jeg tenkte jeg skulle ta en kjapp vurdering på hvilket brand som har trukket det korteste strået i Silly Season denne gang.  Det kan kanskje virke litt tidlig, siden det først er neste uke er Superstar Shake-up™, det betyr partnerbytte og omstokk.  Likevel tror jeg vi kan være ganske sikre på at ingen av dem som nå har debutert kommer til å bytte farge i den nye kabalen.

Les videre

H#1:AD 213 – The Ultimate Thrill-Ride


Så var våren kommet, og hva betyr det?  tid for Wrestlemania såklart.  Nr 33 i rekken kom til oss fra  Camping World Stadium, Orlando, Florida.

La meg først si at ikke uventet var NXT:Takeover dagen før dagen som vanlig verd å få med seg.  Største overraskelsen er var kanskje at Drew McIntyre satt ringside (ja han har signert ny kontrakt med WWE).

Jeg skal likevel konsentrere meg om det 5 timer (!?!) lange hovedshowet.  Det var forøvrig ikke inkludet drøye totimer «preshow».  Så jepp, en grei arbeidsdag med «sports entertainment» der altså.

Takk og lov er det en del blstevideoer og musikalske innslag og denslags ræl du kan spole forbi, men det gikk med besteparten av en natt lell.  Jeg tar det i kronologisk rekkefølge.

Les videre

Tegnet magi 40: WWE Heroes – Rise of the Firstborn


Noen ganger er det lett å tro at alt jeg har i bokhylla er like bra.  Det er heldigvis ikke sant,  noe er riktig så semmert. Det betyr ikke at det ikke kan være ufrivillig artig.  Som denne julepresangen viser.

WWE Heroes – Rise of the Firstborn

Av Keith Champagne, Andy Smith & Tom Nguyen. Titan Books Ltd. ISBN: 9781848566934

Utgitt 2010 – Julegave.

Les videre

H#1:AD 211 – No country for old men


wwe-royal-rumble-2017
Tiden flyr og det var igjen tid for en av de «fire store».  Om Wrestlemania er Henrik Ibsen er Royal Rumble Bjørnstjerne Bjørnson. (Noe som betyr at Alexander Kielland er Summer Slam og Jonas Lie Survivor Series, antar jeg.)

Uansett,  Royal Rumble 2017 var et langt, solid, langt, stjernespekket og laaaangt show.  To timer pre-show og fire timer show er for mye, uansett hvordan du vrir og vender på det.  Heldigvis var kampene som sådan bra, og selve Rumble’en blant de beste de siste 10 årene.  Jeg har plukket ut 10 ting som jeg likte, i usortert rekkefølge.  Les videre

H#1:AD 210 – «I’m a survivor, I’m not gon’ give up»


survivorseriesJeg lovet å rapportere tilbake om SurvivorSeries 2016 var noe å skrive hjem om.  Svaret er vel: Tja?

Neida, det var ikke så verst egentlig.  De klarte å holde fokus på en i utgangspunktet tøysete gimmick,  som mistet litt av glansen når hensynet til helse og sikkerhet betydde at man droppet å booke deler av rosteren i 2-3 kamper i løpet av en kveld.

Med det i mente var selve kampene bra underholdning, men noen av valgene som ble gjort i bookingen er underlige.  La meg utdype… Les videre