Jeg vet jeg var i overkant optimistisk når jeg lovet en artikkel om Wrestlingens bakmenn (og -kvinner) i løpet av uka. Det krever en god del research skal det være noe poeng. Særlig siden jeg stadig kom på flere personer som fortjente en liten omtale. Ikke fortvil, den artikkelen kommer etterhvert, men jeg tror jeg heller skal si «før påske» enn «før helga».
Dessuten ble uka noe mer hektisk en først beregnet, med både jobbintervju og frisørtime.
Klepp deg og få deg en jobb!
Derfor bestemte jeg meg for et heeeelt annet tema for en spesialutgave av H#!:AD. Nemlig TNAs indiske eskapade: Ring Ka King. (Direkte oversatt: Kongen(e)s ring.) Et show/promosjon jeg har fulgt med interesse på Youtube, i utgangspunktet fordi jeg regnet med et klassisk TNA-trainwreck, men etterhvert fordi… ja det er det denne artikkelen handler om. For enkelhets skyld forkorter jeg det til RKK i en klassisk TLA (Three letter abbrevation), slik promosjoner gjerne gjør.
For de som ikke vet det: Alt ble filmet i løpet av en drøy uke i midten av desember i fjor, mens sendingene bygges opp som om det skjer hver uke. Det er en salig blanding av TNA-wrestlere, lokale talenter som har fått et kræsjkurs i moderne prowrestling, og en del gamle travere fra indyscenen.
Produksjonen
Aller først så må jeg si at jeg er imponert over produksjonen. Det er faktisk bedre enn hva TNA klarer å få i stand på hjemmemarkedet. Selv om det sikkert er både er resultat av en ambisiøs lokal samarbeidspartner og det faktum at en dollar rekker litt lenger i Bombay enn i Orlando. Det hjelper nok også at det er et relativt stort og veldig ivrig publikum. Skal jeg gjette er det mellom 1000 og 2000 ringside og på tribunene, noe som smitter over på de i ringen. De har også en allstednærværende sponsor i form av Tata Prima Trucks, og trenger dermed ikke så hyppige reklameavbrudd.
Om jeg skal sammenlikne med noe er det kanskje gamle WCW Nitro, oppdatert til det nye årtusen.
Pit Crew
TNAs egen Jermemy Borash og en lokal modelldame står for ringintroduksjonen. I beste tospråklige Grand Prix-stil. Borash ser som vanlig ut som han sliter med migrene og dobbeltsidig forstoppelse, mens damen en pen. Kommentatorene minner mest om alt om Los del Rios, de to spanjolene som hadde en landeplage med «Macarena» for snart 20 år siden. Selvsagt går alt i hindi, krydret med noen engelske ord og uttrykk.
For meg høres det da omtrent slik ut:
«Rawalpindi, ja karpathe SCOTT STEINER, mirjaba pu kweela, BOOT TO DA FACE! Nikto barada klatu ILLEGAL MOVE, beharapta sherazarad mowgli OH MY GOD! Kerata gomsala I LIKE IT BABY!»
Så vidt jeg har forstått engelskspråklige referat og anmeldelser fra indiske fans, så har de lagt seg på den såkalte McMahon-linja for play-by-play kommentering.
What a maneuver, or what, Jesse!
Backstageintervjuene tar Ram Mennon, en ulastelig antrukket liten flis av en fyr, seg av. Sikkert ikke dumt valg, siden hvem som hekst ser ut som André the Giant ved siden av ham.
Commissioner, eller «GM» for deg og meg, er Jazzy Lahore. En indisk Fu-Manchu, med utseende og kroppsspråket til en heel, uten at det har vært særlig utpreget i rollen hans. Han har en tometers bodyguard, Deadly Danda, som farter rundt i battledress, beret og pilotbriller. «Danda» er indisk slang for penis, så det blir som om Teddy Long hadde en sidekick ved navn «Lethal Dick Johnson»
You know I like me some double entendres playa. Holla!
Selv om han ser noe anspent ut her, den godeste Harbhajan, ikke så rart med Big Poppa Pump og Abyss så nært innpå
Titlene
Hittil har de stilt med to titler, begge ble delt ut etter en turnering a’la King of the Ring. Det ene er selve RKK-tittelen, som også omtales som RKK World Title og RKK Heavyweight title. (De er visst ikke helt enige med seg selv der.) Det andre er RKK-tag team titlene, som også omtales som «Double tag team titles». Kanskje det bare er vi som er indoktrinert til alltid å tenke på tag-teams som to mann (eller kvinner) som gjør at det høres ut somsmør på flesk? Uansett er det et tegn på at de tar Tag-teams på alvor.
Kjente fjes
I første omgang har vi de som er «lånt ut» fra TNA. Matt Morgan, som er babyface-champen. Han trekker pops ved å ha lært seg noen høflighetsfraser på hindi, og tar tittelen sin svært seriøst. Som noen bloggere påpekte, han har faktisk aldri holdt topptittelen i noen promosjon med TV-avtale før, så det er sikkert ikke så vanskelig å mønstre litt entusiasme. Heel-stabelen bestående av «Sir» Brutus Magnus, Sonjay Dutt, Scott Steiner og Abyss er også gamle kjenninger. Steiner er usammenhengende og veldig, veldig sint hele tiden, god stemning.
En miks av amerikansk rutine og lokale rookies (Bilde:Colorstv)
«Doctor» Nicolas Dinsmore, husker du kanskje som HVPU-wrestleren Eugene. «The Outlaw» Isaiah Cash, er Luke Gallows i en standard biker-gimmick. Jimmy Rave er en gammel traver fra indy-sirkuset, Zema Ion er en av TNAs nye lettvektere. De som husker spetakkelet med Daivari i WWE, kan se han igjen her sammen med broren i en tag-teamet The Sheiks. Roscoe Jackson er bedre kjent som Trevor Murdoch. Han har fortsatt fysikk og utseende til en sakkosekk som har overvintret under snøen. Savio Vega, som har hatt ansvaret for å trene de lokale talentene dukker opp i en av indygimmickene sine: TNT.
Chris Master er også hentet inn, med navnet «American Adonis» men fortsatt med en prangende M på ringgearet. Han kjører samme gimmick som han en periode hadde i WWE, cocky heel med «masterlock-challenges»
Broadway og Hollywood (Bilde: Colorstv)
På jentesida er det ganske tynt, bare Mickie James og Alyssa Flash, kanskje bedre kjent som Cheerleader Melissa. Hun har faktsik to gimmicker: Alyssia Flash og Raesha Saeed (manager for The Sheiks og wrestler på si). Dette bød selvsagt på en liten utfordring når hun skulle møte seg selv. TNA/RKKs løsning? Finn en liten fyr som ikke har moralske skrupler med å slåss med ei jente. Jeg tror det var «Broadway» som forresten også har en fortid i WWE, som Nunzio, som var under burkaen.
Lokale fjes
Først må vi få den lokale Hornswoggelen av veien. En liten sprett som heter Zorobar. Han har Charley Mansons øyne, og Jeff Hardys skjegg og henger med sin «lillebror», Chhotu («småen») på greie 2,25. Sistnevnte får Great Khali til å virke som en Luchador, og som en ekstra ekkel glasur på kransekaka, gikk han hen og døde av medfødt hjertefeil i januar før sendingene begynte. Det styrker ikke akkurat inntrykket av at det er live-sendinger. Men alt er ille like corny: Bollywood Boys er et Rockers-inspirert tag-team, som ennå ikke har offentliggjort noen personnavn. (Selv om nettsidene omtaler dem som Gurv og Harv Sihra.)
Hvem er Hindi Break Kid og hvem er Mumbai Janetty? (Bilde: Colorstv)
Av andre lyspunkt er en indisk Rick Rude: Romeo Rapta. Han har både utseende og størrelse, og selv om han som de fleste av de indiske wrestlerene er grønn som gress i ringen, har han en veldig god balanse og smidighet. Den fleste av inderene er ganske små typiske cruiserweightere. De har riktignok to som er mer av amerikansk størrelse: Jwala, en tidligere bodyguard, og Mahabeli Veera, tidligere indisk regionsmester i bodybuilding. Mens sistnevnte er en standard face, har Jwala en veldig lokal forankret gimmick: Rømt kullgruvearbeider. Jeg har blitt fortalt det er en indisk klisje på linje med bannende fiskere i oljehyre og islender eller sindige bønder i overall og felleskjøpetcaps, her hjemme.
En god del av de lokale utøverne har erfaring fra indisk fribryting, en ekte kampidrett, så om TNA satser videre er det flere jeg tror kan bli fullbefarne wrestlere. En type som den lille fettknopen Barood for eksempel har åpenbart en god del styrke og ferdigheter. Så det er neppe en umulig oppgave for trenerne i Ohio Valley Wrestling å lære dem wrestling om innsatsviljen er der.
Storyline
Det er veldig basic, tross alt klarer jeg å henge med på tross av språket. Etter en innledende turnering for beltene, er det stort sett kampen om retten til å utfordre mestrene, eller grunnlegende heel/face konfrontasjoner. Nå har de og spunnet videre på den mystiske “bossen”
Spoiler: Det er mannen til venstre...
Helhetsinntrykk
Det er åpenbart at TNA har lagt ned mye innsats i satsningen, India er et vanvittig stort marked, og det skal ikke store seersprosenten til før det blir store nummer av det. Jeg tror og de har godt av å vende tilbake til grunnprinsippene. Storylinene er enkle, det er få om noen twister, og det hele minner egentlig litt om den gamle ordningen der promosjonene turnerte i sine egne territorier, og hentet inn fjes utenfra som raskt måtte etableres og bygges inn i fortellingen.
Det må dessuten sies å ha vært en suksess, kanalen som sender showet har merket en solid oppsving i seertallene sine, og planlegger å øke sendeflaten. Det bør bety mer utveksling av stjerner fra USA, og erfaringen med å skulle jobbe opp mot et litt annet type publikum tror jeg kan bygge på styrkene TNA har. De for rensket “Russo-effekten” ut av systemet og kan teste ut og bygge opp sine egne utøvere.
Avstemning
Forrige uke spurte jeg hvem som ville vinne WWE-tittelkampen på Wrestlemania. 56% av dere trodde Chris Jericho ville vinne beltet rent, 14 % tror Punk vinner på DQ eller Countout, mens bare 11 % trodde Punk ville vinne clean, like mange som trodde Jericho ville vinne på DQ eller Countout.
Personlig ser jeg ikke noen grunn til å plassere beltet på Jericho nå, siden han nok vil forsvinne en stund for å turnere med bandet sitt. Det betyr ikke at han ikke kan vinne på fusk, eller i det minste ikke lar Punk gå rent over, slik at det ligger en kime til å ta opp feiden igjen senere.
Siden jeg har skrevet om diverse kjente fjes, så det ansporet følgende poll:
Smackdown-artikkel kommer søndag’ish!
Polar Coordinate 