Mens vi venter på Avengers...
Det sies at få ting trekker lesere som lister på nett. Se bare på Cracked.com. Jeg har dessuten vært litt slapp med å poste nytt stoff i det siste, jeg kan skylde på jobb og jobbjakt, men like fullt. Ideen til denne lista fikk jeg fra Sverre over på Dreamlands.no. Det kan hende det kommer et sammarbeidsprosjekt i samme sjanger der om ikke så lenge. (På den andre siden, å få forfatterkollegiet der til å trekke i samme retning er litt som å gjete katter.)
Som både over gjennomsnittelig filminteressert og tegneserieaficionado sier det seg selv at dette er absolutt noe jeg har sterke meninger om!
Men la meg først klargjøre kriteriene for lista. Filmen må ha kommet i løpet av de siste 10 årene. Den må være basert på en tegneserie. Den må være en spillefilm (altså ingen animasjonsfilmer). Jeg vil forsøke å beskrive hvorfor jeg synes filmen hører hjemme på lista, men også peke på eventuelle skjønnhetsfeil.
Nok snakk, la oss komme i gang!
Nummer 7: From Hell (2001)
Med Johnny Depp, Heather Graham, Ian Holm. Regi: Allen & Alberth Hughes
Selv hardarbeidende politiinspektører trenger litt tid for seg selv for å lade batteriene
Filmen er basert på en tegneseriebok av Alan Moore, og det blir ikke siste gang vi hører fra ham. Naturligvis er handlingen lagt til victoriatidens London, noe filmen heller ikke er alene om på denne listen. Estetikken er upåklagelig, og London har sjelden vært så skittenpen. Bland inn konspirasjoner, bohemsk dopbruk og underholdende bifigurer i et plot som i utgangspunktet er hentet rett fra virkeligheten, og du får en riktig sjarmerende film.
Nummer 6: The Dark Knight (2008)
Med Christian Bale, Heath Ledger og Aaron Eckhart Regi: Christopher Nolan
I'm the God-damn Batman!
Selv om vi ser bort i fra salige Heath Ledgers vidunderlige overspill som the Joker er dette er bra film, som klarer å sjonglere en relativt todimensjonelt univers og et plot med mange hull. Bale er en grom flaggermus-kæll, og Joker i Ledgers tapning danser på tåspissene langs grensen mellom tøysete og psykopatisk.
Historien er derimot ikke noe grensesprengende, derfor kommer ikke filmen høyere enn dette. Det blir staffasjen og rollefigurene du tar med deg fra denne filmopplevelsen.
Nummer 5: The Incredible Hulk (2008)
Med Edward Norton, Liv Tyler og Tim Roth. Regi: Louis Leterrier
You will not like me when I'm angry
Marvels store filmprosjekt, som en gang for alle skal befeste marveluniverset på filmlerretet , har ikke bare vært perfekt i gjennomføringen. Men Bruce Banners tragiske historie er blant de bedre. Jeg er spesielt positiv til at de gjør unna hele opprinnelseshistorien under de innledende rulletekstene, så filmen kan starte in medias res. Alt for ofte er slike filmer belemret med behovet for å forklare opprinnelsen til hovedpersonene for de uopplyste kinopublikum. Få det fort unna, og kom heller tilbake til det i film 2 eller 3. Ingen har noensinne tatt skade av å ha noen uforklarte mysterier å tenke på etter en filmopplevelse.
Tim Roth har en troverdig motivasjon for å ende som Abomination, og det er plenty av små påskeegg for de som kan sin Marvel-historikk.
Den største skuffelsen med denne filmen er egetlig at Edward Norton ikke returnerer som Bruce Banner i Avengers neste år.
Nummer 4: X-men: First Class (2011)
Med James McAvoy, Michael Fassbender, Jennifer Lawrence og Kevin Bacon Regi: Matthew Vaughn
Første dag på skolen er spennede for liten og stor
Mer Marvel, men denne gangen ikke et av Marvels egen filmprosjekt, dessverre. Forhåpentligvis skjer det snart, siden det er blant mutantene vi finner de virkelige cross-over/team-up spesialistene som Wolverine og Deadpool. Dette er en opprinnelsesfilm, så det virker kanskje litt baklengs at jeg rangerer den såpass høyt, etter hva jeg skrev i stad. Men fakta er at dette er en usedvanlig velskrevet affære, der mye av idiotiene X-men 3 og Wolverine:Origins introduserte til franchisen glatt fjernes fra historikken. Nturligvis er det mange små glipptak, men det må vi vel leve med så lenge Marvel ikke selv har siste hånd på verket. James McAvoy har dessuetn den tvilsomme æren av å spille i den mest skuffende tegneserieadapsjonen de siste 10 årene også: Wanted (2008). Utrolig hvordan en skikkelig dyster action plassert i en verden der superskurkene utryddet alle helter, hjernevasket den vanlige befolkningen til å tro at superhelter kun finnes i tegneserier, og nå sjalter og valter med sine levende leketøy i en ødeleggende maktkamp kan ende som en rotete historie om vevere, mystiske snikmordere i stearinbad og Morgan Freeman…
Nummer 3: Sherlock Holmes (2009)
Med Robert Downey Jr., Jude Law og Rachel McAdams Regi: Guy Ritchie
Elementary...
Ok, noen vil påstå at dette er juks, siden Sherlock Holmes ikke er en tegneseriehelt. Til det vil jeg si at for det første er det min liste og for det andre så var ikke tegneserier oppfunnet når Arthur Conan Doyle skapte sin pulp-helt. I ettertid har det blitt laget flere tegneserieadapsjoner av den godeste Holmes også.
Her er det igjen falleferdige fillefornemme kulisser, og underholdende rolletolkninger. Jeg skal ærlig innrømme at jeg er svak for Robert Downey Jr. sine filmer, han, som Johnny Depp, har tilsynelatende et ønske om kun å spille i filmer der han kan leke og ha det gøy under innspillingen. Det merkes!
Dessuten fortjener denne filmen mye skryt for å ha unngått mange av de klisjeene som har blitt assosiert med Holmes opp i gjennom ulike tolkninger. Holmes er ikke en distansert tenker. Det er Mycroft, broren hans det, Holmes i bøkene er en røff, street-wise og sarkastisk eventyrer. Han beskrives som en uforbedrelig junkie, dyktig slåsskjempe og nonsjalant bohem. Og Jude Law er en fin Dr Watson, yngre og mer veltrent enn de fleste tolkninger jeg har sett på film. Han er tross alt en yrkesmilitær mann i sin beste alder.
Selvsagt er det et litt overdrevet plott, men det er jo kjernen i de gamle pulp-fiction eventyrhistoriene, det skal være litt «over-the-top». Dette er en Holmes slik Conan Doyle beskrev ham, og jeg gleder meg til oppfølgeren som kommer neste år.
Nummer 2: Watchmen (2009)
Med Jackie Earle Haley, Patrick Wilson og Carla Gugino Regi: Zack Snyder
Who watches the Watchmen?
Alan Moores magnum opus ble av mange sett på som ufilmbart. Hvordan kan man gjøre en hstorie som kom med på Times liste over de 100 viktigste litterærer verkene i det 20.århundre rettferdighet? Historien er vel kjent for de fleste. DC kjøper opp Charlton comics, Moore for lov til å lage et utkast til en historie å bruke dem i, DC får kalde føtter, men aksepterer at han erstatter de eksisterende heltene med sine egne Captains erzatz av dem. Resten er historie, tegneserier gikk fra å være noe barn og unge leser til å være et medium for fortellerkunst for alle aldre. Eller rettere sagt, her i vesten stemmer dette. I Japan har tegnede fortellinger alltid hatt en viktig rolle.
Filmen var i development hell i mange år, og stadige nye navn og stjerner ble knyttet til prosjektet. Men heldigvis ble det til slutt realisert. Og stemningen, utseende, sound track, casting… er det noe å sette fingeren på her? Nja, Ozymandias kunne vært mer muskuløs kanskje, en spradebasse som ham trenger litt mer strand-muskler. Og endringen i klimakset i filmen var kanskje litt unødvendig? På den andre siden, det var ikke noe stort problem for min del, og jeg skjønner hvorfor de gjorde det.
Etter denne filmen vil du aldri høre Bob Dylans The times they are a’changing på samme måte i alle fall
Nummer 1: Iron Man 2 (2010)
Med Robert Downey Jr., Mickey Rourke og Gwyneth Paltrow Regi: Jon Favreau
Gold and red, that works...
Det er ikke så ofte oppfølgeren er bedre enn første film, men i likhet med The Dark Knight på 6. plass er dette nummer to i en franchise. Hvorfor? Vel som jeg var inne på tidligere, vi slipper en langtekkelig set-up der vi blir kjent med hovedpersonen. Riktignok er Tony Stark kanskje en av de mest interessante alter egoer i amerikanske tegneserier, men det er like greit å få det unnagjort: Bortskjemt, genial, styrtrik, alkoholisert, egoistisk og uansvarlig playboy innser at det å være en bortskjemt, genial, styrtrik, alkoholisert, egoistisk og uansvarlig superhelt er enda bedre! Downey Jr. er perfekt til rollen, Mickey Rourke er en passe sprø russisk gangster, og det er tett med referanser til resten av Marveluniverset. Dessuten er det jo bare stas å se Black Widow for første gang, og War Machine er, vel, som han skal være.
Naturligvis vil Iron Man spille en stor rolle i Avengers neste år, og Iron Man 3 er planlagt for 2013.
Finnes det en perfekt spillefilmadapsjon av en tegneserie? Neppe, men Iron Man-filmene kommer farlig nær!
Polar Coordinate 