Ju87 B-2 «Stuka»
(Bilde: Clavework Graphics)
Det er produsenten Eduard som har innført begrepet «weekend-edition» som en beskrivelse av byggesett som er no-nonsense, uten PE-deler eller behov for masse research eller scratch-bygging. Men siden jeg har jobbehelg var det ytterst begrenset hvor mye jeg egentlig hadde tid til.
Så da var det flaks at en sending fra en tsjekkisk nettbutikk jeg bestemte meg for å prøve hadde dumpet ned i postkassa denne uken! Blant settene der var nemlig en bitteliten flymaskin. En Junkers Ju87 i skala 1:144. Akkurat passe for et par timers arbeid og mailing spredd utover tre kvelder. (Nå har jeg også tatt frem den russiske panservogna jeg begynte på i november, så det var å veksle mellom de to prosjektene. Mens lim eller maling tørker på den ene, gjør man noe på den andre.)
Flyet
En stukaformasjon rundt 1940, fotografert av haleskytteren i lederflyet
Junkers Ju87, bedre kjent som «Stuka» var Tysklands primære stupbomber under andre verdenskrig. Stupbombing hadde visst seg som langt mer nøyaktig enn bombing fra horisontale fly, og Stukaen skulle være det perfekte angrepsvåpen. I tett samarbeid med raske tanks og bakketropper var det en av grunnpilarende i blitzkrieg-doktrinen.
Etter en uformell generalprøve i borgerkrigen i Spania begynte det lovende med angrepet på Polen, og krigen i vest. Men så kom angrepet på Storbritannia, og det viste seg raskt at den fryktede Stukaen, med sine sirener og aura av uovervinnelighet var bokstavelig talt en dødsfelle så fort motparten hadde overtaket i luften. RAFs Hurricans og Spitfire skjøt de langsomme stupbomberene ut av skyene i en hastighet som fikk Göring og co til å steile. Maskinen ble raskt trukket tilbake fra frontlinjene.
Men så lenge det var tysk herredømme i luften, eller i det minste nogenlunde jevnt, hadde flyet fortsatt en funksjon, og det så tjeneste i Afrika og på Østfronten stort sett frem til krigsslutt. Mot Russiske tanks var G-varianten fryktet, med sine to massive 37mm kanoner profeterte de en ny rolle for fly, en rolle som har kuliminert med USAs A-10 Thunderbolt II.
Flyet var i bruk av de fleste aksemaktene, og flere erobrede fly ble i kortere eller lengre perioder brukt av andre nasjoner, også etter freden kom, men i dag er det kun to gjenværende komplette eksemplar av denne en gang så tallrike maskinen (over 6500 produsert).
Produsent og byggsettet
Vi kommer såvidt opp i tosifret antall deler om vi teller med støtten og dekalene…
Zvedza er en russisk produsent, som faller litt i mellomskiktet. De er bedre en typisk bakgårdsindustri-selskap, men samtidig ikke helt i toppklassen. Jeg har ikke bygget noe av dem før, men det var slett ikke så verst. Det er selvsagt vanskelig å trekke så mange sluttninger av et slik lite sett, men kort oppsummert:
Formen er bra, det ser utvilsomt ut som en Stuka, og delene satt lett sammen. Plasten er veldig myk, uten at detaljene «flyter ut». Det kan nok ha noe med at dette byggesettet også er tiltenkt «wargamere» siden Zvezda lager sett i skala 1:72 og 1:144 til et russisk wargame (tenk Flames of War eller Warhammer 4oK) om operasjon Barbarossa. Dette er ett av fire flymodeller de har laget til dette spillet: (En Bf109, en Lagg3 og en Sturmovik er de øvrige tre).
Vannmerkene var forrøvrig veldig bra, de er tynne og uten noe overskytende film. Men de tyske korsene er i overkant store i denne skalaen, så jeg supplerte med noen decaler til siden av flykroppen fra overskuddslageret og hakekors fra et ark fra Kopro. (Siden mange produsenter dropper disse fra settene sine på grunn av tysk lovgivning, så de slipper å ha mange ulike versjoner av settene.)
Prisen var svimlende 62,50 CZK ( tsjekkiske koruna) eller omtrent 18,- NOK…
Modellen
Ferdig. Modellen er ikke limt til pilaren, siden det var en solid plugg står det støtt uten,
Det var som du kanskje forstår ikke noen klart definert fargeskjema for dette settet, bare noen generelle vannmerker (balkenkreutz og en talljungel) . Så jeg tok en tur på den fabelaktige siden Wings Palette som samler beskrivelser av identifiserte maskiner (med illustrasjoner) fra ett utall kilder, for å samle inspirasjon.
Jeg hadde lyst på noe annet enn en grønn maskin, særlig siden splintkamo i 1:144 ville vært en utfordring. Så det stod mellom en vinterkamo fra østfronten eller en ørkenkamuflert maskin. Jeg falt ned på det sistnevnte, siden det også betød at jeg kunne gå berserk med støv og washer.
Virker som en litt slurvete pilot har kjørt motoren på for fet oljeblanding
Tyske bombere, inkludert stukaer, hadde jo i utgangspunktet en identifikasjonskode på to bokstaver + to bokstaver (AH+DB f.eks.) mens jagerflyene hadde tallkoder. Men jeg hadde ikke slike vannmerker for hånden, så dette får være en maskin fra en ad hoc-avdeling. Den hvite stripen rundt halen var kjennetegnet for den afrikanske (og senere italienske) fronten.
Alt i alt ble jeg riktig fornøyd med resultatet, men det skal bli godt å jobbe med litt større skalaer igjen.
En en-euromynt for å vise skalaen. Klikk på bildet for å se det i større format.
Polar Coordinate 