Muskler, mote og mannsjåvinisme(?)


Bildet som startet hele bruduljen. (Bilde:VG)


Marit Bjørgens imponerende overarmer vakte en viss oppmerksomhet på årets idrettsgalla, og hun har nå sagt at hun nok vil velge antrekk med litt mer omhu neste gang. Moteekspertisen i VG anbefaller at hun får hjelp av en stylist, og sikkert som banken (et ordspråk som vel tiden har løpt fra) kommer feministmafiaen på banen og mener det er urettferdig at en jente ikke kan ha overarmerne til Conan uten at det blir gjort et nummer av. Mye det samme skjedde med svenskenes skiyndling Charlotte Kalla på den svenske idrottsgallaen i går, selv om hun ikke er fullt så massivt bygget som Bjørgen.

Først av alt er det kanskje verd å minne om at siden jeg er en mangårig wrestlingfan har jeg muligens noe høyere toleranse for bulende muskulatur på søte jenter enn gjennomsnittspersonen. Men på den andre siden blir det litt feil å kaste seg i strupen på moteeksperter som hinter om at ikke alt kler alle.

Ikke alle kler for eksempel urban camo-bikini som Kaitlyn (Celeste Bonin) i WWE...


For det første, det er et biologisk fakta at menn generelt har mer muskelmasse enn kvinner, dermed vil mye muskler ubevisst oppfattes som mindre feminint. (På samme måte som menn er mer hårete enn kvinner, og det er stort sett de sistnevnte som vokser leggene.) Når det samtidig blir i kombinasjon med aftensminke og finkjole, så stikker det seg enda mer ut.

Men det er nok ikke hele svaret. For de fleste skjønner jo hvor mye innsats og oppofrelse som kreves for å bygge en slik muskelmasse. Dermed blir det kanskje en litt kjip påminnelse og kilde til murrende dårlig samvittighet for de som sliter med å få klemt inn 3 treningsøkter på en uke. Det er vel heller ikke til å stikke under en stol at en del omega-hanner også blir litt mugne over tanken på at «selv ei jente» har mer muskler enn dem.

Jeg skal ikke skryte på meg å være spesielt bevandret i (dame)mote, men selv jeg har da lært at det er viktig å bruke klær som understreker dine gode sider, og trekker oppmerksomheten vekk fra de mindre heldige sidene. Så kan man selvsagt diskutere i hvilken grad brede skuldre og store overarmer er en uheldige side, eller bare et naturlig resultat av ugudelig mange timer i treningsdress. Men om vi ser på hva som antagelig var intensjonen med antrekket, at det var ment som en feminin stil, blir armmnuskler som setter Rambo i skyggen noe som stikker seg litt ut. Det er faktisk ikke slik at mye muskler betyr at en jente aldri kan være sexy eller feminin. Men det krever at klærne velges med omhu.

Jeg synes heller ikke at Marit Bjørgen burde gremme seg når hun blir tipset om å bruke en stylist. Som det nasjonalklenodiet hun er, må hun forvente over gjennomsnittlig oppmerksomhet fra presse og fotografer. Det er et kjent faktum at nordmenn har den estetiske sansen til blinde reinsdyr. Når det snakkes om «Skandinavisk design» er det ikke norske hytters furuhælvete som menes. Da er det litt voldsomt å forvente at Marit B. har tida til å sette seg inn i stil, mote og klesknep innimellom all intervaltreningen, proteinshakene og medaljefangsten. Det er derfor man har innleide eksperter i utgangspunktet: De har en komeptanse man da selv slipper å ha. Å mene at det å bruke stylister for å velge best mulig antrekk når man er i rampelyset, på noe som helst vis er nedverdigende er like dumt som å hevde at å bruke en frisør blir feil og at man burde klippe seg selv.

Så får vi håpe at de musklene sørger for flere laurbær og jubel neste gang det kommer snø, og så kan hun heller trygt overlate til de litt mindre jentene å gå for prinsessekjoler og nette antrekk.