Sosiale media (Bilde: http://socialmediaobama.com/)
På tide med del 2 av min lille artikkelserie om de sosiale mediene. Denne gangen vil jeg se på Twitter. I tillegg vil jeg ta for meg nettverksbygging innad i et medium, på tvers av dem, og se på hva Klout kan lære oss. Om du ikke har lest del 1 finner du den her.
Nå tar jeg utgangspunkt i at du bruket sosiale medier til kommunikasjon og nettverksbygging, ikke kun sosialisering. Jeg tar for gitt at det fleste skjønner hvordan man sosialiserer. Derimot kan det ofte være utfordrende å vite hvordan man skal bruke de (relativt sett) nye kanalene som web 2.0 har åpnet for oss, som effektive kommunikasjonskanaler.
Som jeg var inne på i del 1 så bruker jeg Facebook primært til folk jeg kjenner fra før. Det er også grunnen til at jeg har jevnlige utrenskninger i kontaktlisten. Om det er folk jeg ikke har interagert med på ett år eller to er det neppe stor sannsynlighet for at vi vil gjenoppta kontakten. Dette kan være alt i fra gamle kolleger til barndomskamerater. Hvis jeg ser en potensiell faglig nytte av å være i nettverk med dem, så har jeg LinkedIn.
Twitter er annerledes i at det er asynkront. Jeg kan følge deg uten at du følger meg. Dermed er terskelen lavere for å følge noen. Om du innser at de ikke har noe å bidra med er det like lett å kvitte seg med dem igjen. Dette åpner for ett mer flytende kontaktnett.
Selv om Twitter omtaler seg som er verktøy for microblogging, er det andre bruksområder som er vel så viktige. Den primære nytten jeg har for Twitter er som debattarena og som informasjonskilde. Det er så mye skrot på internett at om du skal lete på måfå er det mest langhalm du finner. Dermed er troverdige kilder som fanger opp og videreformidler nyheter og artikler du vil finne interessant gull verdt. Nå skal jeg ikke presentere en liste med folk du burde følge.
For det første er det absolutt halve moroa å bygge opp et slikt nettverk selv. For det andre, og langt viktigere: Mine interesser er ikke nødvendigvis dine. Dermed kan kilder som jeg liker, være ubruklige for deg. Jeg har også en liten tommelfingerregel om at jeg stort sett følger folk som selv følger mange. Det er et varselsignal om noen for eksempel har 15000 følgere men selv kun følger en håndfull. Da ønsker de gjerne å snakke til deg, ikke med deg.
Uverifisert forskning tilsier at 78% av internett består av bilder av katter
I tillegg kommer det faktum at mens de aller fleste vet om Twitter, er det ikke så mange som bruker det.
Det at det er lett å både følge og avfølge kontakter på Twitter må du være oppmerksom på. Kvalitetssikrer du det du deler med andre, vil det markant øke sannsynligheten for at de fortsatt følger seg i morgen, og dagen etter, og så videre. Vær også forutsigbar. Om vi ser for oss Twitter som et myldrende forsamlingshus der noen småprater over en kaffe, noen diskuterer heftig, noen taler fra såpekassa og noen deler ut brosjyrer, sier det seg selv at en som springer fra tema til tema og miljø til miljø kan bli forvirrende for de andre. Ikke slik å forstå at du ikke kan både sosialiser og være seriøs i en og samme kanal. Men om du i det ene øyeblikket snakker om katten din, så poster lenker til en artikkel om Appels seneste krumspring for så å hive deg inn i en debatt om innvandringen i Norge, vil det virke veldig rart.
Vær også forsiktig med bruk av #hashtags, det er liten vits i å spamme med slike, om det du poster egentlig ikke er relevant. Husk også at private diskusjoner hører hjemme i direkte meldinger. Fremdeles er det mange som glemmer seg om bruker tweets (og statusoppdateringer og veggmeldinger på Facebook) litt en form for SMS tjeneste.
Ikke fortvil om det går tregt å samle følgere, husk at mengden følgere som videreformidler materiale og interagerer er viktigere enn totalsummen. Og med fornuftig bruk av #hashtags vil du kunne treffe rett publikum, og bygge deg opp et renommé for kvalitet.
Likevel er et høyt antall følgere bedre enn et lavt. Hvordan får du så følgere? Vel, å faktisk ha noe å bidra med er en god start. Videre er det den klassiske metoden med å følge folk selv. De fleste har vel en tanke om at folk som følger ens egen feed antagelig deler noen av de samme interessene som en selv, og dermed kan være verd å sjekke ut. Sist men ikke minst, hvis det du twittrer retweetes og re-retweetes er du på god vei.
Skal du si noe så mange hører det, så bør det være noe verd å lytte til
Brian Solis har skrevet en utmerked artikkel om retweetingens kunst som du kan lese her:
www.briansolis.com/2009/10/the-science-of-retweets-on-twitter/ der han tar utgangspunkt i forskningen til Dan Zarrella.
Kort oppsummert:
- Tweets med lenker retweetes langt oftere enn tweets uten lenker.
- Kortere tweets retweetes oftere enn lange.
- Informasjon retweetes oftere enn meninger
- Ikke snakk om deg selv hele tiden
- Be om retweets!
Den første sier seg selv, poster du en lenke til interessant stoff, vil mange spre det videre, effekten øker om du har en god «track record» på det du deler.
Når vi retweeter kreves det plass til det opprinnelige brukernavnet, og gjerne og plass til en kort kommentar fra den som videredeler. Holder du deg under 100 tegn øker sannsynligheten for en retweet betraktlig
Med mindre du er svært kjent, eller ansett som en ekspert på området, vi din mening kun være relevant for de som kjenner deg fra før. Informasjon derimot vil alltid kunne være relevant, uavhengig av opphavet. Ved en retweet vil implisitt den som videreformidler borge for kvaliteten i linken. Det samme gjelder for punkt 4. Informasjon om deg selv er ikke relevant for andre enn de som kjenner deg personlig. Det kan derimot være en innfallsvinkel til et bredere tema.
Sammenlikn:
«Har virkelig sett effekten av den nye dietten! Må handle nye jeans i morgen etter jobb. 🙂 LOL»
med
«Virkelig effektiv slankeblog: bit.ly/dsbvG2. Fulgt i 2 uker – trenger nye jeans nå!»
Hvilken tror du har størst sjanse for å bli retweetet?
Sist men ikke minst, det skader ikke å be om en retweet innimellom om du har noe du mener bør spres. (Derav tittelen på denne delen.)
Følger du disse grunnreglene blir Twitter en utmerked måte å spre informasjon og budskap raskt, snarere enn en microblogg.
Fuglekvitteret Twitter er oppkalt etter er jo faktisk meningsbærende kommunikasjon
En viktig metode for å sikre et bred nedslagsfelt er å kryssposte i de ulike sosiale kanalene. Nettopp derfor kan du koste på deg å bygge opp ulike nettverk. Noen, nære venner for eksempel, vil dermed få i pose og sekk, men det går gjerne greit. Men sørg gjerne for at det er lett for de som følger deg i en kanal å følge deg i ny. En knapp for å følge Twitterkontoen din er like selvskrevet på en blogg som link til RSS feed.
Til sist noen ord om Klout, en hendig side som scorer i hvor stor grad du påvirker dine nettverk, på en skala fra 1 til 100. Summen indikerer i hvor stor grad du blir sitert, lenker du forslår blir fulgt, og hvor mye feedback du får på dine handlinger.
Nå er ikke sosiale medier en form for konkurranse, selv om man skulle tro det på noen av de selverklærte «supertwittrerne» som får angst hver gang de mister følgere. Målet er ikke nødvendigvis å ha et størst mulig nedslagsfelt, men å sikre at de du kommuniserer ut til mottar budskapet, og gjerne bringer det videre.
I del 3 skal vi se på blogger og artikler, hvordan skiver du slik at du når lesere og engasjerer.
Polar Coordinate 