Når NTNUs styre den 12. november avgjør om institusjonen skal gå til en ensidig akademisk boikott av Israel eller ei, er det mange øyne som følger spent med. Man skulle nesten tro at NTNU var et nøkkeluniversitet for Israels akademiske miljø, slik oppmerksomhet som dette forslaget har fått. At en israelsk nettavis tok opp saken er kanskje ikke like overraskende.
Universitetsavisa har presentert en drøss leserinnlegg fra begge sider. Også på VGs debattforum har innleggene strømmet på. VGs kommentator Hanne Skartveit kalte forslaget for en «akademisk skandale» i sin kommentar i VGs papirutgave 7. november.
Det er det som mener Israel har blod på hendene og NTNU bør holde seg for god til å samarbeide med dem.
Minister for høyere utdanning, Tora Aasland gikk i dag sterkt ut og mer eller mindre instruerte NTNUs styre til å stemme nei. I så måte følger hun opp rektor Digernes, som alt har varslet at han er motstander av forslaget.
Ådne Cappelen, en av de eksterne medlemmene av Styret til NTNU sendte følgende mail til en kollega, tidligere viserektor ved Leeds Metropolitan University professor Wagner:
Dear Prof. Wagner
Your first argument for not supporting a boycott is identical to the view of the Minister for Education expressed in this mornings newspaper (Aftenposten) A board at a Norwegian university cannot (and should not) interfere with the choice of research partners because that would amount to interfering with the academic freedom of the academic staff. That is outside the mandate of the board. So the conclusion is quite obvious. The board simply cannot decide on a boycott. If we did I suppose the minister would simply sack us (or those of us who are external representatives which she has appointed).
Best wishes
Adne Cappelen
Director of Research
Statistics Norway
Jeg antar at den godeste Wagner er en av deltagerene i oppropet mot boikott-forslaget. Tidligere har Karin Röding, universitetsdirektør ved Karolinska Institutet, og også ekstern styrerepresentant ved NTNU, sagt at hun er i mot boikottforslaget, men hun har og varslet forfall til møtet, så spørsm ålet er jo om hun har instruert sin vara. Også styreleder Marit Arnstad har gått ut i mot forslaget om boikott. I hvor stor grad det er grunn til å tro at det er press fra lobbyorganisasjoner eller, slik Cappelen anfører, en frykt for å bli tilbakekalt av Undervisningsdepartementet skal jeg ikke spekulere i.
En viss frøken Singer i den noe pompøst døpte organsisasjonen «World Union of Jewish Students», har sendt studentrepresentantene i Styret, med varaene, en oppfordring:
Dear Fellow Students
Re: Proposed boycott of Israeli Academics at the University of Science and Technology (NTNU)
I write to you as Chairperson of the World Union of Jewish Students (WUJS), founded in 1924 under the chairmanship of Albert Einstein, to combat the Numerus Clausus restricting admission of Jewish students into European universities.
In an age of unimagined technological advancement, open-source education and information sharing, it is irreconcilably antithetical that a university is considering calling for a politicised academic boycott. What a betrayal of the principles and spirit of academic freedom that a blanket boycott is to be imposed on scholars and students based on their national origin! Who would have believed that in the twenty-first-century, citizens of a democratic country that upholds the rule of law are being singled out for academic exclusion? This regression hearkens back to the very worst traditions in contemporary history—to the Norway of Quisling and his henchmen, who so sullied the good name of Norway.
The NTNU website boasts cooperative/exchange agreements with institutions in 58 countries, “from Albania to Zimbabwe”. The double standards of NTNU’s Israel-centric moral compass are blatantly apparent, evident in NTNU’s proud affiliation with such paragons of civil society as, Robert Mugabe. This begs the question as to why NTNU is demanding that the Board take a position on the Israeli-Palestinian conflict exclusively, while paradoxically calling for your vote in denying your electorate access to informed debate and critical research towards resolution of the conflict, through the exclusion of one of the primary parties.
Considering Norway’s esteemed role as international mediator of the Oslo Accords, NTNU’s adoption of a misdiagnosed South African Apartheid solution of boycott displays an embarrassing, fundamental misunderstanding of the nature of the Middle East conflict. As a South African, having grown up in a true Apartheid state and experienced true reconciliation, the intended boycott makes a mockery of both truth and reconciliation. As the only Western university to instate an academic boycott of Israel, NTNU would indeed be set to achieve its vision of “Internationally Outstanding 2020”, unless by example this action serves as a catalyst to widespread boycott of Israel and a further lack of creative interaction, constructive problem-solving and critical assessment. Would this potentially insurmountable stumbling block to peace be NTNU’s idea of success in its “search for innovative and sustainable solutions for…global challenges”, as articulated in NTNU’s vision?
How can NTNU, and you as its students , hope to be at the “leading edge” of technology while boycotting Israeli academics, who are among the highest ranking innovators in areas such as medical, information and communication, energy and environment technologies, strategic areas in which NTNU purportedly strives for excellence? Ha! If NTNU adopts such a resolution it will have consigned itself to the dustbin of intellectual history. No reputable academic institution in any free country will ever regard it seriously. Not to worry, though, this decision will be hailed in Tripoli and Teheran, and in other such centres of enlightened scholarship, where the rights of women, gays, religious minorities, atheists and other dissenters are routinely trampled.
As the student representatives on the University Board you vote on behalf of youth everywhere. We are the trustees of the traditions of the university as a bastion of open debate and education, and the safeguards of academic freedom and tolerance.
In the best interests of your university, all universities, and Israeli and Palestinian students who deserve a peaceful Middle East, I ask you in all conscience to take a firm stand against this travesty–and to cast your vote against the boycott of Israeli academia.
Yours very sincerely,
Chaya Singer
Chairperson
World Union of Jewish Students
Det er selvsagt litt festlig at NTNU nå har blitt «The university of Science and Technology», og at styrerepresentantene nå er alle studentene ved NTNU. (Forskjellen på å være valgt av noen, og å representere dem, er visst litt uklar.) Men det beste er selvsagt setningen «Ha!» Mulig hun kunne spart seg i hvertfall to mailer, all den tid 1. vara Kåsim har signert oppropet mot boikott, mens 2. vara jo er en Sandaas. Og vi har som kjent lite til overs for boikotter, være seg av Israel eller andre. (For de som ikke kjenner sin studentpolitiske historie, Studentsamskipnaden i Tronheim opphevet en boikott av Israel i 2006, etter oppfordring fra Velferdstinget der undertegnede var leder…)
Men dagens blomst for mest actionfylte element i hele suppa går til førsteamanuensis Andresen ved IDI på NTNU. Han er en ivrig debattant og tilhenger av boikotten. Før helgen kunne han avsløre at han hadde mottatt engelskspråklige anonyme telefonsamtaler, og også fått tatt opp en av oppringningene. Nå er det selvsagt tåpelig av motstandere å drive på slikt, men det er jo litt artig hvor store konspirasjonsteorier man kan tråkle i hop av så lite materiale. For det første er det ikke akkurat noen overraskelse at engelskspråklige kan få med seg hva som skjer i dden lokale debatten, all den tid bloggen «Norway, Israel and the Jews» fortløpende legger ut oversettelser av innlegg og omtaler. At bloggen driftes av nordmenn med et noe cyclopisk syn på konflikten er nå så, men ut i fra hva jeg kan lese er selve oversettelsene korrekte nok, og omtalen er ikke mer tendensiøs enn man må forvente. Noe helt annet Andersen later til å glemme er at det er fint mulig å kunne lese og forstå ett språk, mens man taler ett annet.
Men hva så med boikotten? Tre fjerdedeler av de som stemte i en uhøytidlig meningsmåling på VG var for. Personlig mener jeg det blir feil av et universitet å pålegge sine forskere å bryte all kontakt med et annet land av politiske grunner, all den tid norsk utenrikspolitikk ikke legger slike føringer. Det er noe med å spenne vogna før hesten her. Rett nok er Israel en militaristisk stat med lomma full av pålegg fra FN de glatt overser, men det er i seg selv ikke grunn nok til å leke avant garde i et boikottløp. Vi samarbeider med mange land som har store demokratiske mangler, uten større omsvøp. personlig mener jeg det må være opp til den enkelte forsker. Men det motsatte gjelder også, jeg mener NTNu ikke kan pålegge sine ansatte å samarbeide med personer eller institusjoner de av personlige grunner ikke ønsker å samarbeide med.
Men det blir sikkert morsomt å lese referatet fra styremøtet, jeg har en snikende mistanke om at hele har vært en syklonstorm i det proverbiale eggeglasset.
Polar Coordinate 