Arkivfoto 032– [Willkommen]



Som sist holder vi oss i Trondheim i aprildagene 1940.
Les videre

Arkivfoto 031– [Ausschiffung in Drontheim]



Denne gangen skal vi til mer hjemlige trakter, med et arkivfoto i et uvant format.
Les videre

Ut på tur, aldri sur etc…


trpwJeg rakk akkurat ikke Pokefestivalen på Karljohansvern i juli, så det var hyggelig å se at Midtbyen i Trondheim arrangerte Pokewalk dag. Jeg hadde uansett tenkt meg på shopping. så hvorfor ikke blande pleasure and pleasure? Les videre

Pokesafari


oddo01Med strålende vær, fri og fulladet mobil tok jeg en liten oppdagelsesferd i dag. Det har bare forsterket inntrykket mitt av at Pokemon Go er en finfin drahjelp for å leke turist i egen by.  Les videre

Ulveflokkens hi i Trondheim


Dora_TrondheimDu skal ikke ha vært så lenge i Trondheim før du oppdager den massive betongkolossen på Nyhavna. Det er kanskje ikke så innlysende hva den egentlig er, og navnet, Dora, gir ikke så mange hint.

Vel Dora,  eller Dora I, som er det fulle navnet er en etterlevning fra 2. verdenskrig. Etter okkupasjonen av Norge i 1940 tok den tyske Kriegsmarine for i bruk norske havner.  De ga en uovertruffen tilgang på Nord-Atlanteren og Barentshavet, noe som ble særlig viktig etter angrepet på Sovjetunionen, når allierte konvoier med krigsmateriell begynt å gå i skytteltrafikk mellom Storbritannia og Murmansk.

Siden det ble klart at de norske havnene ikke var utstyrt for mer en de enkleste reparasjonsoppdrag, bestemte man seg for en storstilt utbygging. Høsten 1941 begynte byggingen av det som skulle bli Tysklands største marinebase i Nord-Europa. Les videre

Vi vil oss ett land


Postkort_17_Mai_1814

Vi vil oss et land som er frelst og fritt
og ikke sin frihet må borge.
Vi vil oss et land som er mitt og ditt,
og dette vårt land heter Norge.
Og har vi ikke det land ennu,
så skal vi vinne det jeg og du.

«Syttendemai, er vi så gla’i» – Grunnlovsdagen har alltid lent seg tungt på nødrim, men er veldig fin for det. Særlig siden vi har en staselig monark høyt hevet over politikerens kjekling og spillfekteri. Dermed blir det en fest der hele landet er invitert og kan føle seg velkommen.

Opprinnelig hadde jeg et litt ambivalent forhold til nasjonaldagen.  Jeg trådte mine barnesko i Asker på 80-tallet. Siden det innebærer at barnetoget skal innom Skaugum for å hilse på den daværende kronprinsen m/famile, før de skulle inn og stå på slottsbalkongen, starter det tidlig.  Jeg var nemlig ikke noe mindre B-menneske dengangen! Også gnagsårene da.  Ullsokker og nye pensko og killometre med stå-og-gå  er en dårlig kombiasjon. For det var jo nye sko hvert år, siden man vokste. Den korte tiden fra snøen forsvant og til man skulle ut å gå i tog, var så alt for kort til å rekke å gå inn skoene skikkelig.  Dermed ble det mye halting uken etter 17. mai,  upraktisk for en krabat som egentlig var klar for å få i gang fotballsesongen!  Denne skosyklusen innbar også at penskoene egentlig var akkurat for små, men heldigvis grundig inngått, nå det var tid for juletrefester på slutten av året…

Når jeg vel ble student ble det ikke slutt på tog av den grunn. Da måtte man jo pent opp etter alt for få timers søvn,  få på seg en hastig og lemfeldig strøket skjorte og sløyfe, og troppe opp for å gå bak linjeforeningens fane i Borgertoget. Der gikk man med mørke briller og ropte ikke alt for høyt «Hurra» mens man i sitt stille sinn gledet seg til man kunne synke ned i en myk sofa på Samfundet med noe kaldt i glasset.

Jeg er heldigvis ikke satt opp med småbarn, så jeg kunne med god samvittighet droppe barnetoget til fordel for en bedre frokost med eggerør og røkelaks. Men Borgertoget må man få med seg.  Jeg har registrert at det stadig oftere omtales som «folketog»,  men ærlig talt! Litt konservatisme må man innvilge seg på en slik dag, og toget er jo for byens borgere,  ikke tilfeldig sammenraskede «folk».   Les videre

Dentasticks neste?


dogtooth-smaller-file-w-wmSå var det den tiden av året igjen.  Den årlige sjekken hos tannlegen.

De siste 10 årene har jeg brukt Ghavam Naghavi på Trondheim Tannhelsesenter.  Jeg vet de ikke er blant de aller billigste, men for noen tjenester lønner det seg ikke kun å se på prislappen.  Ingen med vettet i behold velger den billigste frisøren, kirurgen, call-girlen eller tatovøren heller.

Ghavam er alltid blid,  flink som fy, og effektiv. Dessuten er han flink til å fortelle hva han gjør, hvorfor, og spør seg frem om ønsket fremgangsmåte om det er ulike måter å løse noe på. I dag var forøvrig første dag med splitter ny og fancy stol, så det ble naturligvis litt skravling om tekniske duppeditter. Les videre