Elimination Chamber 2011
Kveldens kommentatorer er Michael Cole, Josh Matthews og Booker-T. Booker har blitt varm i skjorta som kommentator nå, og med Lawler av naturlige grunner opptatt backstage og i ringen, ett godt valg. Hans åpenbare face-kommentering matcher Coles heel-kommentering.
Første kamp er Alberto Del Rio mot Kofi Kingston. Min antagelse var at Del Rio ville ta denne hjem, han skal tross alt main-evente Wrestlemania, så pushet hans vil forsette. En bra kamp, men de to virket ikke hele tiden samstemte i ringen. Ingen direkte botcher, men en del overganger ble unødvendig klunky. Vi fikk god lengde på kampen og det var underholdene, men som forventet tok Del Rio seieren i land relativt clean, med sin cross-armbreaker.
Så kom kveldens først eliminasjonskammermatch. Smackdown skal i ilden, og vinneren blir World Heavyweight Champion, og skal møte Del Rio den 3. april i Atlanta. Det var spenning i hvem som ville ta Dolph Zigglers plass, han ble jo kayfabe-sparket på fredag, når Teddy Long kom tilbake. Jeg hadde gjette på forhånd at det var Christian som ville få plassen, slik at vi fikk den tradisjonelle miksen av 3 facer og 3 heels. Men i stedet er det Big Show som kommer. De to som starter ballet er Edge og Rey Mysterio. To facer, men de er begge såpass røffe i stilen at det fungere bra, så kommer i rekkefølge: Wade Barrett, Kane, Drew McIntyre og til slutt Big Show ut av avlukkene, uten at noen i mellomtiden blir eliminert. Særlig Drews berserkergang innehold noen heftige spots, med Mysterio kastet på hodet inn i lexan-glasset i hodehøyde, og Barrett baklengs gjennom glasset i samme avlukke. Bigshow går naturligvis etter Barrett, ingen Corremedlemmer kan hjelpe ham nå og han elimineres kjapt og brutalt med en knyttneve i trynet. Så ganges det opp på Big Show, med blant annet en vanvittig seated senton fra Mysterio fra toppen av ett av avlukkene, kjappe tre meter over ringen. Big Show må til slutt bukke under under presset, etter en chokeslam fra Kane. McIntyre lider samme skjebne i hendene på «The big red monster» og vi er tre mann igjen.
Ja, det er en fryktinngytende konstruksjon
Etter en solid tremanns-spot, der Edge får inn et spear på både Kane og Mysterio, og Kane elimineres. Før han forlater eliminasjonskammeret, som til vi til stadighet minnes om veier 16 tonn, og består av over 3 km kjetting, levere han en chokeslam på begge de to gjenværende deltagerene. At Mysterio tåler så mye juling er utrolig, når vi vet hvilken tilstand kroppen hans er i. Og Edge får visst frem at han er blant dagens superstars med størst movesett. De to får inn sine respektive finishers gjentatte ganger, men de kicker ut på 2 hver gang. Til slutt får Mysterio inn en 619 og går for topprepet og en splash, men han blir spearet i luften av Edge som tar seieren og beholder tittelen. For første gang på 5 år er tittelen forsvart i eliminasjonskammeret. Men mens en utslitt Edge sitter og får igjen pusten kaster Del Rio seg inn i kammeret, og begynner en beat down. Om Edge ikke kan forsvare tittelen på Wrestlemania blir det walk-over. Ikke før har han fått låst armen til Edge før han avbrytes av kjenningsmelodien til nettopp: Christian. 6 måneder etter at han forsvant med en avreven brystmuskel, kayfabe: Del Rio sin skyld, er Kaptein Karisma tilbake. Det blir en skikkelig brawl, og Christian avslutter med å utsette Del Rio for en Killswitch. Christian føres bort av dommere og hjelpere, mens en omtåket Del Rio får en siste hilsen, en spear fra en forbannet Edge. Build-up’en til Wrestlemania 27 er i gang!
Så ett promosegment: Booker T entrer scenen for å presenter den nyeste av trenerene i Tough Enough, som har premiere dagen etter Wrestlemania. Trish Stratus! Ooou! Mark-out time. Kun for å presenteres som trener, men likevel. Jeg er vanligvis ikke noen stor fan av ringpromoer under PPVer men det får gå for denne gang. Og Trish ser strålende ut, Stratusfaction guaranteed.
Tag-team action. Santino og Koslov har vært en vits som har blitt dratt i lengste laget, så jeg forventet at Corre, i form av Justin Gabriel og Heath Slater skulle ta denne hjem. Utfordrene blir fulgt til ringen av Ezekiel Jackson, Wade Barrett derimot er nok i garderoben og legger is på blåmerkene sine. Og The Corre har vel den 4 renmixen av intromusikken sin på like mange uker! Helt grei kamp, tatt i betraktning at verken Santino eller Slater er noen mestre i ringen. Bra booking på avslutningen. Koslov har Justin oppe i en fireman’s carry, Slater hot-tagger mot benet, noe dommeren ser, men Koslov ikke merker. Koslov planter Gabriel i kanvasen, men Jackson trekker han ut, og Slater snur kampen. han får ned Koslov, nøytraliserer Santino mens Gabriel treffer med en rå 450 splash. De lager visst sterke ribbein i Cape Town! Vi har nye tag-team mestre, og jeg likte at de vant kampen så clean som et heel-lag kan vinne. Ingen innblanding utenfra, kun grunnsolide manøvre fra to som fungerer bra sammen. Siden Tag-Team Championshipet er en interpromosjon-tittel åpner det også for at Nexus og Corre sine veier vil krysses. Ingen overraskelse altså hvem som vant, men positivt overrasket over bookingen av kampen.
Tid for en ny ring-promo: Vickie Guerrero kommer til ringen og ber publikum og seere starte en aksjon på Twitter og Facebook for å overbevise Teddy Long om at kjæresten hennes, Dolph Ziggler må gjenhyres. På langt nær like mye heat som det pleier å være, dessverre, men hun kan jo knepene. Så kommer Teddy Long og innrømmer at han er i humør til å gjenhyre noen, men han avbryter Vickies jubling med å annonsere at den han har gitt kontrakt til er: Kelly Kelly! Hun fikk fyken av Vickie Guerrero når hun slo Lay Cool i en mixed tag-team match om Edges WHC-belte for noen uker siden. Kelly stormer til ringen og begynner å grisebanke Guerrero, men avbrytes av Lay-Cool. La forresten merke til at Michelle McCool stilte med umake støvler, så tåbrudde hennes er visst ikke helt godt ennå. Men hvem kommer for å redde Kelly Kelly, om ikke Trish Stratus. Om du ikke har sett noen wrestle i 15 cm stillettheler før, så får du nå. Et spot med Layla i ringhjørnet krevde litt rejustering, men ble greit kamuflert. Man skulle ikke tro Stratus har vært borte fra ringen i 5 år!
Skjønner Teddy godt, det er ingen god grunn til å holde Kelly Kelly unna skjermen lenger enn høyst nødvendig
WWE-champ kampen var den neste. At The Miz ville forsvare tittelen mot Jerry «The King» Lawler var opplest og vedtatt, du setter ikke en 61 år gammel deltidswrestler fra Hall of Fame som Main Event på årets største PPV. Men jeg krysset fingrene for en clean seier. The Miz trenger momentum frem mot WM, siden han har vært booket svakt i store deler av sin periode som mester. Heldigvis vet vi at Lawler og The Miz kan skape gode historier i ringen, så også denne gangen. Bra pacing, og de har moveset som matcher hverandre. Riktignok var det innimellom var tydlig når Miz ga beskjed om spoter.
Lawler tok og en vaskekte superplex på The Miz. Vanligvis er det begrenset hvor mange bumps de gamle legendene klarer med Lawler er i uforskammet god form, og har jo 40 års erfaring fra ringen. A-Ri ble sent i garderoben av dommeren etter å ha blandet seg to ganger, mens Cole fikk en takk for sist i en artig spot der Lawler kastet Miz over kommentatorbordet og i hodet på Cole. De teaset avsluttningsvis med Lawlers klassike pile-driver, som WWE egentlig har forbudt nå, men det hele endte med et spark i tinningen og en (halvdårlig) Skull-Chrushing Finale. Miz behold beltet i kraft av egne ferdigheter denne gangen, mens Lawler fikk sole seg i glansen av en PPV. Så får vi se om det er noe i ryktene om en kamp mellom lawler og Cole på WM. jeg vet hvem jeg ville satt pengene mine på da!
Fun fact: Etter The Rocks episke RAW-promo trended ''Fruity pebbles'' til en tredjeplass på Twitter globalt.
Mens de får på plass kammeret igjen får vi et intervju med Cena (som spiser «fruity pebbles», fin selvreferanse der vis-a-vis The Rocks episke promo på RAW), og en ny 21-2-11 promo. Jeg har alt sagt hva jeg tror de spiller på…
Kveldens hovedkamp: RAW-eliminasjonskammeret. Vinneren får gleden av å møte Miz på WresteMania. John Morrison og Sheamus starter, med de fire øvrige deltageren i hvert sitt avlukke. Et godt valg av startpar, vi vet de har hatt noen rysare av noen kamper tidligere. Så førstemann til å slippes fri: Randy Orton. Han går amok og deler ut ugudelige mengder juling, åpner med scoop powerslams på begge, så en hangman DDT på Sheamus på stålristen utenfor ringen, superplex på både Morrison og Sheamus. Men eliminerer ingen, så er det Punk som skal slippes løs, men døren går i vranglås, og Orton angriper han mens han sitter fast, og gjør kort prosess med en RKO. Men så kjimer PCn til Cole. Den anonyme RAW GMen har bedømt det slik at på grunn av feilen ved døra fikk Punk ikke en fair sjanse, og beslutter at han ikke likevel er eliminert, men skal returnere til sitt avlukke. Han er fortsatt med i kampen!
Neste mann ut blir istedet Cena, men han får snarere besøk inne i avlukket av Sheamus. Noen fine knær i tinningen, men superCena lar seg ikke stoppe av slik. Cenas muskler setter opp flere «spiderman»-spoter for John Morrison. Kombinasjonen parkour og eliminasjonskammer er akkurat så bra som vi kunne håpe. Så er det R-Truth som slipper fri, han lukter lunta og reverserer snikangrepet fra Sheamus, et hip-toss på stålgittere, det må ha gjort vondt. Han får lov til å kjøre noen fancy spotter til før han vandrer rett inn i et brouge-kick og blir eliminert som førstemann i kampen. Forutsigbart, men for hva han bidro med, bra innsats.
John Morrison - Enhver likhet med en avdød rockepoet er selvfølgelig helt utilsiktet...
Så er det dags for Punk igjen, Orton lurer i sivet, men blir forstyrret av Cena som prøver en Attitude adjustment, den reverseres til en RKO, på stålgitteret. Ikke så taktisk, siden det mer eller midnre knocker Orton også. Punk kan plukke opp smulene. Orton kommer aldri helt til hektene, ender opp i en GTS, og blir eliminert. Skikkelig knall booking!
Og så det vi har ventet på, Morrison og Sheamus på taket av ett av avlukkene. Shemaus setter opp til en High Cross, men Morrison får sparket ham ned. Så klatrer Morrison i armgang omtrent til midten av konstruksjonen, før han slipper seg rett ned med et smell, med en clothesline i hodet på Sheamus. Syk, syk spot, det må minst ha vært 5-6 meter, og timingen må være veldig presis. Kvelden «what the hell did he just do»-øyeblikk! Sheamus er naturligvis helt ute, og blir lett pinned av Morrison.
Med Punk, Morrison og Cena igjen var det tid for flere wowzer-øyeblikk, takket være Morrison vanvittige smidighet og rørlighet. Selv om han mesterlig solgte et skadet kne. Men når et forsøk på Starship Pain på Punk feilet, var det GTS tid, og Punk eliminerte ham. Ingen tid til å feire, siden Cena plukket han rett opp. Punk tvihold i topprepet for å unngå en Attitude Adjustment, men Cena lempet han likegodt over tauene og ned på stålrista. 1-2-3 og Cena skal møte The Miz på WM27. Som forventet, men du verden for et fyrverkeri de fikk skrudd sammen av en kamp med et noe forutsigbart utfall.
Det er ikke til å unngå at denne PPVen på noen måter blir en transportetappe frem mot WrestleMania
Noen betraktninger: En del i IWC har klaget på at det var forutsigbare kamper. Jeg kan være enig, men vi må huske på hvor EC ligger på kalenderen. Midt mellom Royal Rumble og WrestleMania. På WM er de alltid de største navnene som skal main-evente, tross alt. Og det at kampene er forutsigbare betyr ikke at de ikke er severdige. Hallo, wrestling er en forestilling, ferdig scriptet. Er det noen som klager over at filmatiseringen av Ringenes Herre-triologien var forutsigbar? Nei, det ante meg. Og det at kampene er relativt fri for storylines, betyr og at utøverene kan fokusere på selve wrestlingen.
Det jeg synes var mest positiv var at det var en PPV uten for mye kallabalik fra utenforstående i kampene. Seierene var jevnt over så rene de kan være, og Nexus og Corre holdt seg i skinnet. Det i seg selv var en avveksling! Omsider er tag-team beltene på et solid tag-team. Trish Stratus er tilbake i WWE-familien. Christian er tilbake fra skade, Kelly Kelly er tilbake etter «oppsigelsen». Og takket være Big Shows overaskende deltagelse i Smackdowns elliminasjonskammer-kamp er vi kanskje ferdig med den ubrukelige feiden mellom ham og Barrett. det samme gjelder Kofi Kingston og Alberto Del Rio. Jeg vil mye heller se Del Rio feide med Christian og Edge. Kveldens høydepunkt var naturligvis JoMo. Tenk hvor han hadde vært om han var i stand til å dra en god promo!
Det mest negative var kanskje en del av fyllstoffet. Jeg synes og WWE-champ kampen var litt skuffende, men det skal sies jeg da sammenlikner med den superbe TLC-kampen de to hadde på RAW da feiden begynte. Big Show er kjedelig, i hvertfall i en slik setting. Sist men ikke minst var publikummet ikke mye å skryte av!
Alt i alt var årets Elimination Chamber av jevn høy kvalitet, og selv om Cena hentet i land seieren, ble det ikke et antiklimaks, takket være knall innsats fra alle involverte. Skal WrestleMania toppe dette må bookerne spisse pennene sine!
Polar Coordinate 