«Eject! Eject!»


Du kjenner situasjonen. En jetjager er i alvorlige problemer. Enten det er en fiendtlig rakett i rompa, en datamaskin som har slått seg vrang eller motor som bare ikke vil mer, flyet er ugjenkallelig fortapt. En liten eksplosjon sees og et halvsekund senere henger og dingler piloten under en fallskjerm. Noen centimeter kortere (g-kreftene fra utskytingen komprimerer ryggsøylen) men ellers like hel og fin.

Har du tenkt på hvordan man egentlig utvikler katapultseter?

Les videre

Fadermord og en strålende vitenskapskvinne på Kosmorama’17 [Onsdag]


Du vet hva de sier: Kjekt med fast arbeide, men det stjeler mye tid!

Med andre ord, i dag var det ikke maratondag. Men jeg klarte å få med meg to filmer, noe som egentlig var nok for kveld.

Les videre

Leselystig 7: What if? (Serious Scientific Answers to Absurd Hypothetical Questions)


Nettegneserier er en blandaball av høyst varierende kvalitet.  Noe er åpenbare «vanity projects» som kun gleder skaperen og hennes nærmeste venner. Andre er rett og slett bare forløperen til serier som etterhvert blir utgitt i vanlige format.

Personlig er det tre striper jeg pleier å titte innom med ujevne mellomrom: Scandinavia and the World, Oglaf og XKCD.

Sistnevnte serie er skapt av Randall Munroe, som ble serietegner på heltid i 2006 når  NASA ikke fornyet konsulentkontrakten hans. Jeg har sansen for en tegneserie som krever minst en mastergrad i naturvitenskap for å få med seg alle poengene.

Men Munroe skriver ikke kun tegneserier, det hender han begår bøker også.

whatif

What if? (Serious Scientific Answers to Absurd Hypothetical Questions)
Av Randall Munroe
Mariner forlag – 2014  ISBN:978-0-544-45686-0
296 s. Pris: ? (Julegave)

Les videre

Hai på dai!


megalodon-toothPå den stadig voksende «bøttelista» mi (hmm, tema for en fremtidig artikkel tror jeg)  har jeg lenge hatt «å dykke med hvithai». I et dertil passende bur såklart.

Haier har nemlig alltid fascinert meg.  Er det fordi jeg er født i fiskene? (Nei.) Det er noe grasiøst over det som i praksis er en design som oppstod mens dinosaurene fortsatt bare var et glimt i Moder Evolusjons øye.  «If it works, don’t fix it»  og så videre. Det betyr selvsagt ikke at alle haier har holdt seg uforandret i 450 millioner år.  Det finnes en lang rekke haier som har forsvunnet ut av slektstreet av ulike årsaker. Les videre

Det periodiske ølsystem


''Here's to BEER, the cause, and solution, to all mankinds problems!'' ~ Homer Simpson

Øl er betegnelsen på alkoholholdige drikker basert på korn, uten etterpåfølgende destilasjon. Øl har vært brygget siden forhistorisk tid, minimum 6000 år, men sannsynligvis enda eldre. I mange år var øl det som skilte oss fra en bokstavelig bedriten tidlig dør. Øl er nemlig tilnærmet sterilt, til motsetning til den parasittbefengte kombinerte vannkilden/toalettet mange var oppsatt med. Her til lands var riktignok mjød lenge det store, mjød er basert på honning, og holder gjerne flere volumprosent alkohol. Øl var som vann å regne, og tidlig øl holdt gjerne ikke mer en 3-4 % alkohol.

Gulatingsloven fra 900-tallet hadde bestemmelser med strenge straffer for den som unnlot å brygge øl: «Ølet skal signes til takk for Kristus og Sankta Maria, til godt år og fred. Om noen ikke brygger til den tid, skal han bøte 3 øre til biskopen.» heter det i en senere revisjon av loven. Gulatingsloven innfører også begrepet ølførhet: Ingen kan erklæres umyndig så lenge han har sitt vett, er hestefør og ølfør. Med andre ord kan ri og brygge øl.

I tidlige tider var det gjerne havre vi tok utgangspunkt i her til lands, men i våre dager er det helst bygg eller hvete som er kornsortene det brygges på. Her til lands brukte vi bark som smakstilsetting men fra 12. tallet var det humlen som gjorde sitt inntog. Danskene hadde eksprimentert med malurt og pors. Malurten må ha gitt en tilleggsrus, vi kjenner vel alle absint, den grønne feen, som under cafékulturens gullalder fra 1860 til 1914 ble konsumert i store mengder for sin rusvirkning. Men dette ølet må ha vært svært bittert, i motsetning til det moderne søtligere ølet tilsatt humle.
Les mer og se det periodiske ølsystemet

I anledning 8. mars – en artikkel om penis


Siden det i dag er den internasjonale kvinnedagen, hva passer vel bedre enn en artikkel om penis? Det må da være langt bedre enn mye annet du kan lese om kjønn og slikt i dag?

Penis kommer av latin, og betyr hale

Penis om vi vet er det mannlige kjønnsorgan, og antagelig naturens mest omtalte og omdiskuterte legemsdeler. Navnet kommer av det latinske ordet for hale. Dette underlige vedhenget som har hos mennesket en helt disproposjonal størrelse i forhold til resten av kroppen, sett i forhold til de fleste andre pattedyr. (Den heldige lille røveren rur derimot, som vi kanskje mest forbinder med undersiden av overgrodde gamle skip, vinner totalt sett med en penis nesten 20 ganger kroppslengden.) Menneskets penis er byget opp av tre svamplegemer, og ereksjonen kommer kun av at disse fylles med blod, vi har med andre ord ikke et penisben, slik de andre menneskeapene har. Men tro ikke at dette betyr at du ikke kan brekke penis! Det kan fakstisk skje, i form av brister i svampvevet, med påfølgende utblødning og arrvev. Heldigvis er det en uhyre sjelden skade! I motsetning til mange andre dyr kan vi heller ikke trekke dette ømtålelige instrument inn i kroppen, noe som jo gjør det utsatt på mange måter.
Les mer