Drømmetydning? (3)


Eller historien om hvordan en kvinnelig ex-wrestler forsøkte å verve meg til studentdemokratiet på Ås.

Historien om hvordan en kvinnelig ex-wrestler forsøkte å verve meg til studentdemokratiet på Ås.

Det begynner å bli en stund siden sist jeg hadde en virkelig snål drøm, og husket å notere den ned når jeg våknet. (Rare drømmer har jeg rett som det er, men jeg glemmer som oftest å notere nok stikkord til at jeg kan gjenfortelle dem i ettertid.)

Så ikke natt til åi går.  Selv om jeg dessverre første kastet meg i dusjen, og først etterpå husket å notere ned de viktigste momentene. Derfor er flyten litt uklar og jeg vet heller ikke om jeg husker rekkefølgen i starten helt rett… Men her er et ærlig forsøk: Les videre

Om «Studenten»


Tidligere fagpolitisk ansvarlig i Norsk Studentorganisasjon, Ingrid Foss Ballo har skrevet en knakende goid Kronikk i Studvest: «Den ufine Historien om Studenten.» Les den først, og kom så tilbake hit.

Har du lest ferdig?

''Jepp!''


Fint!

Det er dessverre veldig mye sannhet i det hun skriver. Ingen av de høyere utdanningsinstitusjonene kan slå seg på brystet og hevde at de, ja de er annerledes. Selv om det nok er mer utpreget og uttalt på universitetene enn på høyskolene, er det alt for mange vitenskapelige ansatte som ruger på denne (feil)oppfatningen om Studenten. En forbausende stor gruppe professorer er av den oppfatning at universitetet er utmerked, hadde det ikke vært for alle de fordømte studentene.

Er du student, sørg for å backe opp dine tillitsvalgte, så ikke dine rettigheter eroderer. Vær kritisk, krev å kunne aktivt delta, ikke kun passivt konsumere. Utfordrer du foreleserene dine lærer du mer, aldri slå deg til ro med «at slik har vi altid gjort det». Ikke bare fordi den teknologiske utviklingen muliggjør ny interaksjonsarenaer, men også fordi studenter i dag gjerne har langt bredere erfaring og kunnskap enn sine forgjengere.

Ikke la historien om «Studenten» ende som en sannhet, eller enda verre, bli historien om «Eleven» i stedet!

De peenga, ja de peenga


Mo' money, mo' problems

…er til bekymring, for fattig og for rik.

Som jeg lovet da statsbusjettet skal jeg komme med noen mer eller mindre velvalgte gullkorn. Som gammel studentpolitiker er det naturligvis noen element som har blitt heftig debatterte, men det er ikke kun student-relaterte budsjettposter som er interessant.

Aller først kan vi jo ta matmomsen. Her lot man en gylden anledning til å gjøre underverk for folkehelsa. Det er bare å innrømme det, pisk og gulrot fungerer bedre på store menneskegrupper, enn alskens informasjonskampanjer. Likevel smeller man til med en generell øking. Hvorfor ikke bare øke på de usunne varerne, snacks, ferdigpizzaer, sjokolade og lignende junkfõr, og heller redusert, eller til og med fjernet den, på basisvarer som frukt og grønt, rene kjøttstykker, mel, melk og så videre. Way to drop the ball! I mellomtiden eser den norske befolkningen ut som en gjenglemt gjærdeig i vårsola.

Neste post som første til en veritabel storm (om ikke i et vannglass så i det minste i et middels stort badekar) var endringen i forskningsfinansieringen. Men for en gangs skyld var jeg enig i resonnementet til de høye herrer i regjeringskvartalet.
Les mer

Tillitsvekkende


''Men tenk deg selve Stortinget, tenk deg de lange, lyse måneder da vi sitter på Stortinget. Lavinia, Lavinia - Der er det godt å sitte.'' Stortingsmann og kemner Celius i Nils Kjærs komedie 'Det lykkelige valg'.

Jeg har et tillitsproblem. Det er noe som har utviklet seg mer og mer de siste årene. Jeg har nemlig mistet all tro og tillit til norske politikere. Jeg har kommet til den triste konklusjon at politikere generelt er ubrukelige, relativt dumme, grådige og korrupte sjeler som knapt har noen nytteverdi.
Mer

Klatremus, luremus og alle de andre dyra i frivillighetsjungelen


I sist nummer av Under Dusken slår kulturjournalist Karianne Ommundsen på stortromma, og proklamerer at frivilligheten på Samfundet er bedre enn frivilligheten i studentpolitikken. (Se faksimile fra Under Dusken nr 13 2010. )

Faksimile fra Under Dusken nr 13 - 2010.

Sjelden har vel en kronikk med så mange feil sluppet gjennom korrekturen nede i Elgesetergate 1.
Les mer

Hva vet NHO om Samskipnader?


Om Samskipnaden i Narvik går overende vil studentene flytte vekk

Baard Meidell Johannesen i NHO har blogget om Studentsamskipnader. Og han mener tydligvis, basert på erfaringer fra Narvik, at i motsetning til i næringslivet, der det er naturlig at styrene kontrolleres av de som i størst grad påvirkes av virksomhetens suksess, nemlig eierene, er det annerledes med Studentsamskipander. For ingen våger vel påstå at det ikke er studenter som i størst grad direkte påvirkes av at samskipnadene går godt eller dårlig? NHO mener vel vanligvis sett ikke at man skal redusere mulighetene veldrevne bedrifter innen en sektor har, kun fordi det er enkelte råtne epler som setter seg selv over styr?
Jeg skal vri litt på argumentasjonen hans:
NHO-pamper har jo ofte erfaring i forretningsdrift, men skolerte og smarte innen studentvelferd er de i liten grad. I hvertfall om Johannesen er et typisk eksempel for rasen.
– Les mer>

Blakk som en badeand! Quak gikk på millionsmell.


Fadderuka Quak! ved HiST, DMMH og co, har fremlagt et endelig budsjett med 1,2 mill i underskudd. Studentparlamentet på HiST fortviler, som eiere av Quak! risikerer de nå konkurs, selv om det er fadderuka som har gjort opp regning uten vert og budsjettert med fantasitall, helt uten å varsle eieren. Det er særlig «Quak-festivalen» som er årsak i kjempesmellen. Av en eller annen grunn var det noen i Quakstyret som mente det var realistisk at det ville komme 4500 gjester på en konsert i et sirkustelt på Lade, når vi vet at det totalt var 3000 nye studenter på skolene som ligger inn under fadderuka, kan selv en førsteklassing innse at noe ikke henger på greip i kalkylene.

rubber-ducks

Nå er jeg usikker på om Studentparlamentet faktisk kan slås konkurs, all den tid det er lovpålagt i universitets- og høyskoleloven at man skal ha et øverst politisk valgt organ for studentene ved en høyere utdanningsinstitusjon. Men det blir også feil å dytte regningen over på utdanningsinstitusjonene, de har det trangt nok økonomisk! Og selv om man nok kan klare å fremforhandle en avtale med kreditorene, kan heller ikke de svelge unna så store tap. Rett nok er jo Styret til Quak, ved leder, dermed ansvarlig for regningen, men å gjøre disse til gjeldsoffer er heller ikke noe godt alternativ. Inkompetanse og uerfarenhet og overmodig satsning er årsaken, ikke vrangvilje. Og hvem vil vel ta på seg slike frivillige verv i fremtiden, om man ser disse ildsjelene havne i bunnløs gjeld, kun fordi de ikke var modne og ansvarlige nok til å håndtere oppgaven? Det er ikke så lett som å si at «de burde visst bedre, eller trukket seg». Frivillighetskulturer i Trondheim er tuftet på tanken om at man skal våge å gjøre det man egentlig ikke kan, og lære underveis. Men dermed er det desto viktigere med kontrollinstanser, og her har det sviktet katastrofalt. Javisst gikk Quak! utover sine fullmakter, men det er en fattig trøst, bokstavelig talt.

rubber-duck-sinking
Mye taler for at det uansett er kroken på døra for Quak! slik vi kjenner det, deres navn og rykte er nok torpedert og synker like fort som anda på illustrasjonen. Det må tenkes nytt og alle involverte må ta lærdom av hele suppedassen, og sørge for at en ny fadderuke er basert på sikrere kalkyler, bedre fokus og strengere styring. En fadderuka kan ikke og skal ikke ta opp konkurransen med festivaler som Pstereo og UKA… Det er ikke deres oppgave, og de frivillige vil sjelden eller aldri ha arrangørkompetansen eller det økonomiske armslaget som trengs. ta vare på styrkene i Quak!, og viderefør de i en ny organisasjon, så får vi krysse fingrene for at de økonomiske brannslukkerne klarer å dra en Lyn, og minske skadeomfanget, så den jevne studenten, og kommende studenter, ved høyskolene i byen ikke blir skadelidende!