Mensur


Lukk øynene og se for deg den tyske sjefsskurken i en film satt til andre verdenskrig.

Jeg gjetter på at vedkommende har kort hår i sidesleik, kanskje en monokkel, men fremfor alt: Et hissig arr over kinnet, eller kanskje øyet.

Vel det er en «look» som er forankret i virkeligheten. Noen eksempler er avbildet over i form av Siegfried Handloser, Heinz Reinefarth, Otto Skorzeny og Ernst Kaltenbrunner.

Førsteinnskytelsen er kanskje at tyskere er veldig uvørne når de barberer seg, men leser du litt mer står det at det er arr etter fekting.  Men fekting er da ikke kun en tysk idrett, så hvorfor har ikke for eksempel franske og russiske offiserer slike arr?  Forklaringen er at det finnes fekting, og det finnes akademisk fekting.

Les videre

Studiestartpakken


Typiske fadderunger på vei til faddervorspiel i fadderuken der de skal drikke seg fadderullandei!

Typiske fadderunger på vei til faddervorspiel i fadderuken der de skal drikke seg fadderullandei!

August har satt seg nå i Trondheim.  Som vanlig er en pissblaut og grøssen forsommer erstattet med en steikhet sensommer.  Det slår ikke feil.  Været er alltid best når det er eksamensperiode.  (Og jada,  det er eksamensperiode i august,  konteperioden!)

Et annet tegn på at det er august er at byens uteliv er overtatt av en fin miks av solbrune tenåringer i signalfargede t-skjorter, og en tilsynelatende ustanselig strøm av eldre herrer i altfor varme blådresser som er samlet til en eller annen konferanse/messe/symposium i et eller annet fagfelt som lukter salt sjø.  Enten det er fisk eller olje,  de småbanner i varmen og legger igjen mye kjærkommen tips hos byens bartendere mens de prøver seg på den kvinnelige delen av de nevnte fargeglade studentspirene.

En annen ting som hører med på semesterstart er de klassiske «studentposene» som deles ut på byens campus. Nå er det noen år siden jeg var student,  men jeg har mange hyggelige kolleger som fortsatt samler vekttall.  De som har jobben med å dele ut disse posene lønnes visst på akkord, så de synes det er helt greit å dele ut en pose eller tre ekstra hver gang man går forbi. (Den gangen jeg hadde kontor på Stripa på Gløs kunne mange turer mellom VT- og STi-kontoret medføre at du hadde tannkrem og tyggedrops frem til advent.)  Dette betyr at de før nevnte kollegene kan komme lastet til plimsollmerket med slike poser på jobb. Med andre ord: Det er tid for en anmeldelse av årets studentpose!

Les videre

Om «Studenten»


Tidligere fagpolitisk ansvarlig i Norsk Studentorganisasjon, Ingrid Foss Ballo har skrevet en knakende goid Kronikk i Studvest: «Den ufine Historien om Studenten.» Les den først, og kom så tilbake hit.

Har du lest ferdig?

''Jepp!''


Fint!

Det er dessverre veldig mye sannhet i det hun skriver. Ingen av de høyere utdanningsinstitusjonene kan slå seg på brystet og hevde at de, ja de er annerledes. Selv om det nok er mer utpreget og uttalt på universitetene enn på høyskolene, er det alt for mange vitenskapelige ansatte som ruger på denne (feil)oppfatningen om Studenten. En forbausende stor gruppe professorer er av den oppfatning at universitetet er utmerked, hadde det ikke vært for alle de fordømte studentene.

Er du student, sørg for å backe opp dine tillitsvalgte, så ikke dine rettigheter eroderer. Vær kritisk, krev å kunne aktivt delta, ikke kun passivt konsumere. Utfordrer du foreleserene dine lærer du mer, aldri slå deg til ro med «at slik har vi altid gjort det». Ikke bare fordi den teknologiske utviklingen muliggjør ny interaksjonsarenaer, men også fordi studenter i dag gjerne har langt bredere erfaring og kunnskap enn sine forgjengere.

Ikke la historien om «Studenten» ende som en sannhet, eller enda verre, bli historien om «Eleven» i stedet!

De peenga, ja de peenga


Mo' money, mo' problems

…er til bekymring, for fattig og for rik.

Som jeg lovet da statsbusjettet skal jeg komme med noen mer eller mindre velvalgte gullkorn. Som gammel studentpolitiker er det naturligvis noen element som har blitt heftig debatterte, men det er ikke kun student-relaterte budsjettposter som er interessant.

Aller først kan vi jo ta matmomsen. Her lot man en gylden anledning til å gjøre underverk for folkehelsa. Det er bare å innrømme det, pisk og gulrot fungerer bedre på store menneskegrupper, enn alskens informasjonskampanjer. Likevel smeller man til med en generell øking. Hvorfor ikke bare øke på de usunne varerne, snacks, ferdigpizzaer, sjokolade og lignende junkfõr, og heller redusert, eller til og med fjernet den, på basisvarer som frukt og grønt, rene kjøttstykker, mel, melk og så videre. Way to drop the ball! I mellomtiden eser den norske befolkningen ut som en gjenglemt gjærdeig i vårsola.

Neste post som første til en veritabel storm (om ikke i et vannglass så i det minste i et middels stort badekar) var endringen i forskningsfinansieringen. Men for en gangs skyld var jeg enig i resonnementet til de høye herrer i regjeringskvartalet.
Les mer

Hva er egentlig så skummelt med å leie ut?


I dagens marked må mange ta til takke med enn mindre bolig enn de ideelt sett hadde ønske seg.

Avisene er fulle av artikler om hvor tøft leiemarkedet har blitt. I Norge generelt, og særlig i de store byene. Eksempelvis: Bergen, Oslo og Trondheim. Nyetablerte og særlig studenter sliter med å komme seg inn på markedet, og å ta opp dyre boliglån er ris til egen bak, når dagens arbeidsmarked er som det er. Kampen om ledige leieobjekter er rå, og analytikere mener leiemarkedet er ute av kontroll. Årevis med underfinansiering av sstudentboligbyggingen har gitt ett etterslep på smått utrolige 13.000 boenheter! Og studenter uten rike foreldre er dermed prisgitt laaaange ventelister eller overprisede private løsninger.

Personlig kjenner jeg selvsagt best til situasjonen i Trondheim. Og dette har vært en varslet problemstilling, og samarbeid som Foreningen StudiebyEN har lagt alle gode krefter til for å unngå en boligkrise. Likevel er studenter utsatt for svindelforsøk, eller tvilsomme budrunder fra skruppelløse huseiere. Verst er det kanskje for utenlandske studenter som verken forstår språket eller har sjanser til å følge norske prisnivå.

Men på den andre siden vet vi at i mange år på 70 og 80-tallet var det et krav for å få husbanklån at det var utleieenhet i eneboligen, dette var sokkelleilighetenes gullalder. Men i våre dager står titusenvis av slike sokkelleiligheter tomme, eller brukes som tilfeldige lagringsplass eller kjellerstuer. Hvorfor er det slik at titusenvis av nordmenn takker nei til slike enorme potensielle ekstrainntekter. Det er jo til og med skattefritt så lenge man bor i samme hus. Dine Penger har en grei oversikt her over det du skal tenke på før du begynner å leie ut, med mange gode lenker til sider du kan sette deg inn i. ELler du kan overlate alt slik til en utleiemegler! Uansett er det fort 40.000-70-000 å tjene på å leie ut en hybelleilighet, og hvem i alle dager hadde ikke synes det var en grei ekstrainntekt for nesten null innsats? Huset ditt må jo vedlikeholdes uansett?
-Les mer >

Studenten – En utdøende rase?


Statuen *Studenter i den gamle stad* på Nordre gate i Trondheim. (Bilde: Inga Berntsen Rudi / Kildenett)

Jeg har nylig vært på en workshop med StudiebyEn på Kongsvold. Blant tingene vi diskuterte var hvordan man kan sikre at Trondheim forblir byen med best studentengasjement i Norge. Hvilke trussler er det mot studentengasjementet. Min mening er at den største trusselen er at det blir færre og færre studenter. Dette høres sikkert rart ut all den tid det er rekordstore opptak til høyere utdanning. Men da glemmer man at det skal mer til for å være student enn kun å betale semesteravgift og ta fag!

Som salige Edgar B. Schieldrop, Samfundets første formann sa det:

Høiskolen vil gjøre dere til studerende, vi, Samfunnet, vil gjøre dere til studenter. Den er blind som ikke øiner kløften mellom disse to ords betydning. Den som blott er det første uten å være det annet, han blir ingen mann, intet helt menneske – han kan i høiden drive det til professor.

Men i dag er det en stadig større gruppe av de som tar en høyere utdannelse som forholder seg til studiene omtrent som en hvilken som helst jobb. De har ikke innstillingen, viljen, evnen eller muligheten til å få med seg hele den dannelsesprosessen som ligger i å være student. Selvfølgelig går de glipp av mye! Men noen vil kanskje hevde at det bare er bra. Studenter er bare sløsaktige latsabber som lar seg forderve, drive dank og lever på lånte penger. I Trondheim er det dessverre fortsatt alt for mange som ikke skjønner at uten studentene hadde Trondheim vært en gjemt og glemt liten småby, uten andre attraksjoner enn en middelalder-dom og en artig dialekt.
– Les mer

Å gi ungdommen øl før idretten tar dem fungerer ikke alltid


Studentenlekene 2010 - avholdt i Trondheim, med NTNUI som arrangør

NTNUI, studentidrettslaget på NTNU var i helga arrangør av studentlekene 2010. I løpet av tre dager deltok 1860 studenter fra det ganske land i 76 øvelser i 18 idretter. Alt i alt en stor suksess, og det er imponerende at NTNUI klarer å arrangere det. Dessverre skar det seg litt på oppløpet. Som Adressa kan melde så det ut som en svinesti på Dragvoll på søndagsmorgenen, etter lørdagens avsluttingsbankett.

Studenter som kom på campus for å ta en søndag på lesesalen måtte bare gi opp, og det er tydlig at det har sviktet en del i planleggingen av denne festen.

En ting er at man bruker et «offentlig område», selv om Dragvoll ligger langt til skogs må det nesten regnes som sådan, til en slik fest. I provinsielle Trondheim er det begrenset med steder der man kan bespise 1800 mennesker på en gang. Noe helt annet er at man ikke har en god rutine på ryddesjauen etterpå, enhver skjønner at det blir mye å rydde opp etter så mange mennesker i festhumør. Og da hjelper det lite å i ettertid innrømme at det har sviktet. Det er synd at et så godt gjennomført arrangement skjemmes av denne fadesen, men her har NTNUI bare å legge seg langflate. En tommelfingerregel er jo at en person bruker to timer på å rydde etter tyve. Så man burde hatt i hvertfall 100 personer i bakhånd til å ta ryddesjauen natt til søndag, og eventuelt en finpuss i løpet av søndagen, med mer grundig vasking. I tillegg har det nok vært litt dårlig «nabovarsel» særlig til Dragvoll-studenter som ikke er aktive i idrettsmiljøet.

Situasjonen på Dragvoll morgenen etter at 1800 idrettssjeler i fri dressur hadde spist og drukket fra seg (Bilde hentet fra Adresseavisen)

Man burde i etterpåklokskapens lys sørget for søpleposestativ til tomgods så dette kunne pantes enkelt i etterkant, og som før nevnt en 100 stykk til å rydde og samle skrot, gjerne også underveis i laget. Sikkert en del studenter som hadde tatt den jobben for en 500-lapp eller deromkring. Eller arrangørene NTNUI kunne tatt ansvar, holdt seg edru og heller bevilget seg selv en intern avsluttningsfest en kveld etter at gjestene var dratt. Det å spenne ut en eller annen form for gulvdekke, så vaskejobben ble enklere hadde selvsagt og vært en idé.

Et gammelt munnhell sier at man skal gi ungene øl før idretten tar dem. NTNUI har vel visst at det ikke nødvendigvis fungerer! I det organiserte studentmiljøet har et av de siste årenes buzzwords vært «alkoholfokusfrie arrangement»… mulig NTNUI ikke fikk det notatet. Men til syvende og sist synes jeg at NTNUI skal berømmes for at de faktisk tok utfordringen, og arrangerte det som er årets største studentidrettstevne.