Canada invaderer Yatzy-Tyskland


dd00De siste tre ukene ar det vært mye å gjøre på jobb før ferien. I tillegg har en viss app, kombinert med strålende vær, trukket en utendørs så fort sjansen byr seg.  Med andre ord har det vært ganske stille på brettspillfronten.

Men når solen har gått ned, og lommemonstrene gjemt seg, så har det vært tid for å trille terninger. Nærmere bestemt på strendene Omaha, Utah, Gold og Juno.  Vi snakker Operasjon Overlord, vi snakker Normandie, 6 juni 1944, vi snakker D-Day Dice! Les videre

Information want to be free


static_netrunnerVet du hvilket spill som er det beste kortspillet Richard Garfield har designet?  Hvis du sa Magic:The Gathering tar du nemlig feil.

I 1996 kom det ut et kortspill satt i verdenen til R. Talsorians Games rollespill Cyberpunk 2020.  Spillet het Netrunner.

Cyberpunk er en forunderlig genre. Det er en dystopisk fremtidsvisjon, som samtidig oser 80-tallsestetikk i rikt mon.  Som sin uekte fetter Steampunk er det altså anakronismer og innovasjon om hverandre og i skjønn forening.  I spillets verden har multinasjonal kooperasjoner tatt kontrollen, og styrer verden med hard hånd og private politistyrker i et evig jag etter mer profitt. Deres største svakhet er en undergrunn av kreative og nådeløse hackere, som gjør alt i et forsøk på å treffe dem der det gjør mest vondt, på bunnlinjen.   Les videre

Sannheten finner du i kortene


Den gang da...

X-files har fått sin høyst fortjente renessanse med en ny minisesong. I den anledning har jeg romstert rundt bakerst i spillhaugen og funnet en gammel godbit.

The X-Files Collectible Card Game

Tilbake i 1996 var forsatt CCG’er, eller samlekortspill om du vil, noe gud og hvermann kastet seg på, i et forsøk på kapre noen markedsandeler fra den usannsynlige suksessen til Magic:The Gathering.  Noen var rene piratkopier som uhemmet stjal spillmekanismen fra M:TG uten å skjemmes, og i bestefall brukte en eller annen eufemisme for de ulike begrepene.

Andre forsøkte å skape gode spillmekanismer, som så kunne distribueres etter den modellen M:TG hadde etablert.  At spillerne kjøpte startpakker og boostere, med spillekort i ulike sjeldenhetsgrader, og så satte opp sine egne kortstokker, som man så spilte mot andre med.

Et selskap som gjorde et ærlig forsøk var The United States Playing Card Company.  Etablert i 1869 hadde de siden tidenes morgen produsert og distribuert ulike kortstokker,  men de tenkte som så: Hey,  kidsa er visst lei av poker og black jack, vi må sikre oss en bit av denne CCG-kaken!

På et eller annet vis fikk de snappet opp en riktig så lukrativ lisens, nemlig en TV-serie som da var inne i sin 3 sesong, og hadde tatt TV-verden med storm: X-files. Les videre

Skip O’Hoi


Pirates09Forleden, når jeg ryddet opp i spill samlingen kom jeg over samlingen min med det gamle «CCG»-spillet Pirate of The Spanish Main.

Dette spillet ble utgitt av salige WizKids tilbake i 2004, og kom med ulike ekpansjoner helt frem til WizKids ble lagt ned av eierselskapet sitt Topps høsten 2008. Pirates04

Dette var det første (?) crossoverspillet mellom miniatyrspill og samlekortspill.  I hver blindpakke var det to skip, et kort med gullmynter (og et generisk mannskap) og et mannskapskort, i tillegg til et par bittesmå terninger, regler og en øy av papp. Selve spilledelene var lagt i en form for styrene, og noen av «byggesettene» var riktig så intrikate.  Det var helt sikkert derfor jeg plukket med meg slike pakker når jeg så de var på salg i diverse kiosker, spillbutikker og lignende.  Som for de fleste spill av denne typen fantes det tre «sjeldenhetsgrader» på spillebrikkene, i tillegg til promoutgivelser og sånn. Les videre

Et lite slag sjørøver


Pirates08Som jeg skrev i forrige post når de først var bygget opp deler av duplikatsamlingen , bestemte jeg meg for å ta et kjapt slag for å se om jeg husket reglene. Jeg brukte sofabordet, som strengt tatt er i minste laget, men det fikk duge.  Jeg laget to flåter @ 40 poeng.  Les videre

We’re going to need a bigger table


Det jeg kaller et stooooooooort brett


Det finnes vel ingen bedre måte å avslutte høstferien på, enn å få innviet ett nytt brettspill.

Broder’n hadde nemlig kjøpt seg Middle-earth Quest for en liten stund siden, men ikke fått innviet det ennå. I utgangspunktet er det for 3-6 spillere, men det er offisielle to-spiller regler som vi brukte, mer om det etterhvert.

Dette er et grandiost spill. På bildet over så er det et 6 seters spisebord, og det er ikke mye plas til overs. Arkham Horror med alle ekspansjonene er nok likevel større i utstrekning, selv om brettet her er minst like stort er det blant annet fordi det er satt av plass til de fleste kortbunkene. Om du foretrekker det ene eller det andre er smak og behag egentlig.
Les mer

Cutting corners


Etter en uke med over 40 timer på jobb var det deilig å kunne ta langhelg.

Kunne sove til jeg selvvåknet, spise en bedre brunch og slå på tråden hjem. Vanligvis har opphavet for lengst funnet sengen innen jeg kommer fra jobb, så det er hyggelig å ta en prat når anledningen byr seg. (Om du fortsatt har foreldre i live, sørg for å ringe de en gang i uka. Dagens oppfordring!)
Les mer