Last Podcast on the Left


Alle liker en god podcast, og denne gangen skal jeg presentere en podcast som rask ble en av mine favoritter etter at jeg oppdaget de for halvannet år siden.

I mine øyne, eller rettere sagt, i mine ører skal gjerne en god podcast ta for seg interessante temaer på en måte som gir deg følelsen av at vertene diskuterer temaet seg i mellom. Samtalene må flyte.  Hvis det tipper over i ren forelesning skal verten(e) være forødmt gode (jfr Dan Carlin).

The Last Podcast on the Left handler ikke som man kanskje skulle tro utifra navnet  o venstreradikal politikk .  Snarere tvert i mot egentlig.

Whether it’s cults, killers, or cryptid encounters, Last Podcast on the Left laughs into the abyss that is the dark side of humanity.

Les videre

«No blacks, no dogs, no Irish» [Seriøst 10: Peaky Blinders]


The Peaky Blinders var et kriminelt gjeng basert i Birmingham, England, under den viktoriatiden. Medlemmer av dette gjengen hadde en karakteristisk antrekk: skreddersydde jakker, frakker uten jakkeslag, knappevester, silkeskjerf, bukser med sleng, lærstøvler, og sixpence-luer.

I løpet av 1890-tallet ble kontrollen over slumstrøkene i Birmingham overtatt av brutale gategjenger som ved begynnelsen av 1900-tallet var svært organisert med sine egne systemer av hierarki. En lav terskel for å bruke vold ga dem mye politisk kontroll og sosial makt. Et gjeng kjent som Sloggers var de første store rivaler av Blinders og kjempet dem i «posttnummerslag» for kontrollen over kvartaler og områder i byen. Peaky Blinders hadde i større eller mindre grad kontroll over Birmingham i nesten 20 år, før det i stor grad var slutt i 1910, da et større gjeng, Birmingham Boys ledet av Billy Kimber, fortrengte dem.

Eller, det er sant i vår verden, i en annen virkelighet hadde Peaky Blinders fortsatt makt og kontroll også etter første verdenskrig. Det er den virkeligheten som er temaet i BBC-serien som bærer gjengens navn.

Les videre

Metoo på mytteristøya


Da jeg var liten husker jeg at det var forbausende mye oppmerksomhet om Pitcairn i Norge.  Denne lille fluelorten av en øygruppe i Stillehavet, befolket av etterkommere av mytteristene på HMS Bounty, og deres entourage fra Tahiti, er den dag i dag formelt sett et britisk oversjøisk territorium.

Noe av dette kan forklares med at en norsk kvinne, Kari Boye giftet seg med en øyboer, og slo seg ned der på 70-tallet og fikk to barn. Men det viktigste var nok en barnebok og Barne-TV serie som kom på midten av 80-tallet. Les videre

Lagrett mann på lagrette plass


Fra nyttår forsvinner juryordningen i norsk lagmannsrett.  En ordning som har stått ved lag i 131 år går inn i historiebøkene.  Det har særlig blitt aktuelt i forbindelse med saken mot  politimannen Erik Jensen, siden diskusjonen nå går om juryer fortsatt skal brukes for saker som er påanket før ordningen forsvinner, eller om de nå skal gå for en domstol sammensatt etter den nye ordningen, men to fagdommere og fem lekdommere.  Siden jeg er en slik lekdommer, og nylig gjorde tjeneste i en lagrette, tenkte jeg det var verd å kommentere litt om denne endringen.

Les videre