«Is this thing on?»


"Verden er din østers" eller noe sånn.

«Verden er din østers» eller noe sånn.

I anledning årskifte har Linkedin, a.k.a. «proff-facebook» opplyst om hvilke ferdigheter som har vært mest etterspurt i 2014,  både globalt, og for noen enkeltnasjoner.

I og for seg interessant lesing, det er tydelig at STEM, (science, technology, engineering, & math, eller naturvitenskap, teknologi, ingeniørvitenskap og matematikk om du vil) er de fagområdene der det er størst kamp om kandidatene.  Og av de 25 globale «toppnoteringene» er det opptil flere jeg kan skryte på meg en viss kompetane på. (Rekruttering, digital markedsføring og ikke minst datamining (på norsk gjerne kalt datautvinning) og statistisk analyse.)

Så hvorfor har ikke telefonen gått varm av headhuntere de siste månedene? Jeg mistenker det er på høy tid å gi Linkedin-profilen en aldri så liten ansiktsløfting på nyåret! 😉

Utadvendt introvert


Folk flest (bor i Kina)

Folk flest (bor i Kina)

I høst har det vært en rekke saker om hvorvidt arbeidslivet gir fordeler til ekstroverte på karrierestigen eller ei, og om dette er et faresignal. Noen eksempler  er ferske denne artikkelen fra Aftenposten, og dette forsvaret for introverte fra tidligere i sommer.

Problemet med denne diskusjonen er at vi ikke klarer å holde skillet mellom introvert/ekstrovert  og innadvendt/utadvendt.  For det er to ganske ulike saker.

Kort oppsummert er en Introvert en som trenger alenetid for å lade batteriene,  og utlades når de hele tiden må forholde seg til andre,  mens en Ekstrovert er omvendt.  Men hvorvidt du er utadvent eller innadvent henger i langt større grad sammen med din helhetlige psykologiske profil.  Utavendte er sosiale, nysgjerrige og liker ulike mennesketyper.  Innadvendt er mer sjenerte, liker faste rammer og har gjerne helt spesifikke ønsker for hva slags mennesker de vil omgås.  Og ingen individ befinner seg helt i ytterpunktene av noen av skalaene, og det er heller ikke låst i stein. Vi opplever sikkert alle at det kan endre seg fra gang til gang hvor sosiale vi er, eller hva slags mennesker vi liker å løse ulike abeidoppgaver sammen med.   Personlig foretrekker jeg definitivt noen å spille ball med når man er i den kreative fasen, og legger slagplaner.  Men så snart man har bestemt seg for veien videre, er det absolutt ikke hvem som helst jeg vil ha med på lasset.  Noen er distraksjoner, andre sinker fremdriften, men noen er glimrende copiloter. Les videre

Midtårsforsett


Nyttårsforsett er en forunderlig tradisjon.  På en tid av året der man egentlig har nok med å huske at det er et nytt år hver gang man skriver datoer, gremme seg over at drivhuseffekten ikke slo til i år heller, og regne over hvor mye over budsjett posten «champagne, sigar & fyrverkeri» egentlig gikk, er det meningen at man skal legge grunnlaget for endringer i vaner og livsførsel.  Det fungerer selvfølgelig sånn helt middels for de fleste.

Det er etter mitt syn langt å foretrekke å komme med forsett midtveis i året.  Ikke bare fordi det da er sol, sommer og humøret er desto bedre enn midtvinters.  I ferien har du gjerne bedre tid til å senke tempoet og tenke og planlegge.

Forhåpentligvis har jeg dekket alle de tradisjonelle sektorene for forsett. Les videre

Så ble det ikke ny jobb denne gangen


Jeg blir altså ikke ny prosjektleder i SiT Råd, synd men sant! Det finnes såklart bedre måter å starte mandagen på enn å få vite at drømmejobben glapp.  Men det finnes sikkert verre også. Jeg hadde jo faktisk ikke helt trua på at jeg skulle komme med i betraktning engang, siden min helsefaglige utdannelse streker seg så langt som en ennå ikke fullført bachelor i psykologi.  (Og selv den med en markant organisasjonspsykologisk slagside.) Det er dessuten litt skummelt med prosjektstillinger som er avhengig av videre statelig støtte hvert år, når vi er midt i ett valgår.

På den andre siden, det er få ting det er så gøy å jobbe med som unge mennesker, og jeg tror det hadde vært fryktelig morsomt å skulle bruke et år på direkte kontakt med studentmassen i Trondheim.  (Jada, jeg vet, det har gått en lærer tapt i meg. Enten det, eller en skuespiller,  selv om mine år i amatørteater beviste at jeg egner meg mest for spillopper og skøy, mer enn de tungsindige og dype rolletolkningene….) Les videre

Trygdesnylting, drømmer og forventningspress


Stridens kjerne (Bilde: DN)

Innledningen på påskeuka gav oss et realt bikkjeslagsmål i avisenes kommentatorfelt. Åpningsinnlegget var en kronikk av Vegard Skjervheim i Dagbladet kalt En «trygdesnylters» bekjennelser. Det gikk ikke lang tid før kommentatorfeltet var fylt til randen med indignerte bestborgere og forståsegpåere som mente at dette var dråpen, og nå skulle de minsanten fortelle slike slabbedasker hvor David kjøpte ølet.

Interessant nok var det og en og annen rikspolitiker som hev seg på lasset. Det var forbausende få som hadde lest såpass mellom linjene at de skjønte at kronikøren hadde sitt på det tørre. Kanskje ikke overraskende hadde han ikke ønsket å gå inn på sin egen situasjon i detalj, siden det egentlig ikke var relevant for poenget han ville ha frem: Nemlig at samfunnet skaper tapere, og at det i utgangspunktet ikke er noe implisitt galt i at da samfunnet trår støttende til mens disse kommer seg på bena igjen. Men for at ikke at babyen skulle slåes ut med badevannet så repliserte han mer inngående i en oppfølgingskronikk. Ellers må jeg si det er litt tragikomisk når stortingspolitikere akker seg over folk som ligger samfunnet til byrde som en kostnad, det er vel ingen halvstuderte røvere her i landet som er like dyre i drift som gjengen i Stortingssalen? Personlig mener jeg at alle i slike verv burde lønnes utifra hvilken inntekt de har før de blir valgt inn, naturligvis med normal justering for gjennomsnittlig lønnsvekst per år. Da hadde det kanskje ikke vært like attraktivt for ufaglærte broilere å sikte seg inn på en politisk karriere. Men det er en helt annen diskusjon.

La oss være sobre nok til å faktisk ta tak i det Skjervheim skriver om, fremfor å øse edder og galle over ham og NAV generelt. Ja det er et problem at stadig flere i arbeidsfør alder uøretrygdes, og det er en lite bærekraftig utvikling. Det er også ingen tvil om at mange av de som ender i en karriere på trygd med relativt enkle midler kunne fått utnyttet sin restarbeidskraft. Problemet er at systemet, fra leger til NAV har et svært begrenset utvalgt i verktøykassa si. Dermed kan det fort ende med at vanskelige tilfeller ender på uføretrygd. En ting er at det er få muligheter for en arbeidsgiver å ansette noen på prøve. Dermed risikerer de store utgifter om det viser seg at en langtidsledig ikke fungerer i jobben. Noe annet er at en del av kritikerene har et poeng. Mange unge har et urimelig inntrykk av hva de kan vente seg i arbeidslivet. Les mer

Stillingsannonsens


Velkommen til intervju 1021-A, er det greit at vi kaller deg 1021-A? Jeg heter Andersen, men du kan kalle med Hr Andersen.

Det er et drøyt år siden jeg var ferdig med mastergraden min. Siden da har jeg lest over 1000 stillingsannonser, søkt på omtrent 35 stillinger og vært på en grei håndfull intervju. Og det slår meg at det er mye rart der ute som venter en jobbsøker.

La meg først avklare at jeg ikke lever i den villfarelsen at så snart diplomet er mottatt er det kun å spasere inn i drømmestillingen. Det er ikke slik som overgangen fra videregående til universitetet, at så lenge du har hatt rimelig grei innsats er det bare å benke seg til oppdekket bord. Heldigvis er det heller ikke slik at jeg må gå å slenge på dagpenger mens jeg søker. Jeg har behold den gamle deltidsjobben jeg finansierte de to siste studieårene med, og jobber omtrent 75 % stilling og har til salt i maten og alle løpende utgifter. Den er ikke så ille, selv om jeg er ganske lei av kvelds- og helgejobbing. Men jeg kjenner mange som har det vesentlig trangere og sliter med arbeidsløshet på tross av ferdige papirer fra prestisjetunge utdanninger.

Likevel er jeg ivrig på å finne en mer relevant jobb, en der jeg ikke er vilt overkvalifisert til. (Ikke mine ord, men daglig leder der jeg jobber i dag.) Dessuten er det slik at en del kunnskap er ferskvare, så selv om jeg bevisst prøver å holde meg oppdatert og holde kunnskap ved like, er det ikke et fullgodt subsitutt for faktisk å få brukt det daglig.
Les mer

Verdien av Dragvollfag


NTNU Dragvoll, kunnskapens høyborg eller NAVs forværelse? (Bilde: Sverre Stølen / exviking.net)


Tidligere redaktør i StudentTV i Trondheim, Stian Hansen satte i gang en skikkelig huskestue da han stod frem i Under Dusken med bevis for at en postmodernistisk ordgenerator, litt kunnskap fra tidligere emner og Fight Club på Dvd holdt til en C i Film1003 på Dragvoll.

Førsteamanuensis i filmvitenskap Jon Raundalen tente på alle plugger i et tilsvar, som igjen fikk en replikk fra Hansen på dennes blogg.

For det første er det to helt separate diskusjoner her. Evalueringsmetode og fagverdi.
Les mer