Robinson Darwin & den forbannede øya.


robinson2Ikke vet jeg hvor sommerværet har gjemt seg i dag,  men det har regnet relativt tett hele dagen.

Det betydde bare at broder’n benyttet anledningen til å hente et spill som, skal jeg tro facebook og boardgamegeek, jeg spilte første gang for nøyaktig to år siden:  Robinson Crusoe: Adventures on the cursed island. Les videre

Canada invaderer Yatzy-Tyskland


dd00De siste tre ukene ar det vært mye å gjøre på jobb før ferien. I tillegg har en viss app, kombinert med strålende vær, trukket en utendørs så fort sjansen byr seg.  Med andre ord har det vært ganske stille på brettspillfronten.

Men når solen har gått ned, og lommemonstrene gjemt seg, så har det vært tid for å trille terninger. Nærmere bestemt på strendene Omaha, Utah, Gold og Juno.  Vi snakker Operasjon Overlord, vi snakker Normandie, 6 juni 1944, vi snakker D-Day Dice! Les videre

Unternehmen Eilbote I


tunis2Etter at jeg nylig ryddet i samlingen av consims (conflict simulators)  var det umulig å ikke sette opp ett av dem og rulle litt terning.

Valget falt på Race for Tunis,  som er en form for svanesang for GDW’s spillproduksjon av denne typen. Det har et overkommelig stort kart, dessuten hadde jeg alt punchet brikkene. Så oppdaget jeg at jeg riktig nok hadde punchet dem, men ikke ryddet hjørnene, så frem med negleklipperen. Les videre

Mayakalenderen og steinalderlivets uutholdelige letthet.


tzolkin2De trønderske værgudene var i romlehumør i dag, så siste ledige søndag før sommerferien ble (selvsagt) viet til brettspilling. Siden vi bare var fire var det en gylden anledning til å spille noen spill som ikke får boltre seg på spillebordet så ofte som de fortjener. Vi er nemlig ofte fem. Men det er mange utmerkede brettspill som kun er for opp til fire spillere, og vi tok et slag med to av dem. Les videre

Lest noen gode spill i det siste?


bgg44De som kjenner meg vet at jeg er en støver etter brettspill.  Tematikk, spillmekanismer, design og finish, spillbarhet, gjenspillbarhet.  Det er mange kriterier som skal oppfylles for at det er et virkelig godt brettspill.  De som kjenner meg enda bedre vet at jeg ikke går av veien for krigsspill. Skal du utmanøvrere, erobre eller bekjempe motspillere, for å vinne er det en bonus.  For de som er forvirret av den spesifiseringen sier jeg som Wil Wheaton: Spill mer brettspill!  Det er nemlig ingen ende på samarbeidsspill (i.e. Pandemic), eller spill der alle i praksis konkurrerer mot spillet (i.e. Race for the Galaxy).

Men der vanlige brettspill oppstod som et sømmelig alternativ til hazardspill etter en bedre middag, så har de noen slektninger som har en mer militær bakgrunn. Det er nemlig en grunn til at et annet navn for teoretiske militærøvelser er nettopp wargames, krigsspill. bgg60 Les videre

Trenger litt hjelp: Finnes dette eller har jeg bare drømt?


I natt drømte jeg som vanlig om mye rart. Men det var to ting jeg bet meg merke i, og som jeg nå sitter å lurer på om bare er fragmenter av min egen sprelske fantasi, eller faktisk er noe som finnes, og som jeg har vært borti og bare lagret et eller annet sted i underbevistheten.  Det ene var en bok, det andre ett spill.  Hvis du tror du har hørt om noen av delene før, er jeg veldig interessert i tilbakemeldinger.  Hvis ikke: Jeg krever kopibeskyttelse på konseptene! 😀 Les videre

«Sult og Armod med fulle kornkamre» – En ringrusten runde Agricola


Noen spill holder seg bedre enn andre.  Men det er med brettspill som mye annet,  ofte kan gamle slagere havne på benken i konkurranse med  game du jour. Derfor er det gøy å ta en gjenvisitt med en gammel favoritt.  Det var minst ett år siden Agricola sist hadde fått plass på bordet, så nå var det tid for atter en gang å prøve lykken som bonde i middelalderen.

En verden full av muligheter!

En verden full av muligheter!

Det er faktisk åtte år siden Agricola ble utgitt, (du verden som tiden flyr), og det har ikke vært ute av topp-10 lista på BoardgameGeek siden.  Vi valgte å spille en runde «vanilje» uten Farmers of the Moor-ekspansjonen, men med en kombinasjon av Interaktiv og Kompleks-kortstokkene for Minor Improvements og Occupations. Les videre

Solospill og historieleksjoner – «The Prelude to Eagle Day» – RAF 1940


En skvadron vinner høyde over den britiske landsbygda.

En skvadron vinner høyde over den britiske landsbygda.

Ikke noen stor overraskelse at det lurte noen brettspill under juletreet i år kanskje?  Et av dem var omtrent så innertier som det er mulig å komme for mitt vedkommende:  Descision Games RAF The Battle of Britain:1940.

Dette er egentlig tre spill i ett, og temaet er selvsagt verdenshistoriens kanskje mest avgjørende luftkrigskampanje.  Spillet er nemlig både en oppdatert utgave av den gamle klassikeren fra 1986,  nå kalt «RAF:Lion»,  et solospill der du spiller som RAF.  I tillegg er det en solo-variant for Luftwaffe «RAF:Eagle»,  i tillegg til selvsagt en 2-spiller versjon «RAF:2-Player».

Det er ikke så veldig ofte du finner gode spill som er konstruert fra bunnen som solo-spill.  Selvsagt er nesten alle «hex’n’chit» wargames  mulige å spille som solo-spill, så lenge du behandler de som rene simulatorer.  Men det er mer en eksersis i historieforståelse, mer enn ett spill i slike tilfeller.  De fleste moderne wargame/simulatorer har gjerne regler for solovarianter, og det blir også stadig vanligere for andre typer brettspill.  Dessverre er det ofte svært vekslende kvalitet på slike tilpasninger.

«Hvorfor spille solo, spør du kanskje?»  Vel det er jo ikke alltid en har mulighet til å sette av tid sammen med en motstander. (Kanskje særlig en relevant problemstilling for monster-spill.  En full kampanje gjennom hele Slaget om Storbritannia tar for eksempel fort 12 timer i RAF The Battle of Britain:1940)

«Ok, men er det ikke enklere med et dataspill?» er kanskje neste innvending.  Vel,  for det første så liker jeg den taktile følelsen av å trekke kort, flytte markører, rulle terninger…  I tillegg så er i hvert fall min hverdag såpass digital at det er deilig å ta med seg kaffekoppen, sette seg ved et bord,  og komme seg vekk fra skjermene for noen timer! 🙂

Men  stedet for å forklare mer, tenkte jeg å illustrere opplevelsen med en gjennomgang av en gjennomspilling av RAF:Lion sin basis-modul «The Prelude to Eagle Day».  Det tilsvarer én dag, 11. august 1940, noe som betyr at du ikke behøver å bekymre deg for reglene for kalenderoppdatering (til neste dag med angrep) og kan spilles uten alle spesialregler for nattangrep, fremskutte flybaser og så videre. (Jeg har prøvd noen av disse reglene i det utvidede scenariet «The Hardest Days» som går over 4 dager med angrep,  og de er bra!) Men nok snakk, la oss se om RAF har Their finest hour. Les videre

Spillsøndag: Twilight Struggle


Unnskyld poteten, mobilbilde!

Unnskyld poteten, mobilbilde!

«Now the trumpet summons us again, not as a call to bear arms, though arms we need; not as a call to battle, though embattled we are – but a call to bear the burden of a long twilight struggle…»
–  John F. Kennedy

Twilight Struggle er kanskje ett av mine favorittspill.  Særlig blant 2-spiller spill. Det er nok wargame og tematisk til å fenge meg,  me ikke så tungt at det skremmer bort motstandere. Denne kappestriden mellom Sovjet og USA, der hele kloden er spillebrettet, og det er dusinvis av faktorer å vurderer og balansere, er rett og slett glimrende.

Jeg er ikke helt alene i den vurderingen.  I skrivende stund er Twilight Struggle, første gang utgitt i 2005, det høyest rankede spillet av alle 73200 spillene i databasen til BoardgameGeek, med en rating på 8,33 av 10 med over 17000 stemmer. Les videre

Eldritch Horror – prøvekjørt


Eldritch Horror

Eldritch Horror

Når Fantasy Flight slapp Eldritch Horror i fjor var det ikke måte på til hvor mye skryt det fikk. Så jeg var naturligvis ikke vanskelig å be når anledningen bød seg til å få testet det, og se hva all bruhaha’en var.

Vi var 4 stykk, noe som i følge BGG er sweet-spot for spillet.  Det gikk ikke lang tid før det ble klart at det er sant som det er sagt.  Dette spillet er for Arkham Horror  hva Eclipse er for Twilight Imperium. Les videre