Samledilla: En case-study


Norges samferdselsminister heter som de fleste sikkert vet Ketil Solvik-Olsen, og kommer fra FrP. Som seg hør og bør for én med den ministerposten, har han bildilla.  Særlig ser det ut til at han setter pris på skikkelige dollarglis og muskelbiler fra Statene.  Men om du har sett bilder fra kontoret hans, ser man fort at han også er en seriøs samler av modellbiler. Les videre

It’s not what you do, it’s how you do it.


How hard can it be?

How hard can it be?

Warner Bros. anskaffet seg nylig rettighetene til Cannonball-franchisen, og nå er det klart hvem som får ansvaret med å lage neste film i rekken. (De er veldig nøye på å presiserer at det ikke er en remake eller en reboot.)

Valget falt på en kar som var medansvarlig for kanskje den morsomste Tom Cruise-filmen jeg vet om: Tropic Thunder: Etan Cohen.  I hvertfall om vi skal tro Variety og Deadline. Les videre

Guzzoline & the cult of V8


George Miller har et poeng når han poengterer hvor stor rolle kjøretøyene spiller i Mad Max,  og hvorfor det var en av grunnene til at de bevisst valgte å filme den «old school»  med minimalt med CGI.

Totalt bygget de altså over 120 kjøretøy,  selvsagt var noen av dem kopier av samme «heltekjøretøy»,  siden virkelighetens verden er fysikken noe mer brutal enn den er på filmlerretet.

Det som slo meg er at her burde jo en byggesett-produsent kjenne sin besøkelsestid.  For det første er mange modellbyggere fryktelige glade i å legge på massevis med «weathering» og «distress», altså få modeller til å se gamle, slitte, rustne og nedkjørte ut.  (I en slik grad at mange dommere ved konkurranser har begynt å trekke for overdreven lek med pensler og pigment, siden det ikke finnes den armé i verden som sender rusthauger ut i krigen.)  Løsningen for mange er selvsagt å bygge dioramaer i stedet.  Les videre

De syv kuleste filmbilene #Filmweb overså i sin kåring


I anledning den norske råner- og  «Cannonball Run 2»- filmen  Børning  har Filmweb laget en liste på 15 filmrelaterte biler de kaller «De kuleste filmbilene» .  Sier ikke at den er direkte feil, men det er noen åpenbare svakheter.

Jeg skal ikke krangle på hvem de kåret som vinner, men underveis er det noen kjøretøy jeg ikke føler helt hører hjemme i listen. For å komme med på min liste,  så… la meg sitere den gode Jeremy Clarkson kjent som over gjennomsnittelig glad i biler: «Gotta have SOUL!»

Så ingen corny one-offs eller multiple biler i denne lista takk!

Honorable mentions

 A. Chitty Chitty Bang Bang

(Disney)

(Disney)

Fra Chitty Chitty Bang Bang (1968)

Filmen er løst basert på Ian Flemings eneste barnebok.  Historien er i korte trekk en hjelpeløs oppfinner (spilt av Dick van Dyke) som finner opp en flygende bil,  som selvsagt en skruppelløs diktator får snusen i og forsøker å stjele.  Det er veldig 60-talls Disney-film, men den eponyme bilen er  festlig.

B. Doc’s DeLorean

(Universal)

(Universal)

Fra Back to the Future(1985) og oppfølgerne

Doc Brown kommenterer at han valgte en sportsbil fordi det er kulere.  Men i virkeligheten var DeLorean DMC-12 høyst middelmådig. Denne bilen ble skrudd sammen i 1981 og 1982 i Nord-Irland av en bilprodusent med mer optimisme enn fornuft, og det er kun takket være filmene at vi egentlig har noe forhold til den.  De snaut 9000 bilene som ble produsert før John DeLoren gikk konkurs hadde en V6er av fransk-svensk fabrikat. Når denne motoren ble tunet for å oppfylle amerikanske utslippskrav leverte den knappe 130 hester. Med andre ord så bilen raskere ut enn den var! 109 mhp (175 km/t) var toppfart og akselerasjonen fra 0 til 100 km/t tok over 10 sekunder,  ikke rart Doc ble glad når Marty nådde 88 mhp (141 km/t)!  (Et annen morsomt faktum var at bilene ble levert i USA med spedometre som kun gikk til 85 mph, så bilen i filmen fikk et nytt!)

Men disse to er i aller høyeste grad en corny one-offs, så de får ikke være med på den ordentlige lista… Les videre

Apostlenes hester


Eirik Newth hadde nylig en interessant betraktning om hvordan livet fortoner seg uten førerkort. Nå bor han midt i Oslogryta, men det er faktisk ikke umulig å overleve uten bil i mer grisgrendte strøk, som Trondheim heller.

Jeg har aldri hatt førerkort, og jeg kan telle på en hånd de gangene det egentlig har vært et problem.

Og det betyr ikke at jeg ikke kan mene noen biler er usedvanlig vakre.

Rett nok begynte jeg å ta førerkort dengang jeg var 18, men etter å ha tatt 100% rett på den teoretiske prøven hadde jeg en mildt sagt lite overbevisende prestasjon i rushtrafikken i Oslo. Så ble det flytting og studier først i Oslo, siden i Trondheim. De som kjenner studentøkonomien vet at en ting er at det krever innsats å legge opp penger til selve førerkortet, det å skulle kjøpe og drifte en bil er godt over de fleste studenters budsjett.
Les mer