Omsider så praktisk


 «Hvis ikke Gud ville at vi skulle spise dyr hadde han ikke laget dem av mat» heter det i en gammel vits.  Og jeg innrømmer det, jeg liker kjøtt. Samtidig tilsier ikke budsjettet daglige saftige biffer heller.  Dessuten må maten gå raskt å lage.  Jeg kommer vanligvis hjem fra jobb en gang mellom 22 og 23 på kvelden, og da er tidkrevende matlaging ganske uaktuelt.  Det sparer jeg til fridager. Men ikke tro at det betyr at det blir masse helfabrikata.  Ferdigpizzaer, fjordland og lignende «mat» styrer jeg konsekvent unna, jeg liker å vite hva jeg putter i meg, og ferdigmat er hverken særlig godt, særlig sunt eller særlig billig.

Et Kinder egg fra helvete med andre ord!

Et Kinder egg fra helvete med andre ord! (Wikipedia)

Så løsningen blir derfor opptil flere ganger i uka å lage et eller annet med utgangspunkt i kjøttdeig. Problemet er at selv om jeg er glad i mat så blir 400 gram litt i overkant! Løsningen er gjerne å putte resten i en tupperware-boks. Men saken er at jeg liker å improvisere etter dagshumøret,  så å «måtte» skulle lage en gitt rett neste dag eller i overimorgen  appellere ikke.  Selvsagt kan man fryse ned resten, men da ender du fort med en fryseboks med mer eller mindre vellagrede ingredienser. Og i en liten leilighet holder jeg med ikke med en stor dypfryser heller, for den del. Les videre

Bolig: Om å ta seg vann tak over hodet


Blokka nærmest til høyre på dette bildet fra 1930. (Bilde: Byarkivet)

De siste 4 årene har jeg leid et lite krypinn i sentrum av Trondheim. Det siste året har jeg begynt å vurdere å finne noe litt større (med skikkelig kjøkkenløsning!) Så sånn sett var det ikke noen krise når det kom brev om at blokka var solgt og skulle omseksjoneres og pusses opp. Men det betød også at jeg måtte ut i et stadig hetere boligmarked. Med studielån å betale, så er det begrenset hvor mye man kan spare opp, og 100.000 i egenkapital holder ikke langt i dagens marked. Med andre ord blir det å leie noen år til mens man bygger opp kapital. Det kan sikkert også være en fordel å finne ut hvor i landet jeg egentlig har tenkt å slå meg ned. (Det er nok i det magiske området der tettheten av søte jenter og relevante jobber korrelerer best.)

Uansett, boligjakta har gitt rom til noen betraktninger.

Leiemarkedet er innrettet mot studenter og par

Studentsiden skulle si seg selv, de utgjør en stor andel av leieboerne i de store byene. Dessuten skal vi ikke underslå at en del husverter utnytter det faktum at studenter er makelig anlagte dyr med litt sviktende forståelse for kroner og øre. Men når man har passert 30 og er i fast jobb har kollektivlivet mistet mye av sjarmen. Problemet da er at det er begrenset med små leiligheter i klassen over studenthyblene. Derimot er det plenty av litt større parleiligheter. Ironisk nok er disse vanligvis ikke barnevennlige, så drømmeleietageren er tydligvis (unge) par som ikke har planlagt familieforøkelser med det første. Men er det en særlig stor gruppe egentlig? Pleier ikke de fleste samboerpar å spekulere i å forplante seg etter noen år som felles leietagere. (Såkalt samleie…)

Nå skal ikke jeg klage for mye Siden jeg har fast inntekt og ikke for mange dyre vaner kan jeg glatt utkonkurerer de fleste studentspirer og alenemødre på de leieobjektene som er aktuelle. Problemet er at det ikke er særlig mange av dem, sammenliknet med 6-personers kollektiv og stusselige sokkelleiligheter i utmarka…
Les mer

Da kan denne byen fjernes fra ferieplanene


Miniskjørt - uønsket i vise italienske småbyer, men som vi skal se, viktig for økonomien


Luigi Bobbio, ordfører i den lille italienske byen Castellammare di Stabia vil forby miniskjørt. Formålet skal visstnok være å oppfordre til anstendighet og dannet fellesskap. Dette kan kun bringe ulykke. En ting er at miniskjørt, på rette vedkommende, er kledelig sommerantrekk. Alternativet er fort hotpants eller «daisy dukes» som stiller noe større krav både til hofter, midje og ikke minst setemuskulatur. Slike benklær kan i tillegg fort medføre såkalt kameltå, noe som ikke må sies å være verken dannet eller anstendig.

Langt mer alvorlig er det at han på denne måten kan forankre byen sin i en evig økonomisk nedgangsperiode!
Les mer

Kosmorama: The Shock Doctrine


Den neste filmen jeg så var den britiske dokumentaren The Shock Doctrine, bygget på boken av samme navn, skrevet av Naomi Klein. Etter som jeg har lest boka, var det en film jeg hadde blinket meg ut tidlig

The Shock Doctrine

Land:Storbritannia
År: 2009
Varighet: 79 min
Regi: Mat Whitecross, Michael Winterbottom
Manus: Naomi Klein
Fotograf: Ronald Plante
«Skuespillere»: Kieran O’Brien, Naomi Klein, Donald O. Hebb, Janine Huard, Milton Friedmann
Genre: Dokumentar
Språk: Engelsk (utekstet)
I Farger
Les om filmen på IMDB

Naomi Klein - Blame Canada


Plot: Filmen tar for seg Kleins påstand om at neo-konservativ og neo-liberalistisk økonomisk tenkning basserer seg på en doktrine der et samfunn enten er i sjokk av naturlige årsaker (i.e. naturkatastrofer) eller kan settes i en slik tilstand, og at økonomiske modeller bygget på deregulering og et friest mulig marked så kan tvinges gjennom.

Selve sjokkbegrepet kommer av økonomen Milton Friedmans beskrivelse av hvordan samfunnet bør «nullstilles» før den nye økonomiske modellen kan innføres, på samme måte som psykiatriens elektrosjokkterapi skulle «nullstille» sinnet hos pasienten, så terapeutene kan gjennoppbygge det. Selve filmen er bygget opp av arkivfilm fra slike menneskeskapte kriser, (Chile, Argentina, Storbritannia under Thatcher, Irak og så videre), klipp av Klein fra ulike foredrag hun har holdt, og noen animasjoner.

Dom: Dette er selvsagt subjektiv propaganda. Men så lenge man tar høyde for det, reiser filmen fortsatt mange viktige spørsmål. Kanskje særlig er statistikken over hvor stor makt private selskap har i moderne kriger, og hvor gode penger de kan gjøre på det. Klein er en dyktig demagog, og hun klarer å fremstille sin versjon av virkeligheten oversiktlig og sammenhengende. Så det er et facinerende partsinnlegg!

Dette er en film mange av blårussen fra NTNU-ind.øk. og TØH bør få med seg, om ikke annet for å innse i hvor stor grad økonomer og økonomisk modeller kan (mis)brukes politisk. Terningkast: