Den 8. Spitfire


Noen ganger tar det litt tid fra du begynner på et byggsett til den endelig er ferdig. Dagens modell ble påbegynt for nesten to år, og to flyttesjauer siden.  Derfor var det veldig spennende å plukke av maskeringen som da hadde stått på så lenge.  Heldigvis gikk det bra (og ja, på bildet over er det ikke tatt av).

Flyet

Jeg har begynt å gå tom for ting å fortelle om Supermarines legendariske jagerfly, den enestående Spitfire. Men da kan jeg kanskje heller skrive litt om akkurat denne Spitfire’en.  K9794 hadde produksjonsnummer 8,  med andre ord, det er den 8. Spitfire noensinne produsert.  I august 1938 mottok No. 19 (F) Squadron, stasjonert på RAF Duxford, de første Spitfire’ene.  I oktober samme år begynte RAF med skvadronkoder, og No 19 fikk WZ som kjennetegn.  Flyet fikk da koden WZ*T , og vi vet fra loggbøker at flyet ofte ble fløyet av den Squadron Leader H.I. Cozens, øverstkommanderende for skvadronen.

Under München-krisen i 1938 forberedte 19 Squadron seg for en potensiell krig ved å tone ned de nasjonale markeringene – nærmere bestemt rondellene – til «National Marking I» -skjema som består av en tofarget (røde / blå) rondell i 4 posisjoner. I tillegg ble undersidene malt «night» (Sort)  og hvitt men på grunn av balansehensyn forble balanseror og høyderor i den opprinnelige aluminiumsfargen. Det er verd å merke at disse komponentene var trukket med lerret og lakkert med aluminiums-dope, det var altså ikke polert metall.

Airfix oppgir at merkene er på oversiden av venstre vinge og undersiden av den høyre.  Om det stemmer vet jeg ikke, man skulle trodd at de merket begge vinger på oversiden, og ingen på undersiden, men jeg fant heller ikke noen bilder som motbeviste denne markeringen.  På den andre siden, de oppgir profilen som august 1938, mens skvadronkodene først ble malt på i oktober… uansett, det gir en artig asymmetrisk effekt.

K9794 ble levert, og opererte trolig hele sin karrieren med en Merlin II-motor utstyrt med en tobladet propell med faste blad. Den hadde den originale antennemasten for HF TR9D-radiosettet.

Flyet hadde ikke en lang karriere: den 10 januar 1939 slo understellet inn i et gjerde og kollapset deretter ved landing på RAF Digby, Lincolnshire. Selv om K9794 ofte var regnet som  «sjefens drage» var piloten denne dagen Flying Officer R. Marples, som ikke ble skadet i ulykken. 18. april 1939 ble flyet avskrevet som kategori E, totalskadet, etter ulykken.  Total tid i luften 36,35 timer.

Byggesettet

Det er Airfix,  så naturligvis ingen problemer med passform eller deler. Flyet ble sprøytelakkert og som vanlig brukte jeg Vallejo 70.888 Olive Grey for «Dark Green» og Vallejo 70.921 English Uniform for «Dark Earth» i RAFs Temperate Land Scheme (1938-40)

Det var derimot første gang jeg prøve Valljeos mattlakk for å forsegle malingen, noe som også burde hindre problemer med vannmerkene.  Jeg har bestilt EZ line fra Polen, men frem til den ankommer står antennemasten tom.

 

Modellen

Mer er det egentlig ikke så si.  Det var godt å kunne gjøre modellen ferdig, etter at den har vansmektet som en «hangardronning» i over ett år. Nå må jeg bare få fortgang i planene for å utvide plassen i vitrineskapet.

 

Bilder
«No 19 Squadron, 1938»- Public Domain
Alle bilder av modeller: Forfatteren – CC BY-NC-SA 3.0