Biltemas «Warbirds» får norsk registrering.


Tilbake i oktober 2018 skrev jeg litt om at Biltema sine to veteranfly som til da hadde operert fra Sverige og deltatt på flystevner over hele Nord-Europa, skulle flytte til Sola, og operere fra Norge.

Frem til nå har de stått registrert med svenske nummer.

Supermarine (type 361) Spitfire LF.XVIe, med serienummer CBAF.IX.4644 og RAF-registreringsnummer RW386 som til nå har stått registrert som SE-BIR blir LN-BSP

Cavalier F-51D Mustang II som til nå har stått som SE-BIL blir LN-BMU.

Et par kommentarer om Mustangens uvanlige lakkering. Flyet ble antagelig bygget i 1944, men i 1968, etter ombygging hos Cavalier var flyet registrert i det El Salvadorianske luftforsvaret som FAS405.  Det ble så solgt tilbake til USAi 1974, der den nye eieren Jack Flaherty ga flyet identiteten 44-10753,  serienummeret til en skrotet P-51D. Kallenavnet «It’s about time»  fikk det av Heber Costello som kjøpte flyet i 1998, etter å ha vært på jakt etter en Mustang i mange år.

 

Selve fargen minner om fargene til 118th Tactical Reconnaissance Squadron. Denne skvadronen begynte krigen som 118th Observation Squadron, Connecticut National Guard De ble overført til føderal tjeneste i februar 1941. I august 1943, skiftet skvadronen navn til 118. TRS og tildelt felttoget i Kina, Burma og India (CBI)  i oktober 1943, med sin endelige stasjonering til 23. Fighter Group, 14th Air Force . På dette tidspunktet hadde alle de opprinnelige pilotene og annet personell fra tiden  nasjonalgarden blitt byttet ute, men mange av de erfarne underoffiserene og annet vervet personell forble og dannet kjernen for bakkemannskapet som tjente skvadronen godt gjennom hele felttoget i Asia.

Skvadronen, kommandert av major Edward O. McComas, forlot USA i januar 1944, destinasjon India. I første omgang utstyrt med P-40 jagere. Etter noen måneder med tjeneste som luftforsvar  India ble de sendt «over humpen», altså Himalaya-massivet, inn i Kina.  Der fungerte de primært som en jager-bomber skavdron.  Takstisk rekognosering kom i annen rekke.  Den 118., som en levedyktig enhet, tjenestegjorde i Kina i bare femten og en halv måned og var engasjert i  anstrengende kamp i bare litt mer enn seks av disse månedene (fra midten av juni 1944 til slutten av januar 1945), men tre av skvadronens piloter oppnådde «ess» -status; Ed McComas, med 14  fly ødelagt i luften og fire på bakken; og Oran S. Watts og Russell D. Williams hver med fem ødelagt i luften og en på bakken.

Mens de var i India hadde de første flyene fått «Det svarte lynet» på siden.  Siden P-40’ene var malt olivengrønne fikk det sorte lynet et gult omriss.  Senere fikk også noen av P-51 flyene i Kina denne lakkeringen, men mange ble nok først lakkert om etter at de returnerte til India i januar 1945.  P-51 var i naturlig metall, men det gule omrisset ble beholdt.  Men de var altså, så vidt vi vet, ingen som hadde den røde fargen på omrisset som Biltemas fly er utstyrt med.

Uansett så håper jeg det blir mange anledninger til å se de to flyene i lufta i 2021!

Bilder: 
SE-BIL fotografert på Flydagen 2019 av forfatteren – CC BY-NC-SA 3.0
«USAAF sn 44-11280 P-51D Mustang 23FG 118TRS Edward McComas» og «P-51 Mustangs 118th Tactical Recon Squadron Suichwan 1944» via Asisbiz  – Public Domain