Tegnet magi 51: The Weatherman vol. 1


Om jeg ikke fikk gjort mye fornuftig i sommerferien, så rakk jeg i hvert fall å lese ut en av årets julegaver… Det har vært en snodig vår!

 

The Weatherman Volume 1

Av Jody LeHeup, Nathan Fox & Dave Steward. Image Comics . ISBN: 978-1534308732
Utgitt mars 2019  – Engelsk – 200 sider – Samler The Weatherman #1-6

Nathan Bright hadde alt: En flott kjæreste, en kul bikkje og en drømmejobb som værmelder på terraformede Mars. Men når han blir beskyldt for å ha utført det verste terrorangrepet i menneskets historie – en hendelse som utslettet nesten hele befolkningen på Jorden, blir Nathan den mest ettersøkte mannen i live og et mål for et menneskejakt som spenner over hele galaksen. Men er Nathan virkelig ansvarlig for en så grufull forbrytelse? Og hvorfor kan han ikke huske noe som helst?

Ok, det er ingen ting å si på premissene for denne serien. Her er det mye spennende å ta tak i.  Men samtidig så kan jeg ikke unngå å føle at det er mye som er uforløst her.

LeHeup har lang erfaring som redaktør, men ikke all verdens erfaring som manusforfatter og det merkes.  Det er nesten som om verdensbyggingen tok litt overhånd, og det blir til tider ganske springende historiefortelling ut av slik når man forsøker å unngå ren eksposisjon.  Det er dessuten mange gode ideer som ikke blir ordentlig utnyttet før de skrives ut.

Fox på sin side har en skisseaktig strek, som fungerer greit mesteparten av tiden, men kampsekvensene blir fort uoversiktlig og rotete, så du må studere sidene både en og to ganger for faktisk å skjønne hva som skjer.

Det største problemet er likevel hovedpersonen.  Det virker som om de ikke helt klarer å bestemme seg for hvordan Nathan Bright skal være.  Er han Arthur Dent eller Zaphood Beeblebrox på kulhetsskalaen? For i det ene øyeblikket er han smått kynisk og selvsikker,  i det neste en hjelpeløs Bambi i frontlyktene på jegerens pick-up. Er det mening at vi lesere skal ha sympati for ham, eller mores over alt som går galt, fordi alt tyder på at han er skyld i det selv. Som en tegneseriens Frank Spencer bare med enda større blink på ryggen?

Når det er sagt,  fordi det tross alt er bedre med en god idé litt rufsete utført, enn et lemfeldig plott gjennomført til perfeksjon, skal The Weatherman få ståkarakter, og jeg kommer nok til å kjøpe Vol. 2 i Trade Paperback når det måtte komme (blad #5 i volume 2 ble nylig utgitt så jeg gjetter på at en TPB kommer neste år.)