1917 – Endelig åpnet kinoene igjen!


Etter flere måneder uten mulighet til å se film slik film er ment å sees var det godt å synke ned i kinosetet igjen.

Heldigvis har pandemine ført til at mange filmer er forskjøvet, og ført får premierer til høsten. Jeg sier heldigvis fordi da rakk jeg å se den episke 1917 på stort lerret.  Filmen som bygger på memoarene til regissør Sam Mendes bestefar, og som vant tre Oscar. Den han ellers blitt nominert til hundrevis av priser.

Det er ikke så rart.  Med litt filmtriks og en utstudert måte å planlegge opptakene gir den nemlig inntrykk av å være tatt i en eneste tagning, og foregår dermed i «real time» sett fra hovedpersonenes synsvinkel.  I virkeligheten ble filmkutt kamuflert av mørke scener og objekter i «synsfeltet» til kamera. Likevel, den lengste sceenen som ble filmet i en tagning var over 8 minutter!

Selve historien er ganske enkel: To soldater, visekorporalene Schofield og Blake, blir sent som løpere for å overrekke en ordre til Devonshire-regimentet. Regimentet planlegger et angrep mot tyske styrker som har trukket seg tilbake, uten å vite at det er en planlagt tilbaketrekning til sterkere forsvarsverk. (I virkeligheten trakk de seg tilbake til den såkalte Hindenburglinjen.) Et direkte angrep mot disse forsvarsverkene er selvmord, men telefonlinjene er kuttet, så overkommandoen må sette sin litt til løperne. Som en ekstra twist er storebroren til Blake løytnant i Devonshire, så han har en helt personlig grunn til å få frem ordren om å avblåse angrepet.

Det er en klaustrofobisk og surrealistisk sprint gjennom ingenmannsland, der de to løperne støter på både venner og fiender og møter stadig nye utfordringer i en febrilsk kamp mot klokken. Til sammen gir de ulike tablåene et marerittaktiv tverrsnitt av hverdagen på Vestfronten.  Arbeidet med å gjøre filmen så realistisk som mulig, helt ned til detaljer på uniformer og slang som ble brukt.  (Tyskerne omtales or eksempel. som «Boche» og «The Hun»,  ikke «Jerry» eller «Fritz», som ble de vanligste økenavnene under andre verdenskrig.)

Den klarer naturligvis ikke å unngå noen anakronismer.  I en scene er det en forlatt britisk Tank Mk. II., som i virkeligheten første gang ble tatt i bruk none dager etter datoene filmen er satt, 6. april 1917.

Det er også et tysk fly som i nærbilder ser ut som det er naglet sammen av metallplater, der de i virkeligheten var formpresset plywood.  Og ikke minst, alt i februar og mars var britiske styrker såre klar over hva tyskerne hadde funnet på, så et dumdristig angrep ville neppe falt noen inn. Det gjør ikke så mye. Datoen er nok helt sikkert ikke tilfeldig valgt. 6. april 1917 gikk nemlig USA inn på alliert side. Med det ble det kun et tidsspørsmål før krigen ville være over og Tyskland beseiret, så alle tap etter denne datoen er i praksis unødvendige.

Hovedrolleinnehaverne: Dean-Charles Chapman og George MacKay er relativt ubeskrevne blad, men det er tett mellom kjente fjes i birollene. Det er litt morsomt at Andrew «Moriarity» Scott og Benedict «Sherlock Holmes» Cumberbatch begge dukker opp som viktige karakterer underveis. En annen birolle bekles av Mark Strong som forresten også har en tilknytting til Sir Arthur Conan Doyles detektiv. Han spilte den okkulte Lord Henry Blackwood i filmversjonen av Sherlock Holmes fra 2009 med Robert Downey Jr i tittelrollen.

1917 er absolutt en film verd å se mens den fortsatt går på kino, og det er på høy tid at også første verdenskrig blir brukt i film, det er tross alt «Den store krigen» og på mange måter mer fylt av gråsoner. Den er vel oppsummert som krigen ingen ønsket, men alle deltagende parter mente de ble tvunget inn i av motparten.