Leselystig 37: Luftens tyranner


Tid for nok et forfattergjensyn.  For en tid tilbake skrev jeg om Bjørn Berges Landene som forsvant 1840-1970. Denne gangen skal jeg skrive om hans nyeste bok, som kom i fjor og jeg fant under juletreet. (Takk mamma!)

Luftens Tyranner

Menn og Bombefly gjennom 100 år

Bjørn Berge
Spartacus Forlag- 2019 Oslo
ISBN: 978-82-430-1121-2
364 s. Innbundet – Norsk.

Bombeflyenes historie går tilbake til begynnelsen av 1900-tallet. Tanken var at angrepene fra luften ville demoralisere sivilbefolkningen og føre til opprør, kaos og regimefall.  I boka møter vi stormannsgale ingeniører, modige piloter og et galleri av politikere og offiserer med en felles overbevisning: Bombefly kan vinne alle kriger, bare de blir raskere, smartere og mer slagkraftige.

Boka er delt i fem kapitler

  • Første verdenskrig
  • Mellomkrigstiden
  • Andre verdenkrig
  • Mot en kald krig
  • Inn i nåtiden

Hver av kapitlene tar for seg mellom 3 og 9 ulike fly som representerer sin periode.

Som i forrige bok er Berges utvalg på ingen måte ment å være en utførlig gjennomgang, men det utvalget er et relativt representativt tverrsnitt for hver tidsepoke. Etter en stilfull presentasjon av hvert bombefly, med tekniske strektegninger, datoer, antall, besetning, toppfart, rekkevidde og bombelast, kommer den viktigste årsaken til at akkurat det flyet har fått plass. Berges fortellerglede blomstrer nemlig med pussige anekdoter, en og annen røverhistorie, og ikke minst setter det flyets historie og tjeneste i relief mot den større historiske utviklingen.

Boken tar opp legendariske bomberaid, krydret med et vell av informasjon om formasjoner og luftkamper. De ulike innovatørene bak den teknologiske utviklingen, så vel som generalene og politikerne som bidro til å utvikle strategier og doktriner.

Det er også små historier om de som bemannet disse dødsmaskinene.  Historier om jernplater på setet, så en ikke skulle få luftvernskyts opp der solen ikke skinner, om klaustrofobiske krypganger, iskalde fly uten trykkabin og mangel på toalett ombord.

Det er altså ikke glemt at mannskapene på bombeflyene hadde det tøft, og svært mange liv gikk tapt:

«Forventet levetid for britiske bombeflymannskaper i 1944 var seks uker. Aller verst ut kom haleskytterne, som i gjennomsnitt var drept etter fire tokt, rundt regnet til mellom én og to uker pluss minus, avhengig av været.»

Boka er tilegnet «Shadi Omar Kataf, post mortem». I beskrivelsen av det siste flyet i boka (Tupolev Tu-160), får vi foklaringen.  Shadi var «mannen i våtdrakten», den unge syriske mannen som drev i land på Lista i 2015 etter å ha omkommet etter et forsøk på å svømme over den engelske kanal. Det var nemlig Bjørn Berge som, kun identifisert som «den eldre arkitekten», var den som fant liket.  Shadi hadde flyktet fra Syriakrigen, en krig der nettopp russiske Tu-160 ble brukt aktivt i bombeangrep mot områder der det lokale regimet hadde mistet kontrollen.

For det er Berges mesterstykke.  Han klarer både å få frem den barnslige entusiasmen for disse fantastiske maskinene og våghalsene som er deres mannskap, samtidig som han får frem at de til syvende og sist er krigsmaskineri hvis eneste reelle oppgave er å regne død og fordervelse over fiendenes byer og befolkning.

Jeg håper Berge ikke lar seg stoppe av at Kulturrådet av en eller annen grunn ikke synes bøkene fortjener plass på norske bibliotek. Den første boken ble jo en salgssuksess både i Norge og utenlands, jeg vil tro denne får samme skjebne.  For  jeg vet ikke hva temaet for hans neste bok vil bli, men jeg er rimelig sikker på at den blir lesverdig!

Bilder:
Omslag ©
Spartacus forlag/ Fair use