Ut på tur: Bodø – Norges Luftfartsmuseum del 1 – Det sivile


Etter besøket hos Widerøe bar det videre til Norges Luftfartsmuseum som i disse dager fylle 25 år. Jeg husker fortsatt all diskusjonen da det ble bestemt å flytte Forsvarsmuseets samlinger fra Gardermoen til Bodø.  Det visste seg jo etterhvert at noen av objektene var for skrøpelige til å flyttes, mens andre hadde ulike beskrankinger satt av giverne, så resultatet ble jo at Forsvarets Flysamling Gardermoen fortsatt eksisterer, men Luftfartsmuseet har en del godbiter du ikke finner andre steder og er dermed vel verd et besøk.

Samlingen er delt i en sivil og en militær del, og en ting museet skal ha all mulig skryt for er de informative og utfyllende databladene flyene er utstyrt med. Mange museer har noe å lære her!

Vi begynte i den sivile delen,  som etter en innledende utstilling om flygingens spede barndom, også her til lands, med varmluftsballonger og glade amatører, i stor grad følger linjene til kommersiell flyging.

En av de første flyene i så måte er en replika av en I.V.L Sääski II “Måsen”. Dette flyet brukte Gidsken Jakobsen i sin kommersielle flyging. Hun kom fra Narvil og da hun tok flysertfikat som 20 åring ble hun Norges andre kvinnelige flyger. Hun regnes som en av de viktigste pionerene innen norsk luftfart.

«Måsen» var Gidskens første fly, som hun kjøpte i 1929, om med det stiftet flyselskapet Nord-Norges Aero, som operererte frem til 1936. Flyet er av finsk fabrikat. Flyfabrikken Osakeyhtiö Sääski ble etablert i 1928 for å utvikle og produsere det lette sports- og skoleflyet Sääski. Etter at det første flyet var gjort ferdig av et innleid verksted, ble produksjonen flyttet til den finske stats flyfabrikk, I.V.L. Produksjonen av Sääski-fly var et krisetiltak for å holde folk i arbeid for det finske flyvåpenet var i praksis I.V.L.s eneste kunde, og flytypen ble ikke noen stor eksportsuksess. Det hadde derimot den fordelen at det kunne utstyres med ski i stedet for hjul, noe som må ha appelert til Gidsken.

Et fly som dominerer den sivile salen er en Tante Ju: Junkers Ju 52/3m «Najaden» fra DNL (Det Norske Luftfartselskap). Denne tyske maskinen kjenner mange kanskje best som militært transportfly, men det ble opprinnelig utviklet som en sivil maskin. Luftwaffe ble først reetablert i 1935, da Ju 52 alt hadde vært i produksjon i fem år.

Det utstilte flyet er ikke en replika, men av DNLs flåte av Junkers Ju 52 er i dag kun «Falken» igjen. Den eies av Lufthansa og flyr fortsatt, registrert D-AQUI. Museets Junkers Ju 52 er opprinnelig et portugisisk militærfly. Det er restaurert i Bodø og gitt samme merking og utseende som «Najaden».

En annen raring er Norges, ja verdens eneste bevarte Hønningstad C5 Polar.  Forståelig siden det kun ble produsert et eneste eksemplar av dette norske flyet. Påbegynt i 1939, var flyet tegnet av ingeniør Birger Hønningstadetter spesifikasjoner fra Widerøes Flyveselskap. Flyet var et lite høyvinget fly spesielt beregnet for ambulanseoppdrag i grisgrendte strøk av Norge og hadde mulighet for å transportere to sykebårer. Det kunne utstyres med både hjul, ski og flottører som understell. Men på grunn av krigen måtte arbeidet stilles i bero i 1940 og det ble ført gjenopptatt i 1947. Da det omsider ble registrert som LN-11 i 1948 ble det grundig utprøvd av  Widerøes testpilot Kaare Friis-Baastad Flyet høstet mange lovord, og da det ble satt inn i transport- og ambulanseoppdrag, ble det karakterisert som ideelt for norsk forhold. Men da Norge gikk inn i NATO samme år og mottok våpenhjelp i form av Noorduyn Norseman, forsvant grunnlaget for en serieproduksjon.

Blant andre utstilte fly er en Fokker F28 1000 Fellowship «Olav Kyrre» fra Braathens S.A.F.E. og selvsagt en De Havilland Canada DHC-6-200 Twin Otter fra Widerøe.  Dessverre gjør museets utforming det ikke så lett å ta gode bilder, både på grunn av lyssetting og rett og slett fordi det virker litt «trangt». Mange av de utstilte flyene både her og i den militære delen hadde hatt godt av litt mer luft.

Utstillingen tar ellers for seg både fremveksten av turisme, flysport og ikke minst forretningsreiser, og  hvordan det fra 1.april 1994 ble det åpnet for konkurranse i innenlands luftfart. Det ga grobunn for at flyreiser gikk fra noe eksklusivt folk flest forbandt med pakkereiser til Syden, eller forretningsmenn med stresskoffert, til noe dagligdags, omtrent like spennende som å ta bussen. Vi skal være glad for at det ble slik i vårt langstrakte land, og i dag er vi blant de mest luftige nasjoner i Europa!

Del 2 – Det militære, kommer etterhvert!