En av fordelene med å bo mye nærmere opphavet er at man kan utvide ferien litt på et vis. Så forrige helg tok vi turen til Holmsbu, etter å ha droppet den turen i selve sommerferien.
Holmsbu er et lite tettsted i Hurum kommune. Best kjent er det for at maleren Henrik Sørensen (1882–1962) sammen med sine kunstnervenner Thorvald Erichsen (1868-1939) og Oluf Wold-Torne (1867-1919) utgjorde han kunstnerkollektivet Holmsbumalerne. Det var Wold-Thorne og Erichsen som «oppdaget» Holmsbu i 1911, og så stedets potensial. Sørensen kom første gang til stedet i 1913, og oppholdt seg siden årvisst her inntil sin død, med to års unntak.
I 1919 leide Sørensen seg inn i skipperhuset «Støa» ved sjøkanten i Holmsbu. Ti år senere kjøpte han huset, og han kjøpte også fem eldre stuer og løer, som han fikk flyttet opp i lia.
Her lå også hans «elskede ek». Det store eiketreet er i dag fredet.
Museet Holmsbu billedgalleri ble etablert i 1963 da Sørensens sønn Sven Oluf Sørensen gav en større gave bestående av Sørensens bilder, i tillegg til en del andre kunstobjekt maleren hadde samlet. Museumsbygningen ble tegnet av arkitekt Bjart Mohr og sto ferdig i 1973. Bygningen fikk i 1983 Houens fonds diplom.
Riksantivarens beskrivelse av museet er egentlig veldig dekkende:
Galleriet ligger i en vestvendt skråning ned mot Drammensfjorden. Området er skogkledd med overvekt av grantrær rundt selve bygningen. En sti fører fra parkeringsplassen opp til galleriet som fremtrer som en lukket borg ved enden av stien. Bygningen fremstår med bratte og lukkede granittvegger som nærmest er vokst ut av fjellveggene rundt. Granitten er hugget ut av den kløfta bygningen ligger i. Bygningen er L-formet og består av 4 kuber som følger nivåforskjellene i terrenget. Takene er flate med lyskupler. Den eneste åpningen i adkomstfasaden er inngangsdøra.
Lenge var samlingen eid av Hurum kommune, men i dag er det organisert som en stiftelse.
Den ene veggen i museet er et vindu ut til «Trollura i Jahrskogen»(1933) som Sørensen malte flere versjoner av.
Han lekte seg ofte med å male de samme motivet i ulike variasjoner. Som trioen «Het dag på Jahren» (1943), «Bortover jordene på Jahren» (1943) og «Augusutsol på Jahren» (1946)
Andre kjente malerier av Sørensen galleriet viser er «Tone Veli venter»(1928) og «Inferno» (1924-25) sistnevnte maleri utlånt av Nasjonalgalleriet.
Sørensen var også tidlig ute med å male krigens gru, som i «Ærens mark» (1931). Det bryter med den mer naturalistiske krigskunstner-stilen fra første verdenskrig og tidligere, og peker heller frem mot verk som Picassos «Guernica»(1937.
Som sagt er også Thorvald Erichsen og Oluf Wold-Torne utstilt, her representert ved Erichsens «Gudrun i Hengekøya» (1916). Påvirkningen fra fransk post-impresjonisme er påtagelig.
Jeg runder av med et av Sørensens senere verker «Politikeren»(1961)
Bildet øverst i artikkelen er også av Sørensen «Marianne hører Chopin» (1951) ser jo nesten ser ut som en moderne plakat, veldig stilig!
Det er et galleri litt utenfor allfarvei, men det er verd en road-trip!
Polar Coordinate 