Sommerferien 2019: Southern Actor


I fjor var vi en tur på hvalfangstmuseet i Sandefjord. Det var en usedvanlig varm dag, og det endte med at vi ikke besøkte museumsbåten til museet DS/Hvb Southern Actor. Vi bestemte oss da for å utsette det til neste år, altså i år. Som sagt så gjort!

DS Southern Actor ble bygget  i 1950 for hvalfangstselskapet Sevilla Whaling Co Ltd., og opprinnelig disponert av det skotske selskapet Chr. Salvesen & Co, et rederi som stort sett opererte skipene sine med norske mannskap.

Under 2. verdenskrig var verdens hvalfangstflåte blitt kraftig redusert, mange skip hadde blitt ombygget til ulike militære formål, som patruljebåter, minesveipere og lignende, eller hadde forfalt opplag, eller var blitt umoderne. Southern Actor er en typisk etterkrigshvalbåt, representativ perioden 1945-1955. Chr. Salvesens rederi hadde i denne perioden to flytende hvalkokerier i Sørishavet, i tillegg til landstasjonen Leith Harbour på Sør-Georgia.

Hvalbåten fanget hovedsakelig for denne landstasjonen, som var den største av de 7 hvalstasjonene på Sør-Georgia. Selv om stasjonen var operativ frem til 1965, ble Southern Actor sendt i opplag i 1962 i Melsomvik.  I 1964 ble hun solgt til E. Aarseth & Co i Ålesund og døpt om til Polarbris 8. I perioden 1964-1975 fanget hun for landstasjonen i Tromsø på Skjelnan.

Industria Ballenera SA i Vigo, Spania ble neste eier. Under navnet Ibsa Uno ble hun senket av miljøterroristene til Paul Watson i 1981. Skipet ble hevet, og under navnet Itaxa III fortsatte skipet i spansk eie.

I 1989 ble hun så kjøpt av Hvalfangstmuseet og en seks år lang restaurering påbegynt.  Alt i 1975 hadde det blitt ytret ønske om at det måtte bevares en hvalbåt som del av museet, og dette var den best bevarte. Restaureringen har tilbakedatert hvalbåten til hvordan den så ut på 50-tallet, og den bærer når fargene til Chr. Salvesens rederi.

Vel verd et besøk om du er i Sandefjord på sommerstid og har en liten time å slå i hjel. Norsk hvalfangst var en enormt viktig inntektskilde for landet vårt, og hvem vet, om 50 år er det kanskje en supplybåt  eller rigg fra Nordsjøen som ligger som museums-minne over en svunnen gullalder.