Sommerferien 2019: Vikingskipshuset og Norsk Folkemuseum


2. august kunne jeg endelig stemple ut til to uker velfortjent ferie. Selv om det er ferie er det ingen unnskyldning for å ligge på latsiden. Den 3. august var det derfor å møte resten av familien for å besøke to av Norges best besøkte turistattraksjoner. Begge ligger på Bygdø, et velvoksent spydkast fra hverandre.  Jeg snakker selvsagt om Vikingskiphuset, og Norsk Folkemuseum.

Jeg har naturligvis vært begge steder før, men det begynner å bli noen decennier siden det var skole-ekskursjoner eller turer med besteforeldre som fylte dagene.

Vi begynte med Vikingskipshuset.  Tidligere i sommer ropte Riksantikvaren varsku over tingens tilstand, så det er best å få sett dem mens de fortsatt henger sammen. Nå skal det sies at de to restaurerte skipene, fra Oseberg og Gokstad er barn av sin tid.  Da Gokstadskipet be gravet ut i 1880-årene og Osebergskipet ditto rundt århundreskiftet, ble det iverksatt en full restaurering til så nær original tilstand som mulig.  I våre dager hadde vi nok heller bevart skipsfunnene slik de var, og heller bygget rene replikaer basert på dimensjonene og funnene.

Men det at dette faktisk er skip som pløyde sjøen for 1000 år siden før de gjorde sin siste reis mot etterlivet, er jo det som gjør de så fortryllende og suger til seg turister fra fjern og nær.

Etter Vikingskipene gikk turen til ett av Europas største friluftsmuseer: Norsk Folkemuseum. Forløperen til museet, Kong Oscar IIs Samling, ble etablert i 1881, og regnes som verdens første friluftsmuseum. Denne samlingen, med stavkirken fra Gol som juvelen i kronen, er i dag del av museet.

Her er det samlet inn bygninger fra hele Norge.  Stort sett fra etter reformasjonen (1537 CE), men med noen eldre bygg. Deriblant verdens eldste bevarte bolighus i tre, fra 1200-tallet.

Museet samler bygningene geografisk, og det er kun en kort spasertur fra Hallingdalen anno 1700 til etterkrigstidens nyreisningsbygg fra Finnmark.

De eldre stabburene, stovene og uppstugguene gir mange indikasjoner på at min teori om at folk i gamle dager var bittesmå!

Det er naturligvis ikke kun landsbygda som er bevart. Det er også en en egen gamleby, med bygninger stort sett hentet fra Oslo.

En av de mest interessante objektene her er den såkalte «OBOS-gården». Wessels gate 15 ble oppført på Meyerløkka i Oslo i 1865. Gården ble revet i 1999, sto ferdig gjenoppført i «Gamlebyen» på Norsk Folkemuseum i 2001, og var ferdig innredet 2009.  Gården inneholder syv leiligheter og en hybel, alt i alt åtte «hjem», i tillegg til et Vinmonopol (anno 1970) i førsteetasje. Disse er gjenskapt i ulike tidsperioder, noen basert på ekte hjem som eksisterte i gården, andre som tidstypiske boliger. Sammen viser de hvordan folk i Oslo kunne bo fra slutten av 1800-tallet og fram til begynnelsen av 2000-tallet. Gården er med rette blant hovedattraksjonene på museet.

I tillegg til bygningene med tilhørende utstillinger er det også flere andre samlinger og utstillinger som presenteres på museet. Etter nærmere fire timers trasking ble det en mer overfladisk runde på disse.

Det er en overflod av nasjonalromantikk, og det kreves gode spasersko for å gjøre rett på museet, som du lett kan bruke 3-5 timer på om du er ivrig. Samtidig er det sjarmerende hvordan de ulike bygningene er bevart for ettertiden, enten det er pittoreske bygårder fra 1600-tallet, eller en tjærebredd bu fra dalstroka innafor. De sier noe om Norges nære og fjerne fortid, og uten den er det vanskelig å se for seg en fremtid.

Det er synd om det bare er utenlandske turister som får med seg disse to museene, så hvorfor ikke leke turist i eget land, og lære Norge å kjenne via de vi er aller mest glad i å vise frem!