Tilløp til hjemlengsel – Spider-Man: Far from home


Etter tilsammen 6 timer med Thanos og dommedag var det nabolagets vennlige edderkopp som fikk æren av å runde av «fase 3» av Marvels Studios film-univers.

Spider-Man filmene er jo en samproduksjon mellom Marvel Studios og Sony som sitter på lisensen til Spider-Man på film. Den avtalen burde Sony være takknemlig for, siden alt Marvel Studios blir til gull, og denne filmen er intet unntak.

Peter sliter med motivasjonen etter Tony Stark død, og føler seg slett ikke klar for å gå i ringen som superhelt. I stedet nekter han ta i mot Nick Furys oppringinger, sniker seg unna Happy Hogan, og ser kun frem til klasseturen til Europa. Ikke minst siden han planlegger å fortelle MJ akkurat hva han føler for henne.

Ikke tro at fordi dette er en film som Marvel ikke har 100% under eget tak befinner den seg i utkanten av MCU. Neida, tvert i mot, her refereres det stadig til etterdønningene av «knipset» til Thanos.  Eller som vi lærer at det omtales her:»Blippet».

Tante May jobber i en organisasjon som hjelper alle de som ble hjemløse etter at de forsvant,  en av Peters lærere nevner i forbifarten at han eks-kone benyttet anledningen til å feike sin egen død, og i klassen til Peter har gjengen fra sist blitt «tatt igjen» av Brad som var fem år yngre før.

Uheldigvis for Peter som er Nick Fury en mann som ikke tar et nei for et nei. Shield er ikke hva det en gang var med Fury har i det minste Maria Hill ved sin side igjen. (Yey for Cobie Smulders!)  Jorden er i fare, og pr nå er det eneste super-våpenet i arsenalet hans den mystiske Quentin Beck. Som Fury sier til Peter:  Han kommer fra Jorden,  bare ikke din jord. Beck, som etterhvert får navnet Mysterio av italiensk fjernsyn, er mesterlig spilt av Jake Gyllenhaal. Han stortrives tydeligvis i rollen.

Jeg skal ikke avsløre særlig mye mer av plottet, som bringer våre venner over store deler av Europa.  Men om du har lest en del av tegneseriene om Spider-Man så kommer nok ikke det store plot-twistet som en kjempeoveraskelse. (Da må du i stedet vente på scenene under og etter rulleteksten!)

Ikke at det gjør noe. Dette er den beste Spider-Man filmen hittil.  Den er sjarmerende, ungdommelig og munnrapp, akkurat som hovedpersonen selv. Tom Holland er et funn som Peter Parker, og resten av ungdommene er akkurat så karikert som de bør være.

Dette er den første MCU-filmen uten en cameo fra Stan Lee. Til gjengjeld er filmen dedikert til Lee og mannen som sammen med ham skapte Spider-Man: Steve Ditko.  En av sekvensene underveis er som å se Ditkos tegnestil komme til live, fantastisk godt gjennomført!

Etter den følelsesmessige berg og dalbanen Avengers: Infinty War og Avengers: Endgame tok oss med på, er denne filmen et velkomment pusterom før det braker løs med fase 4.  Det er opptil flere små detaljer underveis som peker fremover!  Se dessuten om du fanger opp alle frempekene mot siste scenen etter rulleteksten. Kanskje ikke så lett om du ikke er en ekstremt observant Marvel-fan som har sett alle filmene noen ganger hver?

Filmen er i hvert fall en hit med publikum, akkurat som hos kritikere, dro i land en «A» på CinemaScore fra publikum på åpningsdagen og sitter nå med en 8.1/10-vurdering fra IMDBs brukere.