H#1:AD 223 – WWE Live i Oslo


Opprinnelig hadde WWE planlagt å legge den nordlige grenen av Europa-turnéen sin innom Norge for første gang i oktober i fjor.  Men så kom det en arabisk sheik og viftet med sjekkhefte.  Resultatet var at WWEs første besøk på våre breddegrader ble forskjøvet fra oktober i fjor til 12. mai i år.

I mellomtiden har jeg fått ny stilling i Oslo og flyttet fra Trondheim, men dessverre var det fortsatt et par uker til jeg skulle overta leiligheten. Løsningen var selvsagt å finne et hotell for natten for å slippe en snartur nedom Horten for å sove noen timer.

Hva var det så WWE kunne by på?

Dette var i utgangspunktet SmackDown-teamet som var på tur, og de hadde besøkt Helsinki og Stockholm før de om hit.  Etter det jeg kan se var det stort var det samme showet de satte opp i alle tre byene. Men dette er jo live, så noe tilpasninger etter publikum må du regne med.

Åpningen var en mix-gender match mellom R-Truth & Carmella, mot Andrade & Zeline Vega. Et smart valg, siden Truth er en ringerev, og han og Carmella fikk fort brutt isen med publikum. Oslo Spektrum var godt besøkt denne kvelden, og frykten for at trauste nordmenn skulle sitte stille som tilskuere ble fort gjort til skamme!

De tok seg god tid, og melket publikum for reaksjoner, men til slutt vant som seg hør og bør i en åpningskamp «de gode», Truth og Carmella. Ikke at de fikk juble lenge i fred. Lars Sullivan marsjerte til ringen, og angrep uten pardong. Overraskende nok var det det eneste vi fikk se av «monsteret fra NXT».

Kamp nummet to var Sami Zayn mot Xavier Woods. Zayn var mest opptatt av å baksnakke Norge – «Et vakkert land fyllt av stygge og utakknemlige mennesker», og å klage på dommeren for Woods bruk av trekkbasun, så Xavier benyttet sjansen til å tilsnike seg en rask seier.

Det ble annonsert en tittelkamp, for WWE United States Championship. Men utfordrer Matt Hardy ble overfalt på vei til ringen av mesteren, Samoa Joe. Joe grep mikrofonen og opplyste at den annonserte kampen dessverre var avlyst, da Hardy «på grunn av omstendigheter utenfor hans kontroll ikke var i stand til å wrestle».

Etter disse mellomspillene var det på tide men en skikkelig kamp igjen. Charlotte Flair var blant de jeg hadde håpet skulle komme til Norge, og hun skuffet ikke.  Etter å ha parert tilrop fra salen, om at hun slett ikke trengte noe tittelbelte (som hun nylig hadde mistet til Becky Lynch) for å være dronningen av WWE, sa hun at hun i kraft av sin stilling selv kunne velge motstander, og hun hadde valgt Naomi!

De fikk god tid til å vise seg frem, og kjøre de første virkelig imponerende spotene, med Charlottes Moonsault som kronen på verket. Hun vant, den første heel-seieren for kvelden.

Flere tittelkamper i vente:  Daniel Bryan&Rowan skulle forsvare sitt WWE Smackdown Tag Team Championship mot Rusev&Shinsuke Nakamura og The Usos i en Triple Treat. Normalt er jo mestrene her heel’er så det holder, men så er samtidig Rowan det nærmeste vi kommer en hjemmefavoritt. Norskamerikaneren var med på den første sesongen av realitykonkuransen «Alt for Norge» på TV Norge, og ganske raskt kom det taktfaste heiarop fra publikum: «Alt – For – Norge!»

Bryan er en ringerev, og ganske raskt utviklet kampen seg til å være de to i en tilnærmet face-rolle, mens Rusev bevisst smurte på litt ekstra heeling for å understreke skillet.  Usobrødrene hentet like godt to bokser med popcorn fra publikum på første rad og slo seg ned på ringkanten for å se på. Dette er jo styrken til erfarne wrestlere. De er ikke redd for å endre litt på manus når det passe seg sånn, og resultatet ble den mest underholdende kampen hele kvelden. Daniel Bryan er jo en levende legende innen wrestling, men han lot Rowan få kose seg som den mest populære stjernen for en kveld, og han fikk også æren av å ta hjem seieren.

View this post on Instagram

Thank you Norway 🇳🇴 #wweoslo #altfornorge

A post shared by ROWAN (@erickredbeard) on

Det var uansett utrolig å få se Bryan live, tre år etter han egentlig måtte legge opp på grunn av nakke og hodeskader.

Siste match før pause var IIconics som skulle forsvare WWE Smackdown Womens Tag Team Championship. Jeg like IIconics, men de klarte ikke helt å få over den verdensfjerne arrogansen som har gjort de som morsomme på TV.

Det hjalp kanskje ikke at motstanderne var teamet som i ettertid er døpt Kabuki Warriors: Asuka&Kairi Sane.  Hverken «Keiserinnen av morgendagen», eller «Piratprinsessen» er veldig stø i engelsk, og IIconics er australsk, med tilhørende aksent, så det virket som det lugget litt i kommunikasjonen innimellom. Det var nok det svakeste kampen på kortet. Jeg fikk luftet Asuka-T-skjorten min i det minste, selv om det ikke ble tittelbytte her heller.

Det var forresten litt skuffende at merch-bordet kun hadde t-skjorter opp i størrelse XL. Jeg var ike den eneste som tomhendt måtte innse at jeg får sette min litt til nettbutikker i stedet.

 

Nest siste kamp ut var den lovede kampen for WWE United States Championship. Matt Hardy insisterte på å få tittelkampen han var lovet. Samoa Joe var ikke særlig fornøyd med at planene hans om en rolig aften i Tigerstaden var forpurret. Han lot ikke sjansen til å bruke Hardy som tyggeleke en stund gå fra seg. Tvert i mot holdt han på å bli for seiersikker, men til slutt gjorde han kort prosess med en Coquita clutch.

Aftens main event var ment å være WWE Champion Kofi Kingston mot Kevin Owens. Men når Sami Zayn blandet seg inn ble Kofi tildelt seieren ved diskvalifikasjon, og en impromptu No-DQ tagteam match mellom Zayn&Owens og The New Day (ved Kofi Kingston og Xavier Woods) ble satt opp!

Det var stoler og bord, og Zayn klarte til og med å bringe litt blod, helt ufrivillig! A New Day tok seieren etter at Woods hadde sendte Owens gjennom campingbordet med fynd og klem så flisene føk, og det var virkelig et verdig punktum for kvelden.

WWE takket for seg og lovet at dette kanskje var første gang WWE var i Norge, men det var helt sikkert ikke siste gang. Det er et løfte jeg håper de holder, for det er virkelig noe helt annet å se det live, enn på TV-skjermen!

(Alle bilder ©2019 WWE)