Leselystig 29: Bombingen av Marineverftet på Horten


På tide å få skrevet litt om årets julegaver. Militærhistorie er spennende. Lokal militærhistorie er enda mer spennende!

Bombingen av Marineverftet på Horten

Jan Ingar Hansen
Ares Forlag AS – 2018 Skallestad (Bok 10 i serien Militærhistorisk bibliotek.)
ISBN: 978-82-92938-78-2- 240
 s. Innbundet – Norsk.
(Julegave )

De fleste minnes kanskje bombingen av Karljohansvern 23. februar 1945 fra skolens historietime som en av flere bombetokt mot det okkuperte Norge helt på tampen av krigen.

Denne boken tar for seg hele den tyske utviklingen av verftet i krigsårene.  Fra aprildagene i 1940 til de tyske krigsmakter kapitulerte i mai 1945.  Men som tittelen sier er det den skjebnesvangre bombingen på kvelden 23. februar det siste krigsåret.

En av de mange mytene omkring denne bombingen, som boken bruker en del tid på å diskutere, var at det var med den norske eksilregjeringens uttalte godkjennelse angrepet ble gjennomført.

Men forfatteren forklarer godt hvor lite påvirkning norske myndigheter hadde på den overordnede allierte strategien, hvor det å svekke mulighetene for et «Festung Norwegen» sto høyt på prioriteringslisten, når selv Tyskland ikke lenger var i stand til å forsvare seg.

At verftet på Horten også hadde vært en overordentlig viktig base for tyske ubåter, ubåter som de allierte ikke ville risikerte at kunne frakte ut nøkkelpersoner og materiell til Tysklands allierte, spilte sikkert også inn.

Boken er rikt illustrert, blant annet med de unike bildene unge Fritz Deberitz tok i dagene etter angrepet. Fritz hadde vært fenrik i luftartilleriet, men var demobilisert etter okkupasjonen. Men da han snakket tysk sørget tyskerne for at han ikke fikk returnere til stillingen sin som politimann i Oslo. I stedet fungerte som tolk for det kombinerte sivilie politi- og brannkorpset på Karljohansvern, som var ledet av hans far Carlo. Normalt sett ville det vært ekstremt farlig å innlate seg på å avfotograferer resultatene av et slik tokt. Men Fritz som siden 1943 hadde vært medlem av MilOrg hadde sin far som utkikk, og den ene gangen han ble tatt klarte han å bytte ut filmen i kamera.  Han sa han bare hadde brukt søkeren i kameraet for å se seg ut motiv han så skulle be om å få fotografere. Utrolig nok fikk han lov til dette av den lokale kommandanten, så lenge han ikke fotograferte noen skip ved havn!

Om du er interessert i norsk krigshistorie er boken absolutt å anbefale, særlig når forfatteren fordyper seg litt i hvordan allierte styrker plukket ut sine mål mot slutten av krigen, og hvordan samarbeidet (eller mangelen på sådan) var mellom de norske eksil-myndigheter og de allierte.

Bilder:
Omslag 
©Ares Forlag / Fair Use
Verftet brenner – arkivfoto via Forsvaretsmuseer.no/Marinemuseet