Catalina’en i Oljebyen


Consolidated PBY Catalina er en amerikansk flybåt, og senere et amfibisk fly, fra 1930-tallet og 1940-tallet produsert av Consolidated Aircraft. Det var en av de mest brukte sjøflyene i andre verdenskrig. Catalina’er tjenestegjorde i alle deler av USAs væpnede styrker, og i luftforsvar og marine i en rekke andre allierte nasjoner, deriblant Norge.

Under andre verdenskrig ble PBYer brukt i anti-ubåt krigføring, til patruljebombing, som konvoi-eskorte, som redningsfly, og til fraktoppdrag. PBY var det mest tallrike flyet av sitt slag, toatlt 3305 eksemplar ble bygget, de fleste i USA, men ca 600 i Canada, og 24 i Russland.  De siste aktive militære PBYene ble ikke pensjonert fra tjeneste før på 1980-tallet. I dag, over 80 år etter den første flyvningen, brukes flytypen som en vannbomber i brannslukkingsoperasjoner over hele verden.

De første «norske» Catalinaene var de som ble brukt av No. 330 (Norwegian) Squadron RAF fra Reykjavík i perioden 1942-43, og No. 333 (Norwegian) Squadron RAF fra Woodhaven i Skottland fra 1943 til krigens slutt.  Etter krigen ble begge skvadronen overført til det Norske luftforsvaret, og 333. skvadronen tok med seg Catalinaene sine. Etter krigen og frem til 1961 disponerte skvadronen 21 Catalinafly. Det var også sivile Catalinaer: Vingtor Luftveier anskaffet i 1946 to Catalina, Mk.IVb, og en canadisk Catalina var i flere år på 1970- og 1980-tallet fast stasjonert på Fornebu til bruk mot skogbranner.

Det er fortsatt en del restaurerte fly i flygedyktig stand, men det er også en flytype som er populært museumsobjekt, fordi det er så lett gjenkjennelig. Helt siden etableringen av flymuseet på Sola i 1984 hadde en Consolidated PBY-5A Catalina stått øverst på ønskelisten til museet. De var ikke alene. Også Forsvarets Museer var på slutten av 1980-tallet utkikk etter en Catalina. De hadde blant annet et dansk vrak i kikkerten, men innså at det ikke var et prosjekt de ville satse på. De tipset derfor Sola-museet.

Museet fikk raskt positivt svar fra den danske Flyvematerielkommandoen, og en ekspedisjon for å ta flyet i øyesyn ble organisert.

Flyet var opprinnelige bygget i 1942. Under andre verdenskrig hadde det vært operert av US Navy fra flere ulike baser på den amerikanske vestkysten. I 1949 endte flyet sin tjeneste, det ble preservert og lagret i ørkenen i Arizona frem til 1951 da det ble satt i stand og levert til det danske flyvåpenet under våpenhjelpavtalen. I dansk tjeneste ble flyet tildelt Eskadrille 721 med halenummeret L 857. Det var i begynnelsen stasjonert på Kastrup med Østersjøen som primært operasjonsområde. I 1956 ble flyet overført til den danske flystasjonen på Værløs før det påfølgende år ble stasjonert på Grønland Vest for å utføre forskjellige beredskapsoppgaver. Etter at flyet gjennomførte sin siste flygning 14. oktober 1967 ble det hensatt utendørs ved flystasjonen på Værløs. Her ble det plukket for deler og utsatt for en heller røff behandling. I 1982 hadde det blitt overdratt til en privatperson, men han hadde ikke oppfylt sine forpliktelser til det danske luftforsvaret, og flyet var dermed tilgjengelig. En besiktigelse avslørte av flyet var ekstremt medtatt, der det sto i en liten lund av trær som hadde vokst opp rundt det. Det var tydelig at det ville være en enorm oppgave å restaurere det.

Et år senere år senere ankom det på to semitrailere til Norge, etter at museets styre hadde kausjonert for et lån på 70.000,- for å kjøpe vraket og frakte det hjem.

Flyet ble strippet ned til metallet, og i løpet av 1990 fikk man tak i flere deler, blant annet to motorer og propeller via kontakter på Værløs flystasjon.  Heldig siden disse delene egentlig ikke inngikk i den opprinnelige avtalen. i 2000 begynte man å bli ferdig med de største oppgavene på selve flykroppen, og kunne begynne med vingene. Samtidig var det jobb med motorene.  De innså at de ikke hadde nok deksel i god nok stand, så løsningen ble å kle den ene motoren inn, mens den andre står uten deksel, med en mekanikker-figur på et autentisk stillas som «driver vedlikehold». Tirsdag 29. august 2017 ble fullføringen av den utvendige restaureringen markert på Flymuseet av museets Venneforening, med en formell seremoni de Catalinaen, og ikke minst dugnadsgjengen som har lagt ned tusenvis av timer i restaureringsjobben, litt velfortjent heder 28 år etter at flyet først kom til museet.

Du kan lese mer om restaureringen i denne artikkelen fra det Flyhistoriske museum Sola via Jærmuseet, der også bildene øverst er hentet fra.

Et så ikonisk fly er selvsagt produsert som byggesett i en rekke skalaer.  I 1:72 er det nok Academy sin serie med utgivelser som er best, selv om det opprinnelig settet stammer fra 1993. Alternativene er nemlig Airfix, hvis PBY-byggesettserie, (som også er solgt av MPC), så dagens lys i 1964! Revells utgivelse i 1:72, som også ble gitt ut av Matchbox, er ikke mye yngre, det stammer fra 1969.

Har du god plass er Monograms byggesett første gang utgitt i 1995 tilgjengelig fra Revell. Og eier du din egen hangar og kan i tillegg bruke over 7500 kr på et byggesett, har HpH models gitt ut en modell i skala 1:32!  Minicraft har gitt ut en modell i den langt hendigere skalaen 1:144. Og siden det er et fly som ofte opererte samme med marinestyrker har L’Arsenal utgitt et resin-byggesett i den mest populære skalaen for krigsskip 1:350.

I tillegg til en rekke byggesett av Catalina’er som nevnt over er det også en annen tilknytting til hobbyen. Den norske dekal-produsenten Vingtor har tatt navnet sitt etter et av de fire Catalinaene brukt av 333 skvadronen fra Woodhaven.

Bilder
«Avduking av Solamuseets Catalina 29. august 2017» Flyhistorisk museum Sola via Jærmuseet / Fair Use
«A PBY-6A Catalina drops a load of water from its bomb-bay doors» US Navy via Wikipedia / Public Domain
«Canadian Vickers PBV-1A Canso A at RIAT, England in 2009» Ukjent via Wikipedia / Public Domain