Jonas i haifiskens buk – The Meg


Noen ganger når filmer som sitter fast i «development hell» i årevis omsider blir laget, skjønner du hvorfor det tok tid. The Meg, som bygger på debutboka av Steve Alten: «MEG: A Novel of Deep Terror», har vært under planlegging siden 1996. Underveis har ulike regissører og skuespillere vært koblet til prosjektet, som opprinnelig ble skrinlagt av Disney for ikke å konkurrere med Deep Blue Sea som kom i 1999! Filmen har på norsk har fått tittelen «Megalodon», hedde det vært på 80-tallet hadde den vel hett «Hjelp vi er på fisketur» eller noe sånn.

Den har altså hatt en uventet fenomenal åpning i USA, og med mange kinesiske stjerner på rollelisten, og handlingen delvis satt i Kina er det ikke overraskende om den raker inn dollar på verdens største filmmarked heller.  Det er faktisk den beste åpningshelgen for en film med Jason Statham har spilt i, om vi ser bort fra Fast&Furious-serien.  Det var også den første filmen som ikke bygger på en franchise eller er en oppfølger til å nå førsteplass på amerikanske publikumslister i år. Spørsmålet er jo om den er noe bra? Filmen tar seg store friheter i forhold til boka, men den har jeg ikke lest, så om det gjør filmen bedre eller dårligere skal jeg ikke spekulere i.

Jason Statham har hovedrollen som dykkeren Jonas Taylor, en ekspert på undervannsredningsaksjoner. En handlekraftig om enn litt motvillig barsking, i stilen som Bruce Willis bygget sin karriere på. Innledningen av filmen viser hvordan en aksjon for å redde overlevende fra en sunket militærubåt går galt når «noe» angriper ubåten, og Taylor må etterlate to kamerater om borde for å redde restene av mannskapet.

Han trekker seg tilbake fra sjøen og drikker bort dagene i Thailand, når en forskningsubåt utenfor kysten av Kina, forulykker.  Ubåten skulle bevise av det man hittil har trodd var sjøbunnen i en dyphavsrenne bare er et lag med underkjølt vann, men nå er den strandet. Mac (Cliff Curtis) overbeviser Taylor er at han er den beste (les: eneste) muligheten å redde de tre forskerne: Taylors eks-kone Lori (Jessica McNamee), Toshi (Masi Oka) og The Wall (Ólafur Darri Ólafsson).

 

Ombord på forskningsstasjonen møter han forskningslederen Zhang (Winston Chao), hans datter Suyin (Li Bingbing) og barnebarn Meiying (Sophia Cai) og resten av mannskapet. Zhang er klassiske kravstor asiatisk  patriark, Suyin er den smarte vitenskapskvinnen som balanserer familieliv og karriere, fortsatt litt sår etter at ektemannen forlot henne til fordel for en pilatestrener fra Taiwan, mens Meiying bare er sjarmerende. «8-åringer hører alt».

Rainn Wilson spiller Morris, den velvillige milliardæren som betaler for gildet og om du har sett mye The Office krever det litt omstilling! Resten av gjengen på forskningsstasjonen er prisverdig mangslungent. Alt fra den australske tv-serie veteranene Robert Taylor som Dr. Heller til den kommende Batwoman Ruby Rose som IT-geniet Jaxx.  (Hun holdt forøvrig på å drukne under innspillingen, ingen har sagt det er lett å være skuespiller!)

Planen for å redde de strandede, og finne ut hva som angrep dem iverksettes.  Jeg vil ikke ikke fortelle mer, men heller si noen ord om haien.

Filmens antagonist har nemlig fint lite til felles med virkelighetens Carcharocles megalodon. Den populære oppfatningen er at megalodon var en oppskalert hvithai.  Men i virkeligheten vet vi men stor grad av sikkerhet at de ikke var nært i slekt. Haier etterlater lite fossilmateriale, siden skjelettene deres består av brusk, men vi har tenner, skikkelig store tenner.

De ligner, men de er ikke like, og i dag tror de fleste forskere at megalodon var mer kompakt og hadde en bredere snute enn hvithaien.  De største anslagene er at de kunne bli 64 fot, snaut 20 meter, med mer moderate anslag på rundt 30-50 fot, eller 10-14,5 meter. Fortsatt et stykke igjen til filmens 75 fot’er.

Uansett er det urettferdig å terpe på slike detaljer. Dette er en god gammel klassisk monsterfilm, og det er på det grunnlaget den må vurderes.  Om vi ser bort i fra et par galopperende plott-hull så takler den jobben ganske eksemplarisk.

 

Selv om historien er enkel har den tilstrekkelig med vendinger til at du får noen overraskelser. Og naturligvis er det mange små referanser til Jaws, alle haifilmers mor.

Ikke forvent at dette er et mesterverk eller en Oscarvinner, men for 2 timers adspredelse er den perfekt nå som badesesongen går mot slutten.

Bilder: 
Filmplakat & stillbilder ©2018 Warner Bros / Fair Use
Megalodontann sammenliknet med tenner fra hvithai via Wikipedia / CC BY-SA 3.0