Slottsfjellsmuseet


Vi leker ikke turist heller, så etter 2,5 timer på Haugar tok vi turen til det som før het Vestfold Fylkesmuseum, men nå heter Slottsfjellmuseet.

Selv om navnet har skiftet så er det en del som er ved det gamle, som kopien av framskuten på Osebergskipet.

Museet inneholder flere utstillinger, og vi tok ikke turen innom selve tårnet, eller Vestfoldtunet.

Jeg tok ikke noen bilder av utstillingen av Alt på ett brett, der 75 ulike gjenstander fra museets rikholdige magasiner er stilt ut.  Alt fra skolebøker fra 50-tallet og jakka til Vestfolds sterkeste mann, Store-Kristian fra Berg i Andebu til feltsengen grev Wedel-Jarlsberg brukte på Eidsvoll i 1814 og en utstoppet pingvin.  Utstillingen ble laget i forbindelse med 75 årsjubileet til museet i 2014.

Derimot måtte jeg ta noen bilder i hvalhallen.  Den, sammen med Utstillingen om Svend Foyn, mannen som la grunnlaget for moderne hvalfangst, er en naturlig del av fremstillingen av Vestfolds historie.

I Hvalhallen er det utstilt komplette skjeletter av en spermasett, en nebbhval, en spekkhogger, en finnhval og en vågehval, i tillegg til kronen på verket, skjelettet til en blåhval på 27 meter og 150 tonn.  Dette er det største komplette skjelettet av et samtidig dyr utstilt noe sted i verden. Denne hvalen ble skutt i 1901 ved Island, Finnhvalen ble tatt ved Mehamn på 1890-tallet og spemasetten ved Island i 1896. De fleste av disse er altså eldre enn hvalfangstmuseet i Sandefjord. Samlingen inneholder også kraniet til en seihval og en nordkaper, så alle de store hvalene som ble drevet fangst på er representert.

Det som er litt synd er at hvalhallen er såpass trang,  de store skjelettene hadde kommet bedre til sin rett på et større areal, men noe sier meg at etter snart 130 år så er det ikke mulige å flytte uten å risikere å skade dem.

En annen fløy av museet er dedikert til krigshistorie.  Både en fremstilling av 2. verdenskrig, med særlig fokus på hendelser i Vestfold, men også med et blikk på hva som forårsaker moderne kriger, som totalitære ideologier.

Den andre utstillingen tar for seg borgerkrigstiden 1130-1240. En periode der maktkampen i Norge ikke sto noe tilbake for den i Westeros! Vi jobbet oss gjennom en imponerende rekke konger og kongsemner som på mer eller mindre sviktende grunnlag gjorde krav på tronen.  At de store fylkingene heller ikke ble enig om hvem som var den rettmessige kongen førte til mye ufred og en volatil periode. Selv om mange kanskje ikke husker så mye fra historietimene, så ringer vel «Baglere og Birkebeinere» noen bjeller!

Sist men ikke minst er det vikingtiden. To av de tre kjente vikingskipene på museet på Bygdøy stammer jo fra Vestfold:Osebergskipet i Sem (dagens Tønsberg) og Gokstadskipet i Sandar (dagens Sandefjord). Særlig Oseberg-utgravingen behandles grundig her. Men museet har sitt helt eget ekte vikingskip også.

Klåstadskipet ble funnet ved Kaupang i Larvik i 1893, men først gravd ut i 1970. I motsetning til Oseberg, Gokstad og Tuneskipet (fra Østfold) ble ikek det funnet i en gravhaug.  I stedet var det antagelig et fraktskip som forliste rundt år 990 på vei fra Grenlandsområdet med handelsvarer.  De fleste varene ble nok berget før vrakt ble dekket av mudder, for det eneste som er funnet av lasten er brynestener, noen koppeskår og rester av tauverk. Det var ca 21 meter langt og 4,8 meter bredt, bygget av eik, furu og bøk.

Men siden dette var et bruksskip og vesentlig nyere enn de tre på Bygdøy (Oseberg er fra ca 850 CE, de andre to rundt 900 CE) har det gitt viktig lærdom om skipsbyggerkunst og -utvikling i jernalderen.

Så om du skulle befinne deg i Tønsberg finnes det definitivt verre steder å slå ihjel en dag enn på Slottsfjellmuseet. Men velg gjerne en dag som er litt svalere enn 28º C om du har tenkt deg på Vestfoldtunet eller opp i tårnet.