Flydagen 2018 – del 2


Forrige søndag var jeg altså på Flydagen på Kjeller og som en kollega helt riktig bemerket, det var en grom dag for en flynerd. Samtidig var det Trondheim Rocks her i byen. Det fikk meg til å tenke. Egentlig er det nemlig mange likheter mellom flyshow og musikkfestivaler.

Flyene kan sammenliknes med band. Noen er lokale innslag med tilknytting til stedet, andre er «stjerner» som turnerer mellom de ulike showene, over hele Norge eller kanskje også utenlands. Og de opptrer i ulike sjangere, akkurat som band på en festival kan spille ulike musikktyper.

Personlig har jeg jo en svakhet for det som løselig omtales som «warbirds». Flytyper med en aktiv tjenestetid fra pluss/minus andre verdenskrig. For andre er kanskje de akrobatiske snittoppvisningene mest stas.  Eller de aller eldste flyene, fra mellomkrigstiden eller enda eldre. Folk gir de ulike opptredenen vekslende oppmerksomhet.  Innimellom må man kanskje en tur i køen til en food truck, besøke en vannstasjon eller ta en titt på en av salgsstandene.

Uansett, et godt flyshow har mye å by på, så her kommer noen flere bilder.

LN-KFT er det eldste norskproduserte flyet som fortsatt kan fly. Det er en DeHavilland DH.82 Tiger Moth bygget på lisens i Norge i 1935. Flyet bærer navnet «Rittmesteren», har beholdt sitt historiske nummer «189» og er malt i samme farger som da det var nytt. Flyet ble evakuert til Sverige 15 april 1940, og i Sverige ble det værende i mange år. Luftdyktighetsbevis utløp i 1956, og fra da og frem til 1997 sto hun lagret ulike steder.

Den 2. desember 1997 kom hun tilbake til Kjeller og en 8,5 år lang restaurering begynte, før hun atter kunne ta til vingene i august 2006.

Fire av Tiger Moth’ene som holder til på Kjeller, LN-KFT, LN-MAX, LN-ADC og LN-KAY, viste seg frem i formasjon. LN-MAX, som bærer nummer «127» men ellers ligner veldig på LN-KFT, ble bygget i England i 1941. LN-KFT har jeg omtalt over og de to sistnevnte skrev jeg om i del 1.

LN-TEX, en North American Harvard IIB/T-6G  Texan. Bygget i Amerika i 1944 men levert direkte til RAF. I dag er flyet malt i fargene til norske Harvard’er slik de så ut rett etter krigen.

LN-INA og LN-ESS er to fly av typen CASA 1-131-E3B Jungmann første gang registrert i henholdsvis 1957 og 1958. Dette var en spanskprodusert utgave av Bücker Bü 131B Jungmann, et tysk skolefly introdusert i 1935.  Etter borgerkrigen fortsatt den spanske CASA- fabrikken produsjonen av ulike tyske flytyper som Heinkel He 111 og Messerschmitt Bf 109 med små variasjoner.  Disse spansk-tyske flyene er ofte et billigere alternativ å holde flygende enn originale tyske maskiner som er svært sjeldne og derfor kan være verd mange millioner.

Passende nok opptrer de to flyene i fargene til det spanske luftforsvaret, slik de så ut da de var nye.  LN-INA hadde en fortid som stasjonært museumsfly i England før hun kom til landet. Det spanske luftforsvaret brukte slike fly helt frem til 1984, og begge disse to ble antagelig produsert som del av den siste serien til CASA, i 1955-56.

«Yellow Sparrows» er et oppvisningsteam fra Luftforsvarets med base på Luftforsvarets flygerskole i Bardufoss, under 139 luftving. De flyr Saab MFI-15 Safari (Også kjent som Saab MFI-17 Supporter).  Et svensk skolefly som ble introduert i 1969, og kjøpt inn til Norge i 1981. I dag opererer Luftforsvaret 16 fly av denne typen, og fem av dem viste seg frem på Kjeller.  Om du synes F-35 piloter er tøffe skal du huske på at pilotene i disse flyene er de som lærer opp F-35 pilotene!

Mer formasjonsflyging: Nå med tre Piper L-4 Grasshopper: LN-RAP, LN-SAI og LN-MAV er alle malt i amerikanske farger med invasjonsstriper.  De to første er av 1944 årgang, men sistemann ble bygget i 1945.

Det er alltid litt stilig når flyene i en formasjon har matchende «antrekk».

Et lite detaljstudium av nesekunsten på LN-PFX, «Texas Belle».

Harvard’ene viste hva de er gode for i lufta også.

Jeg runder av denne gangen med et bilde av LN-DHC undervies i en loop. Dette er en DeHavilland Canada DHC-1 Chipmunk. Flyet ble introdusert som en erstatter for Tiger Moth’en som en grunnleggende skolefly. LN-DHC ble bygget i 1950 og bærer fortsatt samme farger som da hun tjenestegjorde i RAF.

Neste, og siste, del tar for seg showets «headlinere». Trondheim Rocks kunne kanskje skilte med Iron Maiden, men de lager på langt nær like rå lyd som en 12 sylindret Rolls Royce Merlin…