Kosmodag 7: Gamle synder og en slags oppsummering


Faste lesere, om jeg skulle ha det, lurer kanskje på hvor det ble av dag 6? Vel jeg hadde planlagt å se to filmer i går, men så ble det opplyst at det trykte programmet ikke stemte for filmen «Den Store Stygge Reven», og at det var en norskdubbet versjon som skulle vises.  Da sank interessen min for å se den ganske kraftig.  Og jeg gadd rett og slett ikke ta bussen frem og tilbake kun for å se den norske kortdokumentaren «Arven».  I stedet ble det husarbeid, handletur og middag fra bunnen av, før kvelden ble rundet av i godt selskap på en innflyttingsfest.  Eter hva jeg hørte i dag hadde det vært et salig kaos i går så det gjorde godt å ha en dag festivalfri. Jeg synes jeg har fått valuta for pengene og vel så det uansett i løpet av uken.

I dag var det dog en film jeg måtte få med meg, den ungarske svart-hvitt filmen 1945. Det høres ut som en «festivalfilm», men den er faktisk ganske publikumsvennlig. Den 12. august 1945 ankommer to ortodokse jøder togstasjonen i en liten ungarsk landsby. Samme dag skal sønnen til byens notar gifte seg. Men de to fremmede, som har med seg to store kasser, skaper skjebnesvangre ringvirkninger, i en by der mange har dårlig samvittighet.

Selv om Ungarn, som de fleste land i Mellom-Europa, hadde vært antisemittiske siden før krigen, var det først ved tyskernes invasjon i 1944 den store majoriteten av landets jøder, som frem til da hadde hatt, om ikke gode, så levelige forhold, ble samlet opp og sendt i dødsleirene.

Som så ofte før var det noe de andre innbyggerne kunne tjene gode penger på, ved å overta eiendommer og forretninger. Når så krigen var over var det mange som ikke så med blide øyne på at de nyvunnen rikdommene deres skulle leveres tilbake til de opprinnelige eierne, og mange hadde bokstavelig talt gått over lik for å sikre seg en bit av bytte. Alt dette betyr at den lille landsbyen sitter på en kruttønne, når de to tause mennene trasker gjennom byen mot sitt mål. Legg til spenningen mellom ungarerne og de russiske styrkene som fortsatt sto i landet, så skjønner man at det blir en tragedie. Selv i dag er jødeforfølgelsen et betent tema i Ungarn, og denne filmen er med på å forklare hvorfor.

En god film å avslutte årets festival med!

Med bare en filmomtale kan jeg benytte anledningen til en liten oppsummering av årets festival.

Selvsagt høre en personlig rangering av de fem beste filmene med, og i år ser den slik ut for mitt vedkommende:

  1. Death of Stalin – Mørk og morsom farse. Signert en regissør som vet å avkle maktstrukturer, og vise hvor latterlige de er.
  2. Wasted – The Story of Food Waste – En bunnsolid og velpolert dokumentar om et alvorlig tema. Masse informasjon presentert på en ryddig, interessant og ikke minst inspirerende måte.
  3. Utøya: 22 Juli – Erik Poppe har lagt de kanskje jævligste 72 minutter i norsk spillefilmhistorie, og gjør alle kritikere til skamme.
  4. The Night Sitter – Fordi alt kan ikke vær alvor, noen ganger må man bare omfavne nostalgisk skrekkfilm.
  5. Loving Vincent – En unik animasjonsfilm med en god historie i bunn.

Andre som ikke helt nådde opp men og var fordømt bra er The Lodgers – en skikkelig god gammeldags guffen spøkelseshistorie om incenst og familieforbannelser, og Trondheimsreisen som fint understreker hvorfor jeg liker arkivfilmer og gamle bilder.

Jeg tror de eneste skuffelsene var Jeg vet hvem du er og Grace Jones: Bloodlight and bami og selv de var slett ikke kalkuner på noen måte.

Når det gjelder lokalene er det bare å innrømme at Prinsen har flere gode saler enn Nova.  Det var selvsagt sikert og en fordel at man kunne vie hele lokalet til festivalen. Når det er sagt, på prinsen er du avhengig av kollektivtransport til og fra, i hvertfall om du som meg bor på rett side av Midtbyen. Det er heller ikke det samme utvalget av spisesteder, dagligvarebutikker eller for den del andre butikker å slå ihjel en litt lang pause mellom to filmer, i nærheten.

Årets festival hadde et vesentlig tynnere utvalg på dagtid enn før. For min del er ikke det noe stort problem, siden det medførte at man hadde tatt opp igjen tradisjonen med sene visninger.  Det er noe eget med å vre på skrekkfilm til over midnatt.  Siden jeg har en ettermiddagsjobb må jeg fortsatt ta fri, men det gjør det kanskje lettere for de som ikke har en like grei arbeidsgiver å få med seg mere av programmet.

Programmet som sådan var helt greit. Det var kanskje ikke like mange spennende asiatiske filmer som en del tidligere år, men alt i alt er jeg godt fornøyd. Tross alt er det grenser for hvor mye film du kan orke å fordøye, så så lenge det er 20-25 gode filmer som du er i målgruppen for, så er det nok.  Da sliper du også problemet med å velge bort filmer du egentlig vil få med deg for å få kabalen til å gå opp.

En ting jeg virkelig håper de endrer neste år er selve passet. Jeg skjønner at det må være mye billigere å trykke de på papp enn som plastkort, men da bør man investere i en lamineringsmaskin! Når det er sagt, muligheten for å bestille billettene via Filmweb synes jeg fungerte utmerket, og et var ikke noe problem å endre på programmet underveis heller. Det er nemlig alltid slik at man ikke bør være redd for å endre planer underveis. Tilbakemeldinger fra andre på festivalen kan bety at du oppdager små perler som ikke så videre spennende ut i programmet, eller du kan bli advart om filmer du trygt kan bytte ut, fordi de slett ikke var så bra som håpet. Sist men ikke minst: Som alltid er de frivillige blide og hjelpsomme som dagen er lang!

Ja, selvsagt er festivalpasset til Kosmorama 2019 alt kjøpt inn…

Kosmorama – Syv dager gjennomført, hvorav én fridag
18 filmer sett totalt
Språk hørt: Creole, Engelsk, Islandsk, Pseudo-Latin, Spansk, Fransk, Norsk, Kurdisk, Trøndersk, Japansk, Italiensk, Arabisk, Arameisk, Ungarsk.