Kosmodag 1: Geiteflaks, Vincent, islandske spøkelser og hekser i neon


Endelig var vårens vakreste eventyr her igjen, og det var tid for å innta kinosalen for en uke med film i alle former. Jeg bestemte meg for å få en solid start med fire filmer.

Aller først skulle vi til solfylte Karibien med Bad Lucky Goat.  Rita og Corn (kort for Cornelius) er et typisk søskenpar. De kan bare ikke unngå å kjekle, og har null respekt for den andres interesser. Foreldrene driver hotel på øya Port Paradis, og sender de to avgårde for å hente noen møbler i familiens pick-up.  Problemene starter når de i sin kjekling klarer å kjøre på en geit.

Ikke bare blir bilen skadet, det å drepe en geit må jo gi bad juju! Så de to legger i vei på en omstendelig dag for å skaffe penger til å fikse bilen, og samtidig ble kvitt juju’en.  På veien krysser deres veier slacke rastafarier, overtroiske gangstere og udugelige politifolk. Det merkes at de to unge hovedrolleinnehaverne ikke er veldig rutinert foran kamera, men det tar filmen igjen på sjarme og tonnevis med karibisk koloritt. Språket i filmen er karibisk kreol, så undertekstene kommer godt med! En finfin start på festivalen.

Neste film var den eneste visningen av den oscarnominerte Loving Vincent. En fortelling fremstilt i oljemaleri. Det kunne endt med en imponerende gimmick, men heldigvis har filmen en substansiell historie i bunn. Den unge Armand Roulin blir sendt for å levere et brev Vincent van Gogh skrev til sin bror Theo, men aldri fikk postlagt. Nå er Theo også død så Armand reiser til den siste byen Vincent bodde i, og mens han er der begynner han å nøste i hva som egentlig skjedde.  Hvordan kunne Vincent i løpet av noen få uker gå fra tilsynelatende stabil og lykkelig til suicidal?  Var det et selvmord, eller er det noen som skjuler noe?

Filmen blir også en form for «finn willy» lek.  Ikke bare for å kjenne igjen van Goghs kjente malerier som scener i filmen, de ulike skuespillerene som gir stemmer til karakterene, er også gjenkjennelig i maleriene. Veldig gjennomført, og absolutt en film du bør få med deg om du får sjansen!

Etter fargesprakende kunst, var det tid for islandsk tristesse i grått, brunt og svart. Jeg vet hvem du er bruker alle triksene for spøkelsesfilm-sjangeren.  Creepy små barn, triste fraflyttede småbruk, hovedpersoner i psykisk ubalanse og guffen pietisme. Filmen tar et litt overraskende grep mot slutten, som egentlig fungerer ganske bra,  men det blir samtidig litt som en tryllekunstner som avslører hvordan kaninen kom seg oppi hatten. Det hjelper heller ikke at filmen er omtrent rensket for sympatiske karakterer.

Heldigvis var det ikke døde islandske barn som skulle gi ettersmaken i dag.  Jeg hadde nemlig rundet av med The Night Sitter. En morsom liten indiehorror som er et kjærlighetsbrev til Dario Argento. Her er det plenty av neonlys, tåke og billig gore. Amber hadde en enkel plan: Lurer seg inn som barnevakt hos den velbemidlede «okkultisten» Ted, for å passe hans sønn Kevin, tømme huset for verdisaker sammen med et par skruppelløse bekjente, og så fordufte.

Så lett skal det ikke bli.  Ikke bare må hun passe Kevin, en innsluttet liten kar som ikke har reagert så bra på å miste moren sin, og nå tilbringer dagene på rommet sitt med å lage urovekkende tegninger, og nettene med mareritt.  Teds date for aftenen medbringer nemlig sin sønn av Pugsley-typen, Ronnie. Bedre blir det ikke av at det bor en neckbeard-nerd i nabogarasjen, og at hennes tafatte og innpåslitende forhenværende beau Martin dukker opp.  Ja også det faktum av guttungene klarer å vekke til live tre hekser som ble henrettet på oppfinnsomt vis for barnemord, og til nå har vært bundet i en magisk bok.

Dette er bloddryppende tull og tøys, og filmen leker seg med alle klisjeer fra billige 80-talls skrekkfilmer. Du vet den typen som havnet rett på VHS.  Det filmen skal ha for er at hovedrollene, Amber og Kevin, spilles av henholdsvis Elyse Dufour og Jack Champion, som faktisk har vært ute en vinternatt før. Det hjelper alltid slike uavhengige filmer som gjerne lages med mer entusiasme enn tung kompetanse bak kamera, hvis de foran vet sånn ca hva de driver med. Kanskje ikke en film for alle, men jeg storkoste meg!

Kosmorama  – 1 dag gjennomført
4 filmer sett
Språk: Creol, Engelsk, Islandsk, Pseudo-Latin