H#1:AD 218 – Royal Rumble 2018


 

Selv om jeg har fått den tradisjonelle vårforkjølelsen så måtte jeg få med meg wrestlingårets desiderte høydepunkt: Royal Rumble.  Så med rikelig med varm te, cognac, halspastiller og papirlommetørklær innen rekkevidde inntok jeg sofakroken.

Det var en litt pussig rekkefølge på kampene, og det gikk særlig ut over kampen om RAW-beltet,  men jeg tar de i kronologisk rekkefølge.

WWE-Championship: AJ Styles (c) vs. Sami Zayn & Kevin Ovens

Stipulasjonen var litt uklar, men det var altså slik at Skankster og Hogg måtte tagge in og ut som en vanlig tag-team.  Hadde de vunnet hadde de begge to blitt sam-mestere, noe som kunne ført til mange muligheter for nye retninger for bookingen på Smackdown. I stedet beholdt AJ beltet, fordi han er phenomenal, men som vi skal se litt senere, fordi det legges opp til en klassiker på Wrestlemania.

Naturligvis var det en litt Dusty Finish, siden feil mann tok pin’en.  Igjen ble altså de obsternasige heelene «lurt» av systemet, noe som gir dem mer bensin på bålet i sin vendetta mot ledelsen.  Et godt valg for åpningskamp.

Smackdown Tag-Team Championship: Usos (c) vs. «American Beta»

Når de legger opp til en «best av tre» kamp synes jeg det er flott at de ikke alltid følger formelen. Her var det et fyrverkeri av en match i 10-12 minutter  før første pin før den neste kommer bare noen minutter senere på en roll-up og dårlig kommunikasjon mellom Gable og Benjamin. Hadde wrestling vrt en ekte sport er det nettopp slike ting som vil skje fra tid til annen, og det er smart av bookerne å leke med formatet, slik at det ikke blir en ren seremoniell greie at begge lag tar hver sin pin før det egentlig blir en kamp av det.

Royal Rumble – Men

La meg først si at det var fremragende trolling av bookerne å la de fire siste i ringen være Shinsuke Nakamura, Finn Balor, Roman Reigns og John Cena.

Årets utgave var relativt lett på returer og legender, men Rey Mysterio gjorde opp for det. Han så ut til å være i sitt livs form, og om han signerer en ny kontrakt så er cruiserweight-divisjonen reddet.

Grepet med at Heath Slater ble banket opp gang på gang før han rakk å komme inn i kampen var fint, men det var ikke så morsomt at de hadde trengt å resirkulere det i kvinnens utgave, med Carmella. Sheamus var teknisk sett «med» men skadesituasjonen hans tilsier at han var rett mann  for en to sekunders «oups» plass. Balor var Iron-man med god margin, og hvis noen var i tvil om Rusevs publikumsappell burde publikum i Philadelphia ha oppklart det. Sist men ikke minst gjorde Andrade «Cien» Almas en svært god figur.

Alt i alt en solid Rumble, og Nakamura-Styles på Wrestlemania er en match fans har ønsket seg i mange, mange år.

Raw Tag-Team Championship: Jason Jordan & Seth Rollins (c) vs The Bar

Sheamus jobber fortsatt med skade. Det er et bevis på hvordan WWE har malt seg inn i et hjørne når det gjelder Tag-team divisjonen.  The Revival må bygges opp, Breezango, Heath Slater & Rhyno, og Ascension er rene jobbere og med Dean Ambrose og nå Jason Jordan skadet er det ingen igjen som kan holde tittelen. På tide å få AoP opp fra NXT, sørger for å forserer The Revival, og bestemme seg for å ta ett av jobberlagene mer seriøst.  Publikum var ganske kjørt etter Rumble-kampen, og det hjalp ikke akkurat kampen noe.

WWE Universal Heavyweight Championship: Brock Lesnar (c) vs. Braun Strowman vs. Kane

Strowman starter i litt for høyt tempo og gir Lesnar et kne i øret. Lesnar brøler at han skal sente tempoet og understreker irritasjonen med å levere en punch som fikk Strowman til å glemme både den store gangetabellen og personnummeret sitt.  Kane innser at han egentlig er en middelaldrene politikere, og holder seg klokelig unna de to mastodontene som legger litt ekstra krutt i hver spot.  Ok, alle visste at Kane kun var i denne kampen for å ta et pin.  Han gjør som han skal,  Lesnar beholder tittelen og Braun kan brøle at han fortsatt ikke er slått.  Skal vi gjette på et siste oppgjør på Wrestlemania og at Braun omsider får tittelen der?

Royal Rumble – Women

Dette var den historiske kampen så selvsagt ble den satt opp sist. Den store overraskelsen etter kampen spilte nok også inn.  La oss ført se hva jeg spådde på forhånd:

Jeg gjetter på at 4-5 fra NXT vil få sjansen til å vise seg, i tillegg til noen gamle legender og kanskje en og annen overraskelse.

Personlig gjetter jeg på gjesteopptredener fra Ember Moon, Kairi Sane, The Iconic Duo (Billie Kay & Peyton Royce), Abbey Laith og Shayna Baszler.  Iconic Duo som én deltaker, Abbey Laith har ikke offisielt vært på NXT-rosteren, og er minst like erfaren som en del av de som ble kalt opp før nyttår. Nikki Cross er også en mulighet.

Av returnerende legender dreier de heteste ryktene seg om Molly Holly og Michelle McCool,  men jeg håper selvsagt fortsatt også på Kaitlyn. Den overraskelsen alle forventer/frykter/håper er selvsagt Ronda Rousey.

Ok, la oss ta det siste først.  Ronda har signert en fulltids.kontrakt, men hun dukket opp etter kampen, ikke i den.  Til gjengjeld stilte hun i Rowdy Roddy Pipers gamle skinnjakke og med hans fonttype på T-skjorten.  Siden hun faktisk fins hans personlige velsignelse til å arve kallenavnet er det greit, og hun har behold kjenningsmelodien sin fra UFC. Noen sier at hun urettmessig stjal rampelyset, men jeg skjønner WWE.  Asuka er fortsatt ikke helt stø i engelsk,  dette var større enn en enkelt kamp, og WWE har aldri takket nei til massiv medieoppmerksomhet.

Hva så med kampen?  Vel den var utrolig bra.  WWE hadde på forhånd telegrafert at Asuka var en klar favoritt, og nettopp derfor var det en liten overraskelse at hun faktisk vant. På den andre siden, det er ikke uten grunn kommentatoren utbrøt «Game Over» når det var hennes tur til å entre ringen. Morgendagens keiserinne skal være uovervinnelig en stund til.  Takke være Ronda er det også ikke offentlig hvilken tittel hun sikter seg inn på.

Ellers var det en god del flere legender enn jeg kanskje hadde trodd. Trish Stratus var selvsagt en positiv overrakelse,  særlig når hun fikk sjansen til å møte Mickie James i ringen og vekke til live minnet om de episke feidene de to hadde. Michelle McCool viste at hun ikke har tapt seg, og var faktisk den som eliminerte flest (5).  Molly Holly så også i uforskammet god form ut.  Torrie Wilson var aldri noen stor wrestler, men hun gjorde seg ikke bort, ikke Jaqueline heller.  Lita var kanskje den som så mest rusten ut, men hun vant på sjarmen, med #TimesUp på drakten, og navnene til avdøde kvinnelige wrestlere på armen.  Beth Phoenix kan bare signere igjen med en gang om hun vil, og det var herlig å se Natalya atter en gang forråde henne, fordi Natalya ikke har noe godt i seg. Bella-tvillingene vet jeg nesten ikke om skal telle som legender eller ei. Brie har vel offisielt pensjonert seg, men Nikki kan fint finne på å komme tilbake om hun er frisk igjen og hun ikke skal lage noen små Cena’er med en gang.  Kelly Kelly botchet sin eneste spot, og var sånn sett akkurat slik vi husker henne: Ubrukelig i ringen. Vickie Guerrero fikk komedie-spotet.

Det var uflaks for Alicia Fox at hun brakk halebenet like før Rumbelen, for bortsett fra Paige som også er skadet var alle aktive kvinnelige wrestlere fra Raw og Smackdown med i kampen, unntatt de to mestrene.  Med såpass mange legender var det kun to NXT-talent: Ember Moon og Kairi Sane.  Begge hadde jeg sett på som åpenbare gjester.  Det er vel også de som er nærmest å bli kalt opp, det er tross alt ikke mer enn noen måneder siden 5 kvinner tok turen opp fra NXT til RAW og Smackdown, så at de holder litt igjen er kanskje ikke så rart.  Jeg hadde dog sett for meg at de ville debutere en eller to wrestlere som de har signert men ikke plassert i NXT ennå:  Abby Laith og Candice LeRae har begge så mye erfaring at de burde takle overgangen rett fra indysirkueset til WWEs hovedscene uten problem.

Jeg tror nok årets kvinnelige rumble bare litt preg av at det var et historisk øyeblikk, og neste år vil det antagelig bli litt annen miks av deltakere.  For det viktigste var at WWE tok steget og en gang for alle har solgt seg inn på av jentene er like verdifulle og viktige som gutta.  (Og i det jeg skriver dette hører jeg at de nå kommer til å kjøre en kvinnelig utgave av Elimination Chamber også.)

Hva synes du om årets Rumble?  Var det den beste siden 90-tallet?  Var det WWEs beste PPV på mange år?

Runder av med et klipp via WWEs Twitter der Strowman avslører for sin MMC-partner Alexa Bliss hemmeligheten med å velte biler: